På beina igjen etter PRRS

På beina igjen etter PRRS

Skånske Ronny Hammar var den første av de åtte besetningene i Sverige som i juli fikk påvist PRRS. I dag, drøyt tre måneder senere, er Hammars 3800 griser borte og grisehusene tomme. Nå leter han etter en ny besetning.

Den 6. juli i år fikk Ronny Hammar konstatert at de blodprøvene som ble tatt av 20 slaktegriser i besetningen fem dager tidligere innehold spor av viruset PRRS. Ti dager etter startet det to dager lange arbeidet med å avlive drøyt 3000 dyr: purker, smågris og slaktegris i alle aldre på gårdsplassen i det østre Skåne. Det tok to hele dager og flere mann i arbeid. 16 containere fulle av døde dyr gikk til destruksjon.

Resten av besetningen, cirka 800 dyr hvorav 80 purker, ble sent til sanitærslakting tre dager senere. Midt på svarte natta, to uker etter at PRRS-smitten ble påvist gikk Ronny Hammar rundt og slukket alle lys i alle bygninger der plassene til 300 purker og 1600 slaktegris gapte tomme. – Jeg var sliten den kvelden. Ikke fysisk, men psykisk sliten, forteller Hammar.

Tok det med fatning

Knapt tre måneder etter at han fikk den tøffe beskjeden er det likevel en fattet mann som sitter i stolen i glassverandaen på gården Karlaby Nygård. Gården ligger åtte kilometer unna de tomme husene på hans andre gård Ulriksberg i Östra Herrestad lenger sør. Beholdt fatningen har Ronny Hammar åpenbart gjort fra første stund.

– Det var ikke annet å gjøre enn å «gilla läget». Virkeligheten er slik i dag. Neste uke kan jeg få salmonella hos kalkunene, man vet aldri, sier Hammar.

Ingen tapt nattesøvn, og ingen modige tårer. Derimot har Ronny Hammar helt fra beskjeden kom brukt telefonen flittig, og han har fått mye støtte fra kolleger. Etter hvert tok han rollen som koordinator og talsmann for de åtte gårdene som fikk påvist PRRS-smitte. Det var naturlig ettersom han er leder for lokalforeningen av bondelaget LRF, der produsentene har diskutert hvordan de skal håndtere denne typen situasjoner: Stille opp for hverandre og ha en mediestrategi. Hammar har dessuten nesten 20 år på baken som kalkunprodusent og har beredskapen mot fugleinfluensaen ferskt i minne. Han visste godt hva situasjonen krevde av avsperringer, transportrestriksjoner og hygieniske tiltak.

– Fjørfeproduksjonen er jo mye mer sårbar og der er vi enda mer bevisst på hygiene og dette med rene og urene soner, påpeker han.

Mediepress

Hammar var også den som indirekte sørget for at mediene ble holdt borte fra gårdene. Da krisen var et faktum så han til at all informasjon gikk via fylkesbondelaget LRF Skåne, som fikk mye kjeft fordi pressen ikke slapp til hos de rammede produsentene. Landbrukspressa var intet unntak.

– Vi ville ikke ha samme situasjon som med kugalskapen, sier Hammar bestemt.

De åtte gårdene som ble rammet har hatt mange møter, også med myndighetene og organisasjoner. De har dessuten møtt de åtte gårdenes kontaktbesetninger, som også er testet for PRRS i flere omganger.

Først nå, knapt tre måneder etter at smitten ble oppdaget og presset på produsentene har lagt seg, er Ronny Hammar villig til å snakke med en journalist og fortelle hva som skjedde. Svin er en av de første som forteller Hammars historie.

Sterk utvikling

Hos Ronny Hammar rammet sjukdommen som verst. Like etter noen år med sterk ekspansjon. Den siste store investeringen ble gjort i fjor sommer, da han oppgraderte smågrisavdelingen. Dette året skulle Hammar og hans tre ansatte bruke kreftene til å trimme produksjonen. Komme i full produksjon, forbedre resultatene. Det var akkurat nå, når dette leses, at produksjonen skulle ha vært på plass i full skala med 300 purker i produksjon, 5000 leverte slaktegris og 2000 formidlede smågris per år.

Så langt kom ikke Hammar. I hvert fall ikke i denne omgangen. Nå er alle tomme hus vasket og desinfisert i flere omganger etter myndighetenes anvisninger, og avsperringen av gården er fjernet. Om noen dager skal han bestemme seg for hvilken besetning han skal kjøpe.

Avsperring og sanering

Fra den 6. juli skjedde alt i full fart. Mandag tok distriktsveterinæren prøver som et ledd i det nasjonale overvåkingsprogrammet for PRRS. Torsdag formiddag leverte Hammar griser med slaktebilen, som etter å ha vært hos ham hentet griser på to andre gårder. (Disse gårdene har ikke blitt smittet.) Torsdag ettermiddag kom en foreløpig beskjed fra Jordbruksverket om at det fantes smitte i besetningen.

– Den beskjeden tok jeg med ro, ettersom det ofte oppstår feil når det gjelder prøver og prøveresultat, forteller Hammar.

