Publisert: 14.12.2022 Oppdatert: 14.12.2022

Stikkord:

Jusspalten

Organisering og drift av private veier

I veglova skilles det mellom offentlige og private veier. Offentlige veier driftes av det ­offentlige på ulike plan: Statlig, fylkeskommunalt og kommunalt. For private veier finnes det ingen slik offentlig drifter og regulator.


Svin nr. 9 – 2022

 

Derfor oppstår det ofte spørsmål om hvem som skal være ansvarlig for driften og vedlikeholdet av private veinett. Spørsmålene har ikke nødvendigvis gitte svar: Utgangspunktet er den private eiendomsretten, men flere regelsett har eller kan ha innvirkning på organiseringen av driften. 

Ettersom forskjellige aktører med ulik bruk og interesser benytter private veier oppstår det gjerne spørsmål knyttet til drift av veiene. Grunneier og/eller eier av veilegemet ønsker sjeldent å sitte med veikostnadene- og driften alene. Derfor er det vanlig at man fordeler byrdene blant veibrukerne. I det videre skal det kort ses på hvordan man kan organisere og drifte private veier.

Utgangspunktet
Det finnes ingen bindende (preseptoriske) regler om organisering av veidriften. Mange tror at veglova kap. VII faktisk er bindende for organisering av veidriften: Det er imidlertid ikke helt presist. Riktignok gir veglova kap. VII et sett fravikelige (deklaratoriske) regler om drift av ­private veier, men disse reglene kommer bare til anvendelse dersom ikke annet er bestemt. 

Konsekvensen av at det ikke finnes ufravikelig regler, er at veibrukerne i utgangspunktet står fritt til å avgjøre hvordan veien skal driftes og organiseres. Med andre ord er det ingen ting i veien for at en egenrådig grunneier og/eller eier av veglegemet kan ta full styring med veiens drift så lenge øvrige veibrukere godtar en slik løsning. Det er heller ikke noe i veien for at veibrukerne blir enige om felles drift, i form av betaling for vedlikehold, dugnader etc. I mange tilfeller vil private avtaler om veidrift fungere helt fint. Imidlertid vil ofte problemer oppstå når flere av veibrukerne byttes ut eller når veibrukerne blir flere. Private ordninger er sjeldent så gjennomarbeidet at de tar høyde for utskiftninger eller utvidelse. I slike tilfeller kan det være fornuftig å se til løsningene som følger av veglova.

Veglova
Etablering av formelt veilag etter reglene i veglova kap. VII er den mest åpenbare formen for lov­basert organisering av veidrift. Veilaget er etablert med en form for årsmøte som øverste organ, og i årsmøte tar medlemmene fellesavgjørelser for driften, jf. veglova § 55 første ledd. Bestemmelsesretten avgjøres av hvor stor del av driften det enkelte medlem er ansvarlig for. Dersom alle medlemmer er like ansvarlige har det enkelte medlem én stemme hver, jf. § 55 andre ledd. For daglig drift er det vanlig med et styre, jf. § 55 tredje ledd. Hvem som skal sitte i styret, besluttes ved flertallsavgjørelse. Veilaget tar beslutninger om bl.a. drift, vedlikehold, utvidelse til nye brukere mv. Etter søknad og innvilgelse fra kommunen kan veilaget dessuten beslutte å kreve inn bompenger, jf. § 56.

Øvrige driftsmodeller
Som nevnt innledningsvis er utgangspunktet for organisering av privat veidrift den private eiendomsretten. Det betyr at mulighetene for driftsmodeller er mange. Ofte vil ulike driftsmodeller aktualiseres av at enkelte veibrukere anser gjeldende veiorganisering som lite tjenlig, og derfor rekvirerer sak for jordskifteretten. I jord­skiftelova §§ 3-5, 3-8 og 3-10, har jordskifteretten hjemmel for ulike virkemidler til sikring av gode driftsløsninger for den enkelte private vei. Løsningene skal sikre organisert og forsvarlig drift på lang sikt, uavhengig av hvem som til enhver tid benytter veien. Dette gjøres gjerne ved et sett vedtekter og en organiseringsform som passer veiens størrelse og bruksomfang. Mulige organisasjonsformer som kan benyttes er sameie eller et driftsselskap. Det sentrale for jordskifterettens løsninger er å sikre veidrift som er mer tjenlig enn det som var før, samt forhindre at noen av veibrukerne lider tap som følge av driftsløsningen. 

 

Jonas Nilsen, advokatfullmektig og Mauritz Aarskog
advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS.