På tide å gi grisen bedre plass

Therese Larsen (master i husdyrvitenskap), Dyrevernalliansen og Helle Haukvik (veterinær), Dyrevernalliansen

For tjue år siden gikk Norge foran med løsdrift for purker. Kanskje kan vi gå foran i et nytt historisk løft og gi grisen mer plass? 

Bedre plass øker tilveksten
Norsk forskrift skiller seg fra EU-regelverket på mange punkter, men minstekravene til areal er i stor grad de samme. Nå er det imidlertid påvist at tilveksten øker når gris i gruppebinger får bedre plass enn dagens standard. Kostnaden ved økt areal kan altså ­delvis kompenseres via bedre trivsel og tilvekst. En rekke produsenter har fortalt om slike erfaringer, blant annet her i Svin.

Ny innsikt om grisens ­arealbehov
Flere i næringen har uttrykt bekymring for at det er for dårlig plass for dagens gris. Spesielt gjelder dette for smågris, men også arealkravene for purke ansees som for små. Faglig er det liten tvil om at forskriften er moden for en oppdatering her. Ifølge forskning bør arealkravene trolig økes med minst 50 % for smågris, slaktegris og purker i gruppe. Det viser en utredning av Dyrevernalliansen. I tillegg til økt tilvekst viser flere studier at mer plass gir mindre aggresjon og skader, og lavere stressnivå. 

Dersom man legger ambisjonsnivået høyere enn kun å minske negativ adferd, kreves enda mer plass. I prosjektet «Comfort Class» ble det undersøkt hvor mye plass som kreves for at arealet i seg selv ikke skulle hindre slaktegris i å utføre basale adferdsbehov som å synkronisere atferd med flokken eller å skille mellom hvile- og gjødselsområder. De fant at dette vil kreve et sted mellom det dobbelte og tre ganger så mye plass som de norske arealkravene. 

Økt areal er en fremtidsrettet investering
Rundt 70 prosent av landets grisehus behøver en snarlig oppgradering, ifølge Norsvin. Et dyrevelferdsløft i form av økt areal vil være et viktig svar på de siste årenes tiltagende samfunnskritikk av norsk svinehold.
Samtidig som markedets forventninger til dyrevelferd øker, har det vært liten bedring av dyrevelferdsnivået i bransjestandard og forskrift. Hvis nye grisehus bygges etter gjeldende arealkrav, vil det være å gå baklengs inn i framtida. 

Behov for øremerket tilskudd
Kostnaden ved arealøkning er ikke noe produsentene bør betale fra egen lommebok. Sammenlignet med andre i landbruket, får svineproduksjon i dag lite statlig støtte. Kun om lag tre prosent av de statlige overføringene til landbruket kommer svineproduksjon til gode. NIBIO har estimert kostnaden av å øke arealet med 50 % gjennom tilbygg til å være 670.000 kroner, gitt et referansebruk med årlig produksjon på 750 slaktegris. En rimeligere løsning kan være tilbygg i form av betong­veranda.

Dyrevernalliansen jobber for at det skal være mulig for svinenæringen å investere i økt dyrevelferd. Vi håper næringens organisasjoner vil stå sammen med oss om dette. Økt areal vil være en fremtidsrettet investering som ­kommer både svineprodusenter og grisen til gode.

Over 20 år etter løsdriftskravet for purker, er tiden inne for et nytt, stort dyrevelferdsløft. I framtidens svineproduksjon trenger grisen bedre plass!