På veien mot 5,5 kull i livstidproduksjon i 2010

På veien mot 5,5 kull i livstidproduksjon i 2010

Det vil sette store krav til fôr og fôringsstrategi både for ungpurker, drektige purker, diegivende purker og smågris. Men det er all grunn til å tro at livstidsproduksjonen blir større ved økt fokus på ungpurkeoppdrettet.

Jevnt over utrangeres de norske purkene for tidlig. Det er derfor god grunn til å vie ungpurkenes oppdrett større oppmerksomhet.

FÔRING AV UNGPURKER

Norsk gris har et godt potensial for kjøttavleiring og lite fett. Anbefalt fôringsstrategi til ungpurker har vært energitildeling til en tilvekst på 650 g/dag og det har gjerne blitt brukt tradisjonelle slaktegris- eller kombiblandinger. Målet har vært at purka skal være ca. 220 dager og ha en vekt på 120–140 kg ved inseminering. Det er naturlig at purker i høylaktasjon bruker av kroppsreservene for å produsere stor nok melkemengde. Figur 1 viser utvikling i spekktykkelse hos purker gjennom flere laktasjoner, og stammer fra forsøk utført hos Svenska Lantmännen.

Figuren viser at rykkspekket reduseres gradvis for hver laktasjon. Selv om det ikke er fullt ut klarlagt hva slags betydning dette har for purkas produksjon, er det grunn til å tro at det vil påvirke helse- og fruktbarhet hvis en kommer under en viss grense.

Med tradisjonelt fôrregime i oppdrettet vil vi få magre purker som utgangspunkt for avlspurker, og disse vil være dårlig rustet til å klare den belastning som høylaktasjon faktisk er. Etter relativt få laktsasjonssykluser vil purka ha tæret ned de kroppsreservene som var ment brukt til laktasjon, og det kan oppstå fruktbarhetsproblemer og andre helseproblemer som en følge av dette. Bruk av riktig fôr og en fornuftig fôringsstrategi under oppdrett er avgjørende for å få en moderat tilvekst med god utvikling av bein og skjelett og et forhold mellom fett og kjøtt i kroppsvev på purka.

Tabell 1 viser sammendrag av resultater fra noen australske undersøkelser. Undersøkelsene gikk på å undersøke sammenhenger mellom levendevekt og spekktykkelse ved 1. inseminering og antall levendefødte i første kull og totalt for livstidsproduksjon. Resultater fra disse undersøkelsene illustrerer tydelig effekten av å fokusere på riktig hold og vekt ved 1. gangs inseminering av ungpurker. Magre, lette purker og store feite purker har, som grupper, begge dårligere resultater på livstidsproduksjon sammenlignet med purker med mer ideell vekt og spekktykkelse. Som vist i figuren ser det ut til en anbefalt vekt på 125–145 kg er fornuftig ved 1. inseminering, men at en samtidig bør tilstrebe å få en spekktykkelse på ungpurkene på minimum 16 mm.

Samtidig er det fortsatt viktig å understreke at ungpurkene ikke bør vokse for raskt, fordi høy tilvekst kan gi dårligere utvikling av ledd og skjelett. Dette kan igjen føre til at purkene må utrangeres på et tidligere stadium enn ønsket på grunn av problemer med ledd eller bein.

Hvordan fôre ungpurkene med tanke på god fruktbarhet og høy livstidsproduksjon?

Purker som er tenkt til livdyr skal skilles fra slaktegris på et tidlig stadium, helst alt ved 25 kg og seinest ved 50 kg levendevekt. Fram til de er ca. 60 kg kan de fôres med et tradisjonelt slaktegrisfôr av type Format Edel eller Format Stjerne. Disse fôrslagene inneholder ikke fiskeprodukter, og for å sikre tilførsel av en del fettsyrer som er viktig med tanke på blant annet helse og fruktbarhet, bør en kanskje gi disse småpurkene tran som tilskudd. I tillegg til en rasjon på 1,5–2,5 FEg med kraftfôr, bør disse småpurkene ha tilgang på rikelig mengder med grovfôr av god kvalitet.

 Når purkene passerer 60 kg anbefaler vi en gradvis overgang til Format Die. Dette fôrslaget har en mineralisering og vitaminisering som passer godt for avlsdyr. Videre har det et lavere innhold av protein og aminosyrer per FEg sammenlignet med tradisjonelle slaktegrisblandinger. Dette vil føre til økt grad av fettavleiring framfor med kjøttavleiring, samtidig som tilveksten vil bli noe lavere enn med standard slaktegrisfôr. Det er ikke nødvendig å gi tran når dette fôrslaget brukes I tillegg til kraftfôrrasjonen bør det også i denne perioden bør det også gis fri tilgang på godt grovfôr og mengde kraftfôr reguleres ut i fra forbruk av grovfôr og hold på ungpurkene. Til ungpurker fram ved 1. inseminering vil dette vanligvis ligge i størrelsesorden 2,5–3 FEg/dag.

Dersom det skal benyttes alternative fôrmidler til ungpurkene i perioden fra ca. 65 kg til inseminering, så bør fôroptimeringen som settes opp ligne mest mulig i næringsinnhold på fôr til purker. Det skal være særlig fokus på aminosyrer per FEg, innholdet av viktige fettsyrer og god dekning av mineraler.

I Norge er det blitt vanlig å inseminere på 2. brunst. Når purkene har hatt sin 1. brunst, ca. 1 uke før forventet 2. brunst, kan det med fordel gis ca. 1 FEg ekstra per dag med kraftfôr. Det ekstra kraftfôret gis fordi økt energitilførsel stimulerer til økt antall egg som løsner og tydeligere brunsttegn. En del produsenter hevder også at tilskudd av enkelt vitaminer og mineraler har en slik effekt. I tillegg må en selvfølgelig gjennomføre de andre miljøtiltakene som er kjent og anbefalt for å få purkene til å vise gode brunster på ønsket tidspunkt.

For figur, se Svin nr. 7 2004

Tabell 1> Innvirkning av vekt og hold ved 1.inseminering på 1. kull og livstidsproduksjon

Vekt kg

Spekkmål mm

Ant. Levende-fødte 1. kull

Ant. Levende-fødte kull 1-5

117

14,6

7,1

51,0

126

15,8

9,8

57,3

136

17,7

10,3

56,9

146

20,0

10,5

59,8

157

22,4

10,5

51,7

166

25,3

9,9

51,3