Penger og purker

Høst. Det er litt godt når fargene kommer på trærne, det blir mørkt om kvelden og kaldt nok til at en kan fyre i ovnen. Innhøstinga er over og bondens lader er fulle. Det har vært en fantastisk høst for noen, veldig vanskelig for andre. Jeg håper virkelig kornmottakene har greid å sortere god og dårlig kornkvalitet. Det slår rett inn på kvaliteten videre i verdikjeden, og grisen trenger godt fôr for å prestere sitt ypperste. Vi betaler ”flesk” for kraftfôret. Prisene har steget mye denne høsten. Jeg er spent på regnestykkene som skal komme fra Budsjettnemda i november. Da får vi indikasjon på hva vi kan forvente i justeringsforhandlingene. Alt skal taes ut på pris. Det bør gi et påslag på målprisen fra nyttår. Det er bra for oss, og ei skikkelig utfordring for markedsaktørene som skal ta det ut i markedet!

Dyrevelferd er på agendaen for tiden. En ny forskrift for hold av svin er ute på høring. Den inneholder ingen store, radikale endringer, men etterlater for min del et spørsmål til ettertanke. Hva vil vi svineprodusenter når det gjelder oppstalling av diende purker? Det er ikke forslag om å endre regelverket nå, men det skal arbeides videre med dette spørsmålet. Jeg opplever for ofte et fokus på fordelene med fiksering. Jeg vet at enkelte purker kan være urolige, til og med aggressive. Eldre binger kan være trange for store purker. Bør vi ikke heller fokusere på fordelene ved å la henne være løs? I det minste bør bingestørrelse og innredning tilrettelegges for løse purker i fødebingen når en bygger nytt! Friske purker i god kondisjon – som flertallet av purkene er etter å ha gått løs i drektighetstida – kan fungere utmerket i en god fødebinge med et godt smågrishjørne. Det viser tall fra ulike undersøkelser. For meg handler dette om å spille på lag med purka, og gi henne mulighet til å leve ut sin naturlige atferd. Det må da være best i det lange løp!