Pølsegården ved Alba

Pølsegården ved Alba

Hva skjer når fem italienske bønder som alle klager på dårlig kjøttpris kommer sammen? De danner et felles samvirke for omsetning av eget lokalt kjøtt.

Vi er i Belvedere, rett sør for byen Alba i Nord-Italia. Alba er kjent for sin vin, matkultur og trøffelfestivaler. Hos gårdbrukerne Lauro og Mario Fia er det pølser som gjelder. Gården har 360 daa jord pluss litt vedskog. Inntil for 15 år siden var dette en typisk gård med korn og gris. Fortsatt er dette gårdens basis, men annerledes enn før.

I dag fôrer de fram, slakter og foredler cirka 500 griser. I tillegg driver de gårdsbutikk og overnattingsplasser for turister.

– Det startet egentlig med min bestefar. I vinterhalvåret var han gårdsslakter, og gikk fra gård til gård og slaktet griser, forteller Lauro.

– Som ferske gårdbrukere for 15 år siden synes vi prisen vi fikk for grisen i forhold til hva svinekjøttet kostet i butikken var altfor stor, forklarer Laura.

– Hvorfor ikke gjøre som bestefar, bare på en annerledes måte? tenkte Mario.

LOKALT SAMVIRKE

Samtidig var det andre bønder i nabolaget som tente på ideen.

– Fem av oss startet felles butikk, eller et salgssamvirke hvor vi gikk inn med 25 000 kroner i andelskapital, forklarer Mario. Disse fem bøndene hadde forskjellig produksjon med både storfe, høner, kaniner og gris. Slik utfylte de hverandres produkttilbud. Det er gjennom dette lokale salgs- og butikksamvirket at det aller meste av produktene fra gården nå selges.

Det lokale salgssamvirke har i dag 10 ansatte. De har også fått noen flere lokale gårder som medlemmer. Forretningsidéen er salg av lokal mat i nærområdet.

– Men vi har også mange kunder i Torino. Stedet her ligger ikke langt fra hovedfartsåren mellom Torino og Middelhavet. Det er derfor stor helge- og ferietrafikk forbi, forklarer Laura.

– Samvirkeselskapet drives slik at regnskapet går i null. Eventuelt overskudd plusses på kjøttpris til oss som medlemmer, forteller Mario. Kjøttprisen de oppnår er cirka 20 prosent høyere enn om de hadde brukt ordinære kanaler.

FÔRER MED URTEGRESS

Fia hadde opprinnelig kombinert besetning med gris, men har nå satt bort smågrisproduksjon og også det vi vil kalle slaktegrisproduksjon til en annen gårdbruker.

– Vi tar bare sluttfôringen de siste månedene her på gården, og grisen slaktes ikke før den nærmer seg 200 kilo i levende vekt. Da er den nesten ett år gammel, opplyser Mario. Han bruker fôr fra egen gård der bygg, mais og urtegress er hovedingrediensene.

– Urtegresset er en spesiell sortsblanding som gir ekstra smak på svinekjøttet. Vi har 150 daa slikt gras på gården, og selger også til en av de andre i samvirket, forteller Mario.

  17000 TIL VETERINÆR

Fia har siden starten for 15 år siden investert millionbeløp i et eget gårdslakteri og foredlingsanlegg. Slakting foregår normalt mandag, onsdag og fredag hver uke.

– Vi slakter mest i vinterhalvåret, og det vanlige er to til tre gris per gang, sier Mario. Ved slakting er en veterinær til stede for kontrollens skyld. Denne kontrollen koster Fia 17 000 årlig i norske kroner. Deretter modnes slaktet før nedskjæring og egen foredling starter.

– 70 prosent av det vi selger er pølser. Vi lager mange ulike pølsevarianter, forklarer Laura og viser oss kjølelageret hvor det henger pølser i metervis ned fra taket.

SOMMERTURISTER

Gården har i tillegg 14 sengeplasser for turister, pluss en liten campingplass og matsal med plass til 30.

– Turistsesongen varer fra mai til september. Dette er ei travel, men artig tid. Vi har to fast ansatte her, men en jobber kun med slakting og foredling, smiler Laura før hun betjener neste kjøttkunde. ”Filletto” til 10 euro per kilo pluss ei pølse som koster noe mer pakkes inn.