Publisert: 19.01.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Plukkslakt, eller alt inn og alt ut?

Skal man i en travel hverdag sette av tid og veie gris for plukkslakt? Eller skal man styre mot en fornuftig gjennomsnittsvekt og levere hele innsett samlet? Valg av utslaktingsstrategi har vært et tema både i Svin og Slaktegrisforum den siste tida.


Plukkslakt, eller alt inn og alt ut?

Skal man i en travel hverdag sette av tid og veie gris for plukkslakt? Eller skal man styre mot en fornuftig gjennomsnittsvekt og levere hele innsett samlet? Valg av utslaktingsstrategi har vært et tema både i Svin og Slaktegrisforum den siste tida.

For å belyse dette hentet vi inn slaktedata for et innsett fra en Nortura-produsent som kjørte bokstavelig talt alt inn / alt ut i 2011. Han satte inn litt over 700 gris og slaktet alle i løpet av tre dager etter en framfôringstid på snaut 14 uker. Tilvekst totalt var på moderate 913 gram/dag, fôrforbruk på 2,9 FEn/kg tilvekst, og kjøttprosenten havnet på 60,1. Nedgangen i kjøttprosent med økende slaktevekt var forholdsvis bratt og ble beregnet til -0,22 prosentpoeng per kg slaktevekt ut over 79 kg. Spredningen i slaktevekt var svært stor; fra 57 kg til 111 kg. Det ble levert hele 123 slaktegris over 90 kg slaktevekt.

Scenario med plukkslakt

Ut fra slaktedata for det samme innsettet lagde vi et scenario med plukkslakt over totalt fire uker. Vi satte som forutsetning at man fortsatt skulle ha fullt puljetillegg, det vil si 90 griser per pulje. Følgende forutsetninger ut over dette ble brukt: • Avregningspriser fra Nortura per 02.01.2012

• Gjennomsnittlig daglig tilvekst på 900 gram

• Nedgang i kjøttprosent på 0,22 prosentpoeng per kg økt slaktevekt over 79 kg

• Korrigert avregningspris for hvert enkelt slakt ut fra beregnet vekt og klassifisering

Med disse forutsetningene, og utslakting over fire uker, gikk gjennomsnittlig slaktevekt ned fra 81,9 kg til 78,6 kg sammenlignet med de faktiske dataene fra alt inn/alt ut-slaktingen, se tabell 1. Kjøttprosent gikk opp fra 60,1 til 60,9. Ved plukkslakt gikk samlet kjøttverdi ned med ca kr 10 000,- på grunn av lavere gjennomsnittlig slaktevekt. Økning i kjøttprosent og flere slakt med optimale vekter ved plukkslakting var dermed ikke nok til å kompensere for færre slaktede kilo kjøtt, se tabell 1.

Sparer fôr ved plukkslakt

Derimot oppnår man en betydelig innsparing i fôrkostnad ved plukkslakt. Dette vil være avhengig av fôrkostnad og marginalt fôrforbruk for de siste kiloene med tilvekst. Vi beregnet økningen i dekningsbidrag per gris ved plukkslakt ved varierende fôrkostnad og marginalt fôrforbruk, se tabell 2. Der har vi regnet på effekten av større kjøttinntekt ved alt inn/alt ut og korrigert for sparte fôrkostnader ved plukkslakting. Plukkslakt ga økt dekningsbidrag i intervallet 28-51 kr per gris, sammenlignet med alt inn/alt ut. For hele innsettet utgjorde dette økt dekningsbidrag på 19 000 – 35 000 kr. Man ser altså en betydelig økt inntjening ved plukkslakt sammenlignet med slakting alt inn/alt ut i dette tilfellet. Akkurat dette med marginalt fôrforbruk vil variere fra besetning til besetning. Det er rimelig å tro at besetninger med appetittfôring og høyt fôropptak vil ha høyere marginalt fôrforbruk enn besetninger som fôrer mer restriktivt. Nyere tall fra forsøkene til Felleskjøpet Fôrutvikling på Stamsædgården i perioden 2009-2011, viser at gris fôret med tørrfôr etter appetitt har et marginalt fôrforbruk på ca 3,5 FEn per kg tilvekst ved 120 kg levende vekt (Anne Stine Ekker, FKF, pers. medd.). Om lag samme marginale fôrforbruk ved 120 kg levendevekt rapporterte Hallgeir Sterten under «Gris i 2007», også basert på forsøk på Stamsædgården (Forsøk SL53, FKF, 2007). I disse forsøkene er det tynt med observasjoner på vekter høyere enn 120 kg. Man bør sannsynligvis ta høyde for et noe høyere marginalt fôrforbruk dersom gjennomsnittlig slaktevekt er vesentlig høyere enn 80 kg.

Hva med de gjenværende?

Det diskuteres stadig vekk hva effekten av plukkslakt er på de gjenværende grisenes produktivitet, adferd og rangorden. En enkel litteraturgjennomgang viser at plukkslakt har ingen eller minimal effekt på produktivitet målt som daglig tilvekst, fôropptak og fôrforbruk. Enkelte undersøkelser peker på at plukkslakting gir økt aggresjon blant de gjenværende grisene, men det er i overveiende grad ved bruk av intakte råner. Purker og kastrater viser ingen eller kun moderat økning i aggresjon. Flere av undersøkelsene viser lavere spredning i slaktevekter innen bingen ved plukkslakt. Dette er en naturlig konsekvens av plukkslakt, men som er viktig under norske forhold. Kort oppsummert er det ikke rapportert om negative effekter på produktivitet ved plukkslakt i den gjennomgåtte litteraturen. Så lenge tung gris i utgangspunktet har nødvendig fritt areal tilgjengelig, dvs > 1 m2, kan man heller ikke forvente positive effekter av plukkslakt på tilvekst eller fôrforbruk på de gjenværende grisene i bingen. Referanser oppgis på forespørsel.

Bedre lønnsomhet

Konklusjonen på denne gjennomgangen er at plukkslakt har vesentlig bedre lønnsomhet enn alt inn/alt ut. Den største lønnsomheten i dette eksempelet ligger i sparte fôrkostnader ved plukkslakt. Ei god plattformvekt er spart inn allerede på første innsettet. FEn/kg 2,50 2,75 3,00 3,5 +28 kr +32 kr +36 kr 4,0 +34 kr +39 kr +44 kr 4,5 +40 kr +45 kr +51 kr