På vei mot superpurka!

På vei mot superpurka!

Før sommeren utvides avlsmålet for landsvin med nye fruktbarhetsegenskaper. Den viktigste endringen er at gjennomsnittlig vekt ved tre uker nå blir inkludert i avlsmålet.

Dette er et ledd i Norsvins langsiktige strategi for å forbedre purkenes reproduksjons- og moregenskaper.

DET EKSISTERENDE AVLSMÅLET

Kullstørrelse (antall levendefødte) ble inkludert i Norsvins avlsmål i 1992. I mai 1999 ble vekten på egenskapen økt til dagens nivå. Egenskapen utgjør i dag ca. 30 % av vektleggingen. Den eneste reproduksjons- og moregenskapen som fram til i dag har vært inkludert i avlsmålet i tillegg til kullstørrelse, har vært spenetall. Denne egenskapen ble inkludert i avlsmålet i april 2001, men utgjør bare ca. tre prosent av den totale vektleggingen.

BEREGNET AVLSFRAMGANG

Spesielt de siste årene har vi hatt en betydelig avlsframgang for antall levendefødte (se figur 1). I gjennomsnitt har den beregnede framgangen for de fem siste årene (etter at vektleggingen på antall levendefødte ble økt) vært på ca. 0,2 grisunger pr. år. Den beregnede endringen er betydelig mindre for spenetall (se figur 2), men også denne egenskapen viser en positiv utvikling etter at den ble inkludert i avlsmålet i 2001.

OBSERVERT UTVIKLING

En beregnet avlsframgang har liten verdi dersom den ikke også kan observeres i praksis. Utviklingen i antall levendefødte hos landsvin er vist i figur 3. Vi ser at den observerte fenotypiske utviklingen i stor grad samsvarer med den beregnede genetiske endringen. I gjennomsnitt er antall levendefødte de siste årene økt med en hel grisunge pr. kull som en konsekvens av den økte vektleggingen av kullstørrelse! En kri-tikk mot den høye vektleggingen av antall levendefødte i avlsmålet har likevel vært at målet ikke er å få mange levendefødte, men mange avvente. Når Norsvin likevel har valgt å bruk levendefødte i avlsmålet, skyldes det at vi faktisk forventer en større framgang for antall avvente ved å bruke levendefødte i avlsmålet i stedet for avvente. At vi faktisk har hatt en framgang også for antall avvente – om enn ikke så stor som for antall levendefødte – ser vi av figur 4. Også for spenetall har det vært observert en økning (se figur 5).

BEHOV FOR ENDRINGER I AVLSMÅLET

Til tross for at det altså er registrert en svært positiv utvikling både når det gjelder antall levendefødte og antall avvente, er det enighet om at Norsvins avlsmål ikke godt nok har ivaretatt spegrisens overlevelsesevne. Siden 2001 har derfor alle landsvin- og LY-kull -blitt veid individuelt ved tre ukers alder både i foredlings- og formeringsbesetningene.

Formålet med dette har vært å sørge for at vi ikke bare får en økning i antall grisunger som blir født per kull, men at de grisene som faktisk blir født også er levedyktige og får en høy avvenningsvekt. Datamengden er nå så stor at vi er i stand til å inkludere registreringene i avlsverdiberegningene. I første omgang vil disse dataene bli utnyttet ved at gjennomsnittlig vekt ved tre uker i løpet av vårparten blir inkludert i avlsmålet for landsvin.

En annen endring i avlsmålet er knyttet til spenetallet. Egenskapen som i dag inngår i avlsverdiberegningene, er antall spener registrert i forbindelse med eksteriørbedømming av purker og råner. Dette blir registrert bare på potensielle seleksjonskandidater, og ikke på alle fødte dyr. I framtiden vil vi derfor i stedet utnytte den spenetallsregistreringen som siden 2002 har skjedd ved tre ukers alder. På denne måten sikrer vi oss at vi får flere registreringer på et tidligere tidspunkt i dyrets liv.

Norsvins satsing på fruktbarhet begrenser seg imidlertid ikke bare til moregenskapene, også reproduksjonsegenskapene er viktige for å framskaffe en purke av god kvalitet. I tillegg til de før nevnte egenskapene vil derfor også alder ved første bedekning og dager fra avvenning til bedekning etter første kull bli inkludert i det framtidige avlsmålet. Dette er egenskaper som i lang tid har vært registrert, men som ikke har vært utnyttet i avlsverdiberegningene tidligere.

KONSEKVENSER FOR AVLSFRAMGANGEN

Gjennomsnittlig vekt ved tre uker i første, andre og tredje kull viser en moderat arvbarhet (0,14-0,23), høyest i første kull. Dette er noe høyere enn arvbarheten for levendefødte (0,10-0,11). Dette innebærer at det er fullt mulig å øke treukersvektene gjennom en vektlegging av denne egenskapen i avlsmålet. Det som er viktig å være klar over, er at det er funnet en moderat, uønsket arvelig sammenheng mellom antall levendefødte og vekt ved tre uker. Dette innebærer at vi med dagens avlsmål – hvor vi bare har vektlagt antall levendefødte – må forvente at det har vært en uønsket reduksjon i vektene ved tre uker.

Samtidig betyr det også at en framtidig vektlegging av vekt ved tre uker automatisk vil føre til at antall levendefødte blir en mindre viktig egenskap i avlsmålet, og at framgangen for denne egenskapen derfor vil bli redusert. Resultatet blir altså en mer balansert framgang.

Spenetall registrert ved tre uker viser en høyere arvbarhet enn spenetall registrert ved eksteriørbedømming. Samtidig er den totale variasjonen større fordi vi registrerer egenskapen på alle dyr i kullet. Dette betyr at vi etter omleggingen forventer et mer effektivt avlsarbeid for økt spenetall uten at dette behøver å gå på bekostning av de andre egenskapene i avlsmålet.

Arvbarheten for alder ved første bedekning og dager fra avvenning til bedekning etter første kull er på henholdsvis 0,30 og 0,06. Det er også en positiv, arvelig sammenheng mellom egenskapene. Konsekvensen av å inkludere disse egenskapene i avlsmålet er at vi kan avle for purker som kommer tidligere i brunst, og dermed får flere kull i året uten at dette går på bekostning av de andre egenskapene i avlsmålet.

En viktig konsekvens av den kommende omleggingen i avlsverdiberegningene er dessuten at vi inkluderer opplysninger fra formeringsbesetningene. Dette betyr at sikkerheten i utvalget øker, og at vi derfor samlet sett vil få en økt avlsframgang.

HVA SKJER VIDERE FRAMOVER?

Utvidelsen av avlsmålet hos landsvin med nye reproduksjons- og moregenskaper vil føre til en mer balansert avlsframgang. Dette er i samsvar med Norsvins strategi om å utvikle ei superpurke. Skal vi nå dette målet, kreves imidlertid en kontinuerlig og langsiktig satsing. Vi vil derfor framover se en ytterligere utvikling og forbedring av avlsmålet, avlsverdiberegningene og ikke minst registreringene. Dette vil være et viktig bidrag for å sikre at norske svineprodusenter også i framtiden kan tilfredsstille kravene om en økonomisk effektiv og etisk forsvarlig svineproduksjon.