Østkantgutten

Hofmo kommer fra en klassisk arbeiderfamilie der far (92) var elektriker og faglærer på elektrolinja ved flere yrkesskoler. Mor var sekretær og utdannet stenograf. Farfar var journalist og senere redaktør i den illegale avisen Friheten og han var leder av den kommunistiske motstandsbevegelsen i Oslo under krigen. Han ble under krigen innvalgt i sentralstyret i NKP. Han døde i en tysk konsentrasjonsleir i januar 1945

– Min farfar var én i et barnekull på 11 som vokste opp i kummerlige kår i en to-roms leilighet i Iladalen på Oslos østkant. Mange var medlemmer i Norges kommunistiske parti og en av min farfars brødre var med å starte Chokolade- og Sukkervarearbeidernes Forening ( i dag: NNN) tidlig på 1900-tallet. En annen av brødrene, Rolf Hofmo, var en kjent arbeiderpartimann og profilert idrettspolitiker, sier Hofmo.

Jødisk avstamning
På morsiden er det jødisk avstamning. Åtte av 13 i nær familie ble sendt med Donau i november 1942. Flere ble sendt i Birkenaus gasskamre rett etter ankomst, mens noen av morens onkler overlevde i noen måneder. Alle døde. Denne bakgrunnen har påvirket Peer Ola Hofmos liv og virke i stor grad.

– Jeg har vært opptatt av å fortelle historien om det kriger normalt ikke handler om, i dette tilfellet: Jødeutryddelsen og sannheten om motstands­arbeidet i Norge. Jeg mener at «gutta på skauen», Max Manus og Milorg kanskje har fått for stor plass i historiebøkene. Mye av det Manus gjorde, ble utført sammen med de kommunistiske cellene i Oslo. Sprengingen på Oslo kai og Arbeiderarkivet er gode eksempler. Historien om min slekt har formet min personlighet og yrkeskarriere, sier Peer Ola.

Ble veterinær
Peer Ola Hofmo ble ansatt i Norsvin 1. september 1987, men begynte for fullt 1. september 1988. Først skulle han fullføre doktorgraden og tjene sine måneders plikttjeneste for det norske Forsvaret som veterinær med løytnants grad. 

– Det var den tida en fikk stjerner på grunn av utdannelsen, sier Peer Ola.

Han kaller seg Oslogutt, men har bodd litt her og der i oppveksten. Hele familien har røtter på Kampen, Grünerløkka, Sagene og Torshov. Foreldrene bodde på Torshov da han ble født. Etter ett år flyttet de til Groruddalen. I en 12-etasjes Obosblokk. Den lille familien flyttet fra Oslo til Kolbotn sommeren før han skulle begynne på ­skolen. Der bodde de til han var rundt 15 år. Flyttelasset gikk deretter til Son, og unggutten gikk på Moss gymnas. Deretter ble det ett år på Melsomvik landbruksskole i Tønsberg før han startet opp studiene på Veterinærhøgskolen i 1978.

Frysing av sæd
Hofmo har en doktorgrad innen feltet husdyrreproduksjon, og forskningsoppgaven han gjorde under doktorgradsarbeidet var på frysing av sæd fra rev, sølvrev og blårev.  

– Jeg ble ansatt i Norsvin som veterinær på seminstasjonen på Stensby i Vang og skulle jobbe med forskning på frysing av sæd. Det passet godt siden jeg da var den eneste i Norge som hadde doktorgrad og praktisk forskererfaring innen akkurat dette temaet, sier Hofmo.

Norsvinkarrieren har vært omfattende. Han har reist over det ganske land og verden rundt på kongresser og møter. Han har et kontaktnett både i Norge og internasjonalt som ifølge den vordende pensjonisten selv er utrolig stort. Ved siden av å ha vært forsker på frysing av sæd, har han gjennom karrieren i Norsvin vært prosjektleder for Iso-sertifisering av sædproduksjon, prosjektleder for iso-sertifisering av avlsarbeidet, kvalitetsleder og leder av både semin- og fagavdelingen. Han fikk etterhvert mer og mer ansvar for dyrehelse i organisasjonen. 

– Jeg vet ikke helt om jeg kan stadfeste akkurat når det bikket over til dyrehelse på heltid. Men jeg antar at det måtte ha vært rundt 2006. Da fikk jeg en helt annen rolle og ble plassert i stab under administrerende direktør. Jeg fikk ansvaret for dyrehelse i hele organisasjonen. Jeg skulle blant annet bistå avls-, semin- og eksportavdelingene med kompetanse og kunnskap innen dette feltet, sier han.

