Publisert: 02.07.2019 Oppdatert: 02.12.2019

Stikkord:

Optimisme og økonomisk løft

Etter år med krevende markedsituasjon og dårlig økonomi, flere negative om­taler som har satt næringas omdømme på prøve, er det nå tid for å bringe framtids­optimisme inn i svine-­næringa.


Nummer 7 – 2019

Optimismen må materialiseres med et økonomisk løft som nå er helt avgjørende for å kunne investere i eksisterende og nye driftssystemer.

Svinenæringa er landets største kjøttprodusent, og mest betydningsfull for å kunne opprettholde en kostnadseffektiv distriktsvis slakteristruktur.

I tillegg til dette er rollen til norsk svineproduksjon å foredle norsk fôrkorn til kjøttprodukter av god kvalitet produsert på en bærekraftig måte. I FNs bærekraftsmål handler et av målene om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

Dette er mål som norsk svineproduksjon og norsk landbruk har alle muligheter til å levere på. Norsk mat blir stadig mer verdt i en verden med store klimautfordringer, nye sykdommer og økt antibiotikaresistens.

Men det kreves økonomiske rammebetingelser som gjør det forsvarlig å satse for å nå slike mål. Uten tydelige signaler og et reelt økonomisk løft i kommende jordbruksoppgjør, for eksempel tilgang til gunstige investeringsmidler, vil det bli svært krevende for svinenæringa å bidra. I verste fall vi kunne se ei næring i ­forvitring, der vi mister nye generasjoner og ny verdiskapning fra næringa vår.

Argumenter om at det ikke er rom for nyinvesteringer nå, slik markedet og markedsutsiktene for salg av svinekjøtt er, kan for så vidt være reelle på kort sikt. Men de er lite framtidsrettet om vi skal greie å beholde posisjonen til norsk svineproduksjon de neste 10 – 20 årene. Det er ingen næringer som overlever på forvitring.

I optimismens tegn er det også viktig å ta med seg den enormt positive effektivitetsutviklingen som svinenæringa kan vise til de siste 5 – 10 årene. Den vil fortsette og utvikle seg på nye områder som i stor grad er relatert til en klimasmart gris og nevnte bærekraftmål. Vi vil se en gris som er en enda mer protein- og energieffektiv foredler av norske fôrressurser. Vi vil også få enda friskere griser, bedre dyrevelferd og mindre behov for medisinering.

Norsk landbruk bør utvikle en grønn masterplan der målet er å bidra til betydelig høyere forsyningsgrad av norske landbruksprodukter. I dag er den på drøyt 40 prosent. Planen må bygge på og utvikle norske fortrinn.

I en grønn masterplan vil det være helt naturlig at grisen spiller en stor rolle i utviklingen av unik svinehelse. Men grisen spiller også en avgjørende rolle som foredler av norske fôrråvarer på en klimavennlig og bærekraftige måte.

For å kunne lykkes med dette, er det grunnleggende viktig at det legges til rette for gode økonomiske rammebetingelser. Et optimistisk tankesett har i alle år ­preget norsk svineproduksjon, og denne optimismen vil vi ta vare på.

Blikket må nå rettes framover.