På vei mot avlsmålet

På vei mot avlsmålet

For yorkshireavler Per Larsson er retningen klar. Han sikter mot de avlsmålene som Quality Genetics har satt opp for den svenske rasen.

Men det er dyras egenskaper i praksis ute hos bruksprodusenten som avgjør om yorkshireavleren har gjort en god jobb eller ikke. Det er Larsson bevisst på.

– Samtidig må vi konstatere at avlsmålet er bevegelig. Når vi oppnår framskritt så settes det stadig nye mål. Avlen går framover, sier avlsleder Maria Kihlberg i Quality Genetics (QG).

En avlsoppdretter driver produktutvikling. Den samlete avlsutviklingen avgjør hvilken konkurransekraft svenske griseprodusenter har. En av de svenske yorkshireavlerne er Per Larsson på Magleberg. Her startet avlsarbeidet på slutten av 1970-tallet, da faren til Per i samarbeid med Skanek fikk inn avlsdyr (yorkshire) fra Canada. Arbeidet ble ledet av Jan Persson på Skanek, og Skanek tok også hjem hampshireråner til Sverige.

Per forteller at de canadiske yorkshiregrisene var veldig robuste. De hadde bra tilvekst, men evnen til å die var for eksempel ikke så god, et trekk som kjennetegner yorkshire generelt. Canadadyra var likevel totalt sett av høy kvalitet, og de la et godt grunnlag for det svenske avlsarbeidet.

BEVEGELIG AVLSMÅL

Per tok over drifta på Magleberg i 93/94, og han har nå en av de svenske avlsbesetningene som skal videreutvikle svensk yorkshire i samarbeidet mellom QG og Norsvin.

Avlsarbeidet drives av alle besetningene i yorkshirepopulasjonen. Framgangen til den enkelte besetningen er avhengig av populasjonens samlete framgang.

– De prioriterte avlsmålene (se egen faktarute s.18) og vurderingen av egenskapene flytter seg hele tiden, så det kreves at oppdretterne er lydhøre for det som skal prioriteres. Kanskje vi kan si at Per og de andre oppdretterne skyter mot et bevegelig mål, sier Maria Kihlberg. Utvalget på besetningsnivå er tilpasset avlsverdiene, og nye avlsdata strømmer hele tiden inn fra oppdretterne.

– Vi har mye å ta hensyn til. Av og til føles det som om en jobber mot bedre vitende, men jeg håper at det jeg gjør fører oss i riktig retning, sier Per.

Han kan kanskje tolkes dithen at ikke alt kan leses ut fra den omfattende avlsstatistikken. En dyktig avlsbesetningseier kan nok ofte ane i hvilken retning det bærer før tallene kommer med sitt klare språk. Og hvilken verdi har det å få en kraftig økning i antall fødte smågriser hvis purka ikke evner å få dem til å leve videre? Helheten er viktig for Per Larsson.

STEG FOR STEG

Maria Kihlberg er enig, men bare delvis. Hun mener at en har ganske god kontroll på hvor avlen står og hvor en vil. Avlen utvikles stadig, og blir steg for steg mer komplett.

– Før jobbet vi mest med slaktegrisegenskapene, og utvikling i tilvekst og kjøttprosent. Etter hvert har reproduksjons- og fruktbarhetsmål som eksempelvis antall fødte kommet sterkere fram. Kullstørrelsen skulle økes, og det har vi lykkes med. I dag er det morsegenskapene som står sentralt, at purkene kan ta vare på alle grisungene sine. Holdbarhet har hele tiden vært viktig i Sverige, sier Kihlberg.