Fredag ettermiddag kom den endelige beskjeden. 17 av de 20 grisene som distriktsveterinæren tok prøver av hadde spor av PRRS-viruset i blodet. Analysene fant ingen virus, bare spor etter viruset i form av antistoffer.

Uka før smitten ble oppdaget hadde Hammar besøk av en kontrollør fra slakteriet som gikk igjennom Scan-slakterienes sertifiseringsystem BIS («Bäst i Sverige»). Der ble gården roset opp i skyene. Kontrolløren funderte til og med på å bruke gården som demonstrasjonsbesetning for Scans kvalitetssikringssystemet for besøkere fra utlandet.

– Det føltes ufortjent å få påvist PRRS uka etter, sier Hammar tørt.

I den skriftlige gjennomgangen av PRRS-utbruddet beskriver ekspertene Hammars gård også som veldrevet og godt strukturert.

Sjukdomsproblem?

På spørsmål om han nå i ettertid kan se at de hadde problemer som kan være relatert til PRRS, svarer han benektende. Besetningen har hatt visse problemer med omløp, men det har den også hatt tidligere.

– Det var ingenting unormalt ved situasjonen, sier Hammar.

Noen av de åtte besetningene hadde drektighetsproblemer om enn i liten skala, og som kan ledes til PRRS. Fram til sykdommen ble påvist trodd man dette hadde sammenheng med fjorårets innhøsting og dårlig kornkvalitet.

Hva som kan være smitteveien inn til Hammars gård har både han og veterinærene rundt ham tenkt på mange ganger. Ingen har noe godt svar.

Ingen har heller noen bra forklaring på hvordan smitten kom inn i Sverige. Teorier finnes, men ingen dokumentasjon. En teori peker mot Tyskland. Siden i fjor sommer har Hammar og mange andre produsenter i Skåne levert purker til et tysk slakteri. Om Hammar kommer til å levere purker til Tyskland i framtiden er et prisspørsmål, sier han. Men han innrømmer at han er mer skeptisk til denne transporten enn han var tidligere.

Myndighetskritikk

Underveis og i ettertid har Ronny Hammar framført sterk kritikk til myndigheter og organisasjoner, som han mener i mange deler av håndteringen av PRRS-krisen har vært på hælene. Da han tre dager etter påvisningen ringte Jordbruksverket og ba om å få tilsendt retningslinjene for saneringen, for å kunne forberede og legge til rette for arbeidet, fikk han overraskende beskjed om at det ikke fantes en saneringsplan.

– Det er for dårlig når vi har fått en epizootisk sjukdom, sier Hammar.

Verre var det at han via mediene fikk greie på at myndighetene hadde bestemt at grisene hans skulle avlives. Aller verst er det at husdyrforsikringene ikke er oppdatert i forhold til dagens produksjonsstruktur, noe som innebærer at erstatningene for produksjonstap ikke omfatter slaktesvin, men bare purker og smågris.

Han sier at myndighetenes representanter har beklaget uheldige episoder i etterkant.

– De har jo klarte å håndtere situasjonen slik at smitten ikke er spredd. Andre produsenter i Sverige har ikke blitt rammet, selv om noen av oss fikk svi, sier han.

Saneringen av besetningen ble bestilt av Jordbruksverket, men regninga på 480 000 kroner ble sendt til Ronny Hammar. Han måtte ta en telefon til banken for å håndtere dette likviditetsmessig i påvente erstatningspengene. I tillegg til erstatning for sanerte dyr, får produsentene en erstatning for produksjonstap, som med statlige erstatninger og husdyrforsikringer dekker cirka 80 prosent av produksjonstapet. Selv regner Ronny Hammar med tapte inntekter på rundt én million kroner.

Misforståelser

Hammar forteller også om mangelfull informasjon og mange misforståelser ute blant folk om PRRS-viruset og om avsperringen av gårdene. Selv fikk han rede på at noen hadde ringt fylkesveterinæren i Skåne og spurt om Ronny Hammar i det hele tatt burde vise seg ute blant folk. Vedkommende hadde observert Hammar på en fest.

– Folk tror at sykdommen er mye mer smittsom og verre enn den er, og mange forstår ikke hva som menes med avsperring. Det er jo ikke jeg som er avsperret, men gården, sier Hammar, som selv ikke bryr seg hva andre mener. Derimot påpeker han at denne historien har vist at alle ikke er så sterke at de tåler grove påhopp i køen på gatekjøkkenet med beskjed om at de bør holde seg hjemme.

– Noen har tatt dette veldig hardt psykisk og har holdt seg borte fra folk, sier han.

– Er det noe ved denne historien som du kan tolke som positivt?

– Det eneste jeg kan tenke på er at jeg nå kan sette inn en ny besetning og få nesten sero-griser. Ved å sette grisene i karantene og behandle dem så mye jeg kan får jeg en besetning med et lavere smittepress, sier Ronny Hammar.

– Og så har jeg jo møtt mange trivelige mennesker. Vi som ble rammet har god kontakt.