Norsvins «helseminister»
Etter en tid i denne rollen, fikk han tittelen overveterinær i Norsvin. Han ble kalt Norsvins «helseminister». Det siste året har han hatt tittelen spesialrådgiver i dyrehelse og dyrevelferd.

– De siste 20 åra i Norsvinkarrieren har jeg hatt omfattende kontakt med andre organisasjoner og myndigheter. Jeg har vært Norsvins mann i samarbeidet med Animalia og Helsetjenesten for svin. Samarbeidet med eksterne har også involvert mye kontakt med Norges Bondelag, Nortura og KLF, departementene, Mattilsynet og ikke minst Veterinærinstituttet, sier Hofmo. 

I all hovedsak har han i denne rollen hatt søkelys på dyrehelse. Men de siste fem årene har det også vært mye dyrevelferd. 

– Dyrehelse er mer den fysiske helsa, mens dyrevelferd er hvordan grisen har det. Jeg pleier å si at et sykt dyr har ikke god velferd. Press- og aktivistgruppene tar det for gitt at vi har en verdensledende dyrehelse i Norge. Det teller liksom ikke med. Men grunnlaget for at grisene skal ha det bra, er at de er friske. 

Utviklet overvåkingsprogram
Før Norge ble en del av EØS-avtalen i 1994, fantes det noe som ble kalt «importplakaten». Det var forbudt å importere dyr. Punktum. Men når Norge signerte EØS-avtalen snudde dette ifølge Hofmo helt, og det ble tillatt å importere under visse vilkår. 

– Da var det om å gjøre å utvikle systemer som gjorde at importerte dyr ikke smittet ned den norske populasjonen. Allerede da og lenge før var nemlig norsk dyrehelse verdensledende. Kloke hoder i Statens Dyrehelsetilsyn, sammen med oss i næringa, lagde et overvåkingsprogram. Det var et opplegg for å overvåke hele den norske svinepopulasjonen ved å ta ut x antall prøver hvert år for fem definerte sjukdommer. 

Som Norsvins ekspert på dyrehelse var Hofmo en viktig bidragsyter i denne diskusjonen sammen med fagpersoner fra ulike myndigheter og representanter fra svinenæringen og relatert industri. Det var et stort apparat som jobbet med dette. Og han er stolt over å ha fått muligheten til å ta del i akkurat dette arbeidet.

– Hele den norske svinepopulasjonen var fra det tidspunktet systemet var på plass overvåket.

Vi visste ikke noe om grisene som ble importert. De ble satt i karantene og tatt prøver av. Var de fri for disse sjukdommene, kunne de importeres. Altså: Vi sluset dyrene fra en ikke-overvåket populasjon til en overvåket, sier han. 

Reduserte importen av griser
Systemet er senere utviklet videre.

– Overvåkingen av populasjonen er den ene faktoren som har bidratt til å redusere import fra andre land og har dermed i vesentlig grad bidratt til å opprettholde en høy standard på norsk dyrehelse. Det andre faktoren var at det ble innført toll på import av dyr, forklarer Hofmo. 

Den tredje store grunnen til at importen av griser til Norge fortsatt er lav, er ifølge veterinæren det gode avlsarbeidet som Norsvin har utført i
60 år.

– Svineprodusentene har sagt hvilken retning de ønsker avlen skal ta, og administrasjonen har fulgt ønskene. Det er produsentene som har hatt det avgjørende ordet. Så har vi greid å tilfredsstille behovene gjennom avl og forskning. Resultatet er en fantastisk norsk gris. Etterspørselen etter andre raser har vært veldig liten, og dermed også importen, sier han.

Systematisk utryddelse
Så tilbake til familiebakgrunn og det grusomme som hendte under krigen. For dette betyr det mye for han å snakke om. Hofmo forteller at selve krigens bakgrunn egentlig handlet om land­områder som så mange ganger før. Men for første gang i historien utviklet den seg til et forsøk på en systematisk utryddelse av en hel folkegruppe.
I alle fall i det omfanget vi kjenner det.

– Min mor har vært 30 ganger sammen med hvite busser i Auschwitz som tidsvitne. Jeg tror det som hendte med jødene og slekta mi under krigen, kanskje har påvirket engasjementet jeg føler for flere saker og kanskje formet meg som person og yrkesutøver utover kompetansen som veterinær og ekspert på dyresjukdommer. Jeg har skrevet kronikker og skarpe innlegg, og jeg har i min karriere i Norsvin utviklet meg i en retning av et stadig tydeligere politisk engasjement. 

