Publisert: 19.08.2014 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Optimist på bondens vegne

– Interessen for å drive landbruk øker. Jeg er optimist på bøndenes vegne. Men vi kan ikke styre markedet. Vi må styre innenfor markedet, sier Peter Kendall.


- Optimist på bondens vegne

– Interessen for å drive landbruk øker. Jeg er optimist på bøndenes vegne. Men vi kan ikke styre markedet. Vi må styre innenfor markedet, sier Peter Kendall.

London Den nyvalgte lederen for verdens bondeorganisasjoner har lang erfaring i å vurdere matvaremarkeder og landbrukspolitikk. I februar i år gikk han av etter å ha ledet National Farmers Union (NFU) i Storbritannia i åtte år, og måneden etter ble han valgt til ny president i World Farmer’s Organization (WFO) på årsmøtet i Buenos Aires. Kendall er en karismatisk og åpenhjertig talsmann for mest mulig åpen og gjennomsiktig handel med matvarer verden over. Han ønsker ikke at handelen skal forstyrre markedene, samtidig som han også vet at det er myndigheter verden over som ønsker å gå inn i og styre matvaremarkedene av forskjellige grunner. Han forstår at norske bønder og bønder i en del andre land ber om beskyttelse og politisk styring, men mener likevel at dette ikke er veien å gå på sikt.

 

«Hjelp bonden til business»

– Vi vil ha minst mulig forstyrrelser i markedet. Vi vil ha en utvikling av matvareproduksjonen i tråd med forbrukernes etterspørsel. Det er ikke politikerne som skal styre hva vi skal produsere. Verdensmarkedet er en mulighet også for europeiske bønder, og vi ser nå at irske bønder eksempelvis kikker på det engelske markedet. Vi kan ikke styre markedene, men vi må styre innenfor dem. Vi reiser mer enn før. Vi spiser forskjellig mat, og noen vil ha jordbær til jul. Vi må forholde oss til verden slik den har blitt. Vår oppgave som bondeledere må være å hjelpe bøndene slik at de kan drive business i stedet for å jobbe for å forstyrre markedene. Men vi kan ikke la amerikanske bønder dumpe produktene sine i Europa. Konkurransen må skje på like vilkår. – Møter dere holdninger her i Storbritannia om at landbruk er gårsdagens næring, en forgubbet næring uten evne til omstilling? – Ja, det har nok vært en tendens til det. Jeg savner større begeistring fra myndigheter og politikere over det vi bønder står for i mat- og drikkesektoren. Den betyr utrolig mye økonomisk og kulturelt. Utviklingen i Kina er spennende. Ta et eksempel; hva vil det ikke bety for britisk landbruk hvis flere middelklassekinesere begynner å drikke mer skotsk whisky? Vi har mange slike eksempler.

 

Rettferdig konkurranse

– Så hva er ditt råd til norske politikere? – De kan ikke lukke markedet og dets betydning for avsetningen. Men markedene må fungere rettferdig. La kjedene føle at de trenger bonden. Det er denne utviklingen vi har sett her på de britiske øyer. Den engelske bonden er stolt av å drive for eksempel en Sainsbury’s-farm. Bonden må være kunnskaps- og markedsorientert. En slik kjede har mange varekategorier, og det stilles egne krav til miljø, dyrevelferd og kompetanse avhengig av hvilken produktkategori du tilhører. Dette gir muligheter for både bonden og kjeden. I England har denne utviklingen gjort britiske bønder mer synlige. Det har også bedret lønnsomheten deres.

 

Frykter EUs «grønne regler»

– Du er ikke glad i EUs forsøk på å holde igjen den genteknologiske utviklingen? – Vi kan ikke stenge Europas dører for internasjonal kompetanseutvikling. Da blir vi aldri konkurransedyktige. Det er riktig at jeg frykter EUs «grønne regler». De er med på å låse landbruket inne i et historisk perspektiv. Utfordringen til EU-kommisjonen er ikke å stoppe den globale utviklingen som hele tida skjer innenfor melkeproduksjon, kornproduksjon osv. GMO er bare en start på denne teknologiske utviklingen. Landbruket må henge med. I England har Cambridge vært vår Silicon Valley når det gjelder både landbruksforskning og finans. Vi står nå ved starten av high-tech presisjonsfarming. Alt innenfor jordbruket vil bli intensivert og utviklet gjennom ny teknologi. – Men hva med de som driver lite og smått, nisjeprodusentene? – Det er et marked for dem også. Vi ser et stadig bedre marked for nisjeprodusentene. Vi ser det på tilbudene i kjedebutikkene, men vi ser også lokale spesialprodusenter som samarbeider ut mot markedet, kanskje først og fremst overfor nærmarkedet.

 

Nødvendig «terrorbalanse»

– Tror du engelske forbrukere vil betale mer for britiske varer? – Jeg tror at det nye kjedeombudet som nå er på plass i UK (se artikler i Svin 5/14) vil sørge for nødvendig «terrorbalanse» i markedet. I valget mellom varer av samme kvalitet vil nok forbrukerne foretrekke britiske varer. Men få vil betale mer for samme kvalitet for å få britisk, kanskje under ti prosent.

 

«En markedsdommer er bra»

– Hvordan tror du politikernes støtter til landbruket vil utvikle seg i tida framover? – Bøndene vil få mindre støtte over skatteseddelen over tid. Ingen politikere vil skrive ut mer støtte til bøndene. De må organisere virksomheten sin for å hente pengene fra markedet. – Så du har ingen tro på dekoplingen som preget EUs landbrukspolitikk før 90-tallet? – Nei. Støtteordningene ble koplet til antall dyreenheter, til antall dekar dyrket jord osv. Det ble gitt støtte uansett hva bonden gjorde med disse produksjonsenhetene sine. Etter hvert som dekoplingen ble løst opp, ble matvareproduksjonen gradvis involvert i verdenshandelen med mat. Det er verdensprisene som nå styrer utgangspunktet for den nasjonale prisingen i mye større grad. Markedene ble åpnere og mer gjennomsiktige. Dette har blitt stadig viktigere for oss som bønder. Vi hadde regler for å kontrollere kjeder, men de ble ikke fulgt. Først nå har vi fått en dommer i markedet med det markedsombudet som er etablert. Dette har styrket kjedenes interesse for bonden og primærproduksjonen. I et åpnere marked ser også kjedene seg tjent med å sikre seg bondens støtte. Dermed sikrer de seg også sikker tilgang på råvarer over tid. Det har vært en bra utvikling her hos oss i alle fall, mener Peter Kendall.