Overproduksjon gris – nå må det handles!

Overproduksjon gris – nå må det handles!

Den situasjonen vi har nå, med stor overproduksjon av svinekjøtt, er et resultat av et spill igangsatt av Sponheim og kompani, med formål å få redusert kjøttprisen. Som i ethvert annet spill, er det da om å gjøre å spille kortene sine riktig, slik at en ikke selv sitter igjen med svarteper til slutt.

Det er to ting det handler om nå. Det ene er at en må sørge for at en får beholde målpris, og det andre er om en ønsker at hele næringa skal blø i hjel, fremfor å sette i gang reguleringer som virker.

Når det gjelder målprisen, er situasjonen nå en tro kopi av situasjonen fra vinteren/våren 2000. Da som nå tas det ut en pris i markedet langt under målpris. Dette ble av staten i 2000 brukt for alt det var verdt, og målprisen på svin ble redusert med kr. 3,20. Situasjonen nå er at markedsregulator har et uttak av pris på svinekjøtt kr. 1,80 under målpris frem til 1. juli. Dette vil staten garantert bruke for alt det er verdt i jordbruksforhandlingene. Sannsynligvis får vi en kopi av hendelsen fra 2000. Skulle dette gjenta seg, så vil svinenæringa raskt komme i samme situasjon som storfekjøttprodusentene; overproduksjon vil bli erstattet av underdekning på grunn av manglende økonomi.

Nye tiltak må derfor straks settes i gang, slik at en er i stand til å ta ut målpris før jordbruksforhandlingene starter.

Forrige nedtur i svinenæringa varte i cirka 12 måneder. Uten videre tiltak nå, snakker en om at denne nedturen varer i enda 24 måneder. Konsekvensen av å ikke gripe inn med flere tiltak enn de som allerede er satt i gang, fører til at også de produsentene som i utgangspunktet sto stødig vil vakle økonomisk.

Spørsmålet til ansvarlige tillitsvalgte må bli:

Ønsker dere at hele næringa skal bli skakkjørt, fremfor å begynne å se på tiltak som virker? Det som har vært gjort hittil, er diverse tiltak for å fjerne kjøtt som allerede er produsert. Hvis en vil ha et marked i balanse, så bør en angripe problemet ved rota. Problemet er at vi har for høyt antall mordyr. Derfor må en nå sette i gang å redusere antall purker. Purkeslakting har så langt vært det eneste temaet som har vært luftet angående denne problematikken. Det må herske en total mangel på fantasi hos våre tillitsvalgte når ingen andre ideer er luftet. Midlertidige/varige produksjonsavtaler, etableringsstopp eller avtaler med enkeltprodusenter om produksjonsstopp er for eksempel ordninger en kunne ha sett nærmere på.

Enkelte har i det siste tatt til orde for at målprisen må senkes noe, for å unngå ytterligere produksjonsøkning. Selv om en med diverse tiltak klarer å få markedet i balanse, må en påregne høy omsetningsavgift i lang tid for å finansiere disse tiltakene. Dette vil være med på redusere utbetalingsprisen til svinebonden. Dette, sammen med en snart forventet oppgang av renten, vil dempe optimistiske investeringskalkyler.

Grasrota blant svineprodusentene oppfordres sterkt til å engasjere seg. Den som har tenkt å være med i næringa fremover, bør nå kjenne sin besøkelsestid. Hvis svineprodusentene ønsker at noe skal skje i forhold til situasjonen vi nå er oppe i, så må dette synliggjøres i tida fremover.