Politisk engasjement
Han er ikke engasjert i noe politisk parti. Men han har virkelig brydd seg om svineprodusentenes stilling og posisjon. Når rettferdigheten utfordres, da våkner virkelig Peer Ola Hofmo.

– Derfor har jeg vært sterkt personlig og faglig engasjert på vegne av de norske svineprodusentene, både etter den famøse NRK-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» og nå senest etter publiseringen av tilsynskampanjens rapport i slutten av januar. Inntrykkene som kanskje har festet seg hos mange etter de dramatiske medieoppslagene etter dokumentaren og rapporten, er ikke representative for hvordan det egentlig er i norske grisehus. Og det er kanskje min jødiske bakgrunn som gjør at jeg blir ekstra engasjert og forferdet over hvordan norske svineprodusenter blir stigmatisert av både journalister og representanter fra pressgrupper og aksjonister. Jeg kan ikke akseptere at det er disse som er i ferd med å definere hva som er god dyrevelferd. Jeg blir provosert av urett, sier han.

En av hobbyene er båtlivet og fiske etter ørret på Mjøsa. Foto: Tore Mælmsæter

Interesseorganisasjonen bør styrkes
Hofmo mener at Norsvin ble stiftet av to årsaker. Det var for at svineprodusenten skulle ha en organisasjon som ivaretok deres interesser. Og at Norsvin – eller Norsk Svineavlslag som det het den gangen – skulle organisere avlsarbeidet og ikke minst kunstig sædoverføring. 

– Det har alltid vært slik at interessedelen av organisasjonen er i varetatt gjennom å utvikle en bra gris, kunstig sædoverføring og fagarbeidet. Det vil si at avlen har vært et redskap for å gi norske svineprodusenter bedre rammevilkår og konkurransekraft. Men jeg syntes kanskje interesseorganisasjonen Norsvin blir litt borte. Kanskje er det slik at avlen har blitt et mål i seg selv? Mitt råd framover til de som leder Norsvin nå og framover er alltid å ha dette i bakhodet: Er arbeidet vi gjør til det beste for norske svineprodusenter? Enten en jobber med avl, eksport, fag, markedsføring eller økonomi, så mener jeg aktiviteten skal styrke norske svineprodusenter – enten direkte eller indirekte, sier Hofmo.  

Ble takket av på årsmøtet
Da styreleder Per Inge Egeland – overraskende nok ifølge spesialrådgiveren selv – holdt takketale for ham under årsmøtet i 2023, sa han: «Jeg vet at sjefen din skal takke deg av formelt ved en senere anledning».

– Det er ikke ofte jeg korrigerer styreleder offentlig. Og hvert fall ikke fra talerstolen på et årsmøte. Jeg var heller ikke delegat. Men jeg måtte si følgende: «I min jobb har jeg hatt ulike formelle ledere i Norsvin oppigjennom åra. Men det er dere ute i salen som egentlig er sjefen min».

Hofmo tenkte i etterkant at uttalelsen muligens kunne oppfattes som flåsete. Men han mente det han sa inderlig. Og gjør det fortsatt.

– Det jeg mente var at det er svineprodusenten jeg har jobbet for. Slik alle i Norsvin gjør, sier Peer Ola Hofmo.

«Bohemene» og The Reds
Hovedinteressen på fritida er fotball. Vel og merke Vålerenga og Liverpool. Hamarkameratene blir det selvsagt aldri. Han har bodd lengre på Hamar enn andre plasser, men han er for alltid en østkantgutt. Nå får han mer tid til både fotballen, kjæresten på Rjukan, båtlivet og fiske etter ørret på Mjøsa (han har en 20 fots med 115 hester og ørretrekorden er på 4,8 kg) og hytta i Hov i Land like ved Randsfjorden.

– En ting glemte jeg å fortelle: Jeg er lidenskapelig opptatt av mat og matlaging. Selv om det stort sett bare er til meg sjøl. Da jeg flyttet inn i ny leilighet for sju år siden, la jeg inn ganske mye penger i kjøkkenet. Det var nok litt underlig for håndverkerne som jobbet i lelighetsprosjektet at en singel mann på 56 år skulle bruke så mye på kjøkken. Det er jo liksom damene som gjør slik, sier Peer Ola.

Peer Ola er enebarn, men har altså kjæreste i Rjukan, en far på 92 år som fortsatt lever og to sønner som heter Sindre (29) og Jonas (31).