Overblikk over LA-MRSA i Norge

Overblikk over LA-MRSA i Norge

I mange land er dyreassosiert MRSA relativt vanlig forekommende hos gris.

LA-MRSA står for Livestock Associated MRSA, altså dyreassosiert MRSA.

Dyreassosiert MRSA er en spesiell antibiotikaresistent variant av bakterien Staphylococcus aureus (”gule stafylokokker”).

// I 2011 ble det påvist LA-MRSA ved Fatland Oslo. Prøvene ble tatt av griser etter slakting, men det var ikke mulig å påvise bakterien i noen av de besetningene som hadde levert griser til slakt de dagene bakterien ble påvist på slakteriet. Oppfølgende prøver på slakteriet viste at det var massiv nedsmitting på slakterifjøset der grisene oppstalles for slakting.

// I 2012 ble det påvist LA-MRSA i én slaktegrisbesetning. Et var eksakt samme variant som ble påvist ved Fatland året før. Undersøkelsen var anonymisert, så det var ikke mulig å finne hvilken besetning som var involvert. I alt ble det undersøkt 175 slaktegrisbesetninger. På dette tidspunktet var ikke Folkehelseinstituttet spesielt opptatt på å forsøke på bekjempelse.

// I mars 2013 ble det igjen påvist samme variant av LA-MRSA hos en slaktegris og det førte til at smitten ble sporet tilbake til en gård ved Drammen. Fordi dette var et lukket produksjonssystem, og det likevel var planlagt en sanering med overgang til SPF-produksjon i dette systemet, ble det anbefalt å forsøke å sanere også for MRSA. Folkehelseinstituttet hadde da endret holdning til denne MRSA-varianten, blant annet på bakgrunn av den raske spredningen blant folk i Danmark. I alt var det 10-12 slaktegrisbesetninger som var involvert i saneringsopplegget.

// I juli 2013 ble det så påvist samme variant av LA-MRSA i en smågrisproduserende besetning i Røyken med ca. 70 årspurker. Denne besetningen var trolig smittet av en veterinær som også har praksis på gården i Drammen.

// Samtidig ble det påvist samme variant av LA-MRSA hos en utenlandsk person som ble innlagt på sykehus i Rogaland med en alvorlig infeksjon. Personen arbeidet som røkter i en slaktegrisbesetning. På gården var det også stor melkeproduksjon. Slaktegrisbesetningen fikk smågris fra en smågrisprodusent på Sola, og i denne besetningen ble det også påvist LA-MRSA.

// Samtidig ble LA-MRSA påvist i fem slaktegrisbesetninger i Rogaland som hadde fått smågriser fra Sola-besetningen.

// Alle isolater av LA-MRSA fra gris i Norge tilhører samme «klon»: MRSA ST398 Spa-type 034.

Hva nå?

Inntil nå har alle LA-MRSA positive purkebesetninger fått pålegg om nedslakting. Slaktegrisbesetninger har fått pålegg om vaske og desinfeksjon før det settes inn dyr på nytt. I Rogaland ble det først bare gitt restriksjoner med hensyn til livdyrsalg av smågriser, slik at det kun kunne leveres smågriser til de faste mottakerne av smågris. Det var ikke anledning til å omsette smågriser på spot-markedet. Det førte til problemer med smågrisleveringen fra den positive besetningen, og etter hvert ble det fattet vedtak om pålagt nedslakting. I Rogaland viste det seg at alle de faste mottakerne av smågris var positive for LA-MRSA. Alle, bortsett fra én, slaktegrisbesetningene som hadde fått griser fra den positive purkebesetningen via spot-markedet testet negativt. Dette kan tyde på at bakterien har noe mindre evne til å etablere seg enn tidligere antatt. Men på dette punktet kjenner en ikke til rutinene som er gjort i den enkelte besetning med hensyn til vask og desinfeksjon mellom innsett.

Forsikringsmessige vilkår

Ved pålegg om nedslakting dekker staten (ved SLF) verdien av de slaktede dyra i henhold til «Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon» (http://www.lovdata.no/for/sf/ld/ld-20040721-1131.html). Forsikringen dekker produksjonstapet, men det vil alltid være en egenandel som trekkes fra.

Når det kun pålegges restriksjoner på livdyromsetningen er det noe mer komplisert, avhengig av forsikringsavtalen som den enkelte har. Fra Gjensidige har vi fått dette svaret på denne problemstillingen:

«Forsikringen dekker det driftstapet som vil oppstå når Mattilsynet gir pålegg om restriksjoner med hjemmel i matloven. Ansvarstiden er maksimalt 12 mnd. uansett hva produsenten ellers har valgt av ansvarstid ved driftstap.

Vanligvis vil driftstapet i en slik sammenheng bestå i ekstrakostnader og nedsatt produksjon. Men i tilfelle med MRSA vil vi også kunne stå overfor den situasjonen at de faste mottakerne blir borte ved at de velger andre leverandører enn den rammede produsenten. Også dette driftstapet er dekket og i noen tilfeller vil en sanering av besetningen være rimeligste måte å dekke driftstapet på. Men vi vil være påpasselig med at inngåtte avtaler om salg og mottak av gris blir fulgt. Produsenten er uansett forpliktet til å innrette seg på en slik måte at driftstapet blir minst mulig.»