Dette skjedde hos Ronny Hammar:

Mandag 2. juli: Blodprøver av slaktegriser som et ledd i det nasjonale overvåkingsprogrammet for PRRS der det hvert år taes blodprøver i tilfeldig utvalgte besetninger.

Torsdag 5. juli: Telefonbeskjed fra Jordbruksverket om ettermiddagen om mistanke om PRRS-smitte i blodprøvene. Prøvene sendes til Danmark for ytterligere kontroll. Hammar informerer de ansatte på gården.

Fredag 6. juli: Beskjed fra Jordbruksverket som bekrefter at 17 av de 20 grisene det ble tatt prøver fra hadde spor av PRRS-viruset i blodet. Myndighetene sperrer av gården.

Lørdag 7. juli: Distriktsveterinæren kommer med plakater og bånd. Hammar har allerede selv kjørt ut maskiner som sperrer innkjørsla til gården. Han informerer sine ansatte og tar en gjennomgang av rutinene for smittevern på gården. Hammar ringer også naboer og informerer om situasjonen. Den andre av de åtte besetningene får beskjed om PRRS-smitte.

Mandag 9. juli: Den første journalisten ringer (fra landbruksbladet ATL). Hammar henviser alle til LRF Skåne, som svarer på alle spørsmål på vegne av produsentene. De første dagene har Hammar hver dag fire til fem henvendelser på telefonen fra media.

Tirsdag 10. juli: Utover uka blir spor av PRRS påvist i seks besetninger til. Tre kombinerte besetninger, hvorav én finner PRRS bare hos slaktegrisene. De andre fem gårdene er rene slaktegrisbesetninger. Hammar tenker igjennom hvilke transporter som skal komme til gården og får stoppet en leveranse av vitaminer til fôrfabrikken.

Torsdag 12. juli: Om kvelden får Ronny Hammar vite via TV at grisene hans skal avlives og saneres. Han ringer Jordbruksverket samme kveld og får senere en beklagelse over at han ikke ble kontaktet før dette ble offentliggjort på etatens hjemmesider.

Mandag 16. juli: Avliving og sanering av Hammars besetning starter. Samme dag tas også i all hast organprøver for det svenske veterinærinstituttet. En vurderingsmann fra slakteriet kommer i siste liten for å vurdere verdien på grisene.

Torsdag 19. juli: Resten av besetningen blir levert til sanitærslakt ved Swedish Meats anlegg i Kristianstad. Bare en liten del av purkene blir levert til slakt på grunn av begrenset kapasitet på anlegget og ferieavvikling. Klokken halv to på natten er alle hus tømt.

Fredag: 20 juli: Etter litt om og men får Hammar tillatelse til å reingjøre en del av den asfalterte gårdsplassen fordi han må ut med en skurtresker og skjære høstraps.

Juli og august: Det møysommelige saneringsarbeidet starter etter beskrivelse fra myndighetene: (1) desinfeksjon av alle hus, (2) grovrengjøring, (3) vask med kjemikalier, (4) gjennomgang og godkjenning av veterinær, (5) desinfeksjon med anbefalt middel, (6) sju tomdager, (7) ny desinfeksjon,(8) 14 dagers tomtid, før saneringen på nytt kan (9) vurderes av veterinær.

Lørdag 6. oktober: Alle hus er ferdig sanert og avsperringene tatt bort.

Onsdag 10. oktober: Ronny Hammar bestemmer seg for hvilke besetning han skal kjøpe. Det er ikke avgjort når dette skrives. Tidligst i juni neste år kan han på nytt begynne å levere slaktegris.

FAKTA/Dette er PRRS:

PRRS (Porcine reproduktive and respiratory syndrome) er en svært smittsom sjukdom hos gris som kan gi store produksjonstap. Vanlige symptomer er reproduksjonsforstyrrelser og økt dødelighet, først og fremst hos smågriser, samt luftveissjukdommer hos smågris og slaktegris. Sjukdommen spres lett med direktekontakt mellom griser eller indirekte via mennesker, transportbiler eller redskap. Viruset kan også spres via luft. PRRS er utbredt i store deler av Europa, men har aldri tidligere vært påvist i Sverige, Norge, Finland og Island.

FAKTA/Svineproduksjon i utvikling Ronny Hammar i Skåne:

Eier og driver to gårder: Karlaby Nygård i Tomarp, kjøpt i 1984, og Ulriksberg i Östra Herrestad, kjøpt av hans far i 1984, Ronny Hammar overtok i 1998.

Svineproduksjonen på Ulriksberg: – 300 purker i kombinert produksjon – leverer 5000 slaktegris per år – selger 2000 smågris per år – 10 avvente smågris per sugge – tilvekst slaktesvin: 800 – 900 gram per dag

Planteproduksjon på 1800 dekar: – høstraps og sukkerbete for salg – korn til egen fôrproduksjon (kjøper inn premiks og rundt 700 tonn korn per år)

Kalkunproduksjonen på Karlaby Nygård: – 9000 store kalkuner (ca. 17 kilo) og 7000 små kalkuner (ca. 4,3 kilo) per år Tre ansatte, hvorav 2,5 stilling i svineproduksjonen Omsetter ca. 6 millioner kroner (hele virksomheten, 2006)