PMWS – hverdag for svenske svineprodusenter

PMWS – hverdag for svenske svineprodusenter

Som å bli rammet av pesten. Slik beskriver svenskene oppstandelsen da de første bruksbesetningene ble rammet av PMWS i 2004. I dag har mer enn 120 besetninger i Sverige fått sykdommen.

– Svenske svineprodusenter har respekt for PMWS, men de vet at den kan bekjempes, sier statsveterinær Per Wallgren ved det svenske Veterinærinstituttet.

Slaktesvinprodusent Ulf Sturesson på Öland fikk konstatert PMWS i desember 2005. Halvannet år tidligere hadde han fullført utbyggingen av svineproduksjonen til dagens 2300 slaktegrisplasser. Optimismen var på topp hos den ølandske bonden, som driver intensiv planteproduksjon på 4000 dekar med korn og flere spesialproduksjoner. Grisen, som i dag omsetter for drøyt seks millioner kroner, startet han med i 1998 fordi han trengte gjødsla og fordi han mente det var en fin måte å foredle kornet på.

Fordobla produksjonen

Resultatene var det ikke noe å si på, konstaterer Sturesson mens han titter i gamle oversikter over produksjonsresultat på gårdskontoret. Med en tilvekst på over 900 gram per dag og en dødelighet på 0,5 prosent lå han i tetskiktet i svensk svinekjøttproduksjon. Derfor bestemte han seg for å fordoble produksjonen i 2004. Utvidelsen førte til at han også kunne hente smågris hos én produsent i stedet for tre og dermed redusere smittepresset. De kjøpte til og med en egen traktortrukket, danskbygd, toetasjes trailer for transporten av smågrisene mellom de to gårdene.

Så gikk det noen måneder, griser begynte å skrante og mange fikk lungebetennelse. Dødeligheten økte og Ulf Sturesson begynte å ane uråd. Etter ytterligere noen måneder, på tampen av 2005, konkluderte obduksjoner med at PMWS i grisehuset var et faktum. I dag pendler dødeligheten mellom to og seks prosent.

– Den verst måneden døde 6,4 prosent av grisene. Det var i desember i fjor, forteller Ulf Sturesson oppgitt.

Kan bekjempes

Men ifølge Per Wallgren, professor i grisesykdommer, og statsveterinær ved Statens Veterinärmedicinska Anstalt (SVA), er du ikke dømt for evig om du har fått PMWS. Sykdommen kan bekjempes og den kan forsvinne.

– For de første besetningene som fikk sykdommen var det ikke moro. Det var som å bli rammet av pesten, forteller Wallgren.

Dette var i starten av 2004. Siden har situasjonen, slik Wallgren uttrykker det, normalisert seg. Folk har fått et naturlig forhold til sykdommen. Av Sveriges 123 besetninger med PMWS har 30 besetninger blitt friskmeldte.

– Tidligere førte utbrudd av PMWS til uro og katastrofelignende tilstander. I dag sier de som får sykdommen «ok, nå har vi også fått den», de spytter i nevene og setter i gang tiltak for å forbedre produksjonen. Den store skrekken er ikke der lenger, sier han.

Store gårder overrepresentert

Ifølge Per Wallgren er sykdomsutbruddene tydelig knyttet til størrelsen på besetningen. I besetninger som har mer enn 100 purker har 13 prosent fått PMWS. I besetninger som har mindre enn 50 purker er sykdomsutbruddene på to promille. Han forteller at alle besetninger som er rammet har ett eller annet form for problem med den daglige drifta, enten det er andre sykdommer som luftveis- eller diarésykdommer, de har managementproblemer, har for dårlige lokaler eller er i en utbyggingsfase.

– Dette er gode, men svært intensive besetninger, påpeker han.

Stor i Skåne

Nøyaktig to år etter at Kent Nilsson og Bengt Hellerström kjøpte den konkursrammede gården Videlund i Skåne i mars 2004, fikk de konstatert PMWS. Griser ble syke, veterinær ble koblet inn, griser ble obdusert og sykdommen konstatert.

– Vi hørte jo at flere og flere fikk det, så vi var vel nesten innstilt på at vi også skulle få det, sier Nilsson avslappet.

Han forteller at grisene begynte å skrante fem til seks uker etter avvenning. Sykdommen førte til at dødeligheten, som tidligere lå på halvannen til to prosent, steg til fire og fem prosent. Tilveksten ble også svekket, men noen tall på det har ikke Nilsson å by på.

– Vi har gamle og dårlige tilvekstfjøs så tilveksten er ikke særlig høy uansett, sier han.

