Påvirker ubrukte spener senere melkeytelse?

Påvirker ubrukte spener senere melkeytelse?

Vil melkeytelsen i dieperioden påvirkes av at spenen hos purka var ubenyttet i forrige laktasjon?

Dagens purker har mange levendefødte grisunger, og det er dermed viktig at purka har mange nok funksjonelle spener for å sikre en god tilvekst til smågrisene. Hvis en spene ikke blir brukt i løpet av laktasjonen vil melkekjertelen stoppe å produsere melk etter kort tid. Spørsmålet er om ubenyttede spener i en dieperiode, vil påvirke purkas melkeytelse i neste dieperiode?

Smågristilvekst et uttrykk for melkeytelse

I en undersøkelse, gjennomført ved Dansk videncenter for svineproduktion, ble 73 purker satt inn i forsøk. 29 purker var med som kontroll, mens 44 purker ble inndelt i to grupper etter hvilket spenepar som ble teipet igjen først. I den ene gruppen ble spenepar nr 2 teipet like før grising og spenepar nr 4 ble teipet to dager etter grising. I den andre gruppen ble spenepar nr 4 teipet like før grising og spenepar nr 2 teipet to dager etter grising. Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor disse to speneparene ble valgt. I den påfølgende dieperioden ble smågrisenes spenepreferanse observert ved hjelp av videoovervåkning på dag 10 og dag 17 i dieperioden, og grisungene ble også veid på samme tidspunkt og ved kullutjevning. Smågrisenes kulltilvekst mellom dag 10 til 17 ble dermed brukt som et mål på purkas melkeytelse, fra den spenen/speneparet som smågrisen brukte, og ble korrigert for grisens vekt ved kullutjevning.

Tidligere ubenyttede spener påvirket ikke melkeytelsen

Forfatterne konkluderte med at en spene som forblir ubenyttet i en dieperiode påvirker ikke melkeytelsen til purka i neste dieperiode, når dette blir målt i form av tilvekst på smågrisen. Dette gjelder uansett om spenen har vært ubenyttet siden grising eller om spenen først ble lukket fra dag 2 av dieperioden.

Fôringsmodell skal bedre purkas melkeproduksjon

I følge nettsiden www.pigprogress.net/news har forskere ved Århus universitetets forskningssenter Foulum, utviklet en fôringsmodell for gris som skal forsøke å gi svar på hvordan vi kan fôre drektige og lakterende purker for å forbedre deres melkeproduksjon, og på den måten også få ned spedgrisdødeligheten.

Større kullstørrelse og mindre råmelk

Forskerne bak modellen mener at en av grunnene til at vi ser en økning i spedgrisdødelighet med økende kullstørrelse er at purkene ikke produserer nok råmelk. Mange spedgriser dør dermed av sult like etter fødsel, og forskerene mener at hvis en kunne få purka til å produsere mer råmelk vil det forhåpentligvis bidra til lavere spedgrisdødelighet. De fysiologiske faktorene som påvirker melkeproduksjon er imidlertid svært komplekse, og mer kunnskap er nødvendig for å optimere fôringen av purka slik at melkeproduksjonen kan bli bedre.

Kartlegger purkas stoffskifte

Den nye fôringsmodellen gir forskerene mulighet til å utforske de faktorene som påvirker melkeproduksjon mer nøyaktig. De har operert inn kateter i et utvalg av purker slik at de kan ta ut prøver fra ulike steder i purkas kropp. Kateterene har blitt operert inn i purkene rundt en og en halv måned før grising, slik at forskerene kan undersøke purkenes stoffskifte mens de er drektige og i dieperioden. På denne måten har forskerene anledning til å undersøke hvordan ulike næringsstoffer blir omsatt i de ulike organene og hvordan de individuelle næringsstoffene blir brukt i melkeproduksjon. Peter Theil ved forskningssenter Foulum, som er leder for prosjektet, sier at de i første omgang vil konsentrere seg om omsettingen av næringsstoffene i leveren. Theil forventer at den nye modellen kan gi kunnskap som vil være med å forbedre svineproduksjonen på et generelt nivå, og siden grisene er så lik mennesket fysiologisk sett, forventer han at modellen også kan gi mer kunnskap om fødsel og amming hos mennesker.

Kilde:Forfattere: Flemming Thorup og Marie Lybye. Videncenter for svineproduktion, den rullende avprøvning, meddelelse nr. 908.