Da de overtok gården og innlemmet den i Annelövsgrisen, som de to kompanjongene har drevet siden 2002, tømte de noen av bygningene og bomma igjen. Bygningene var for gamle og umoderne. Det opprinnelige purketallet på 1 300 ble redusert til dagens 950. Kent Nilsson forteller at om sommeren går det bedre i tilvekstavdelingene, grisene har det varmt og trives bedre.

– Men når det blir høst og vinter igjen, blir problemet større, påpeker han.

En tredjedel av de 22 000 slaktegrisene som fødes på gården fôrer de opp selv, resten selges til en annen gård. Noen problemer med PMWS i slaktesvinproduksjonen har de imidlertid ikke hatt.

Med sine 950 purker og en årlig omsetning på drøyt 15 millioner kroner er Annelövsgrisen en av Sveriges største svineproduksjonsbesetninger. Kent Nilsson synes det er logisk at det mest er store besetningene som rammes mest av PMWS.

– Der er det jo mer mennesker som rører seg og mer transporter, påpeker Nilsson, som ikke har noen teori om hvor smitten kommer fra.

Uklar smittevei

For smitteveiene i Sverige så vel som andre land er uklare. Hvorfor PMWS kom og hvordan den sprer seg er fortsatt i det blå. De første utbruddene kom i nettopp Skåne og fortsatt ligger nesten femti prosent av alle PMWS-rammede besetninger i Skåne. Siden har PMWS spredd seg nordover til Mälardalen, Värmland og Västerbotten.

Wallgren påpeker at Sverige ikke er så hardt rammet av følgene av PMWS som andre land, ettersom Sverige har en høy helsestatus.

I dag har svenskene full fokus på bekjempning. Wallgren sier at det handler om å forebygge. Rette feil i produksjonen enten det er å få orden på management eller se til å bli kvitt andre sykdommer.

– Der de har kommet til rette med dyreflyt og sykdommer, har de også kommet til rette med PMWS, sier Wallgren.

Han forteller at sykdomskampen over tid har endret karakter fra fokus bare på smågrisproduksjonen til også å følge opp tilvekst og dødelighet hos slaktegrisene.

Viktige tiltak er å ikke flytte griser bakover i systemet, og se til at de minste grisene i kullene får vokse seg til før gruppene blir levert rundt 25 kilo tunge til slaktesvinprodusenten. Strikte rutiner skal følges konsekvent, og besetninger med korte omløp får rådet å øke omløpstidene for å sikre at det er nok tid til vask og desinfeksjon mellom puljene. Besetninger med korte omløp er overrepresentert blant besetningene med PMWS.

Bygge ut eller ikke?

På Öland kjemper Ulf Sturesson på Öland mot effekten av viruset hver eneste dag. Tidligere forsøkte han alltid å øke fôrtildelingen når troene sto tomme. I dag gjør han tvert imot. Han reduserer fôrtildelingen med én gang han ser det blir stående fôr i troene. Ved å ikke presse grisene så hardt og være ekstra nøye med rutinene i fjøset håper han på å dempe effekten av smitten og minimalisere antallet utbrudd. Han har lært seg å ikke flytte lette griser bakover til yngre grupper og blande kull. Han har også installert en fuktspreder som tar bort støv og forbedrer miljøet hos grisene, og som desinfiserer huset mellom innsetta.

Ulf Sturesson innrømmer at lysten til å fortsette som slaktesvinprodusent ble dempet da produksjonen hans ble rammet av sykdommen. De tidligere planene om å bygge ut videre er foreløpig lagt på is.

I Skåne planlegger duoen Nilsson og Hellerström et nytt tilvekstfjøs som skal være innflyttingsklart i løpet av neste år. Da setter de kroken på dørene på fjøsa fra 1977, som er trekkfulle og der alle varmekabler i gulvene ikke er helt inntakt. Et nytt fjøs skal gi bedre miljø for tilvekstgrisene slik at de kan holde seg friskere. Like vel sier Kent Nilsson han ikke tror de blir kvitt PMWS.

– Den eneste måten å håndtere sykdommen på er å bli bedre og bedre, skape bedre forutsetninger for dyrene, sier han.

– Vi har hatt nysesyke og dysenteri tidligere, noe som ikke er uvanlig. Rett som det var ble det borte. Nå har vi PMWS. Noen besetninger har det, de blir fri det, men så poppet det opp igjen. Om tre år får vi sikkert noe annet og da kommer vi ikke til å synes at PMWS er noe å bekymre seg for, sier Kent Nilsson.