Optimaliser ditt DB

Optimaliser ditt DB

Svineproduksjonen tillater ikke middelmådige resultater hvis en skal overleve. Derfor må produsenten hele tiden ligge i forkant og vite hvilke delelementer av produksjonen som påvirker det økonomiske resultatet.

Den danske DB-sjekken (dekningsbidrag) gir muligheter til slik oppfølging. Per Knutsen, fra LRØ, arbeider for å gjøre DB-sjekk landsdekkende i dansk svinerådgivning. Hans foredrag på Svinekongressen i Hening synliggjorde et stort potensiale hos danske besetninger.

DB-SJEKK

Regnskapskontorer og fagrådgivning er organisert på en annen måte i Danmark. Her samles alle data på felles kontor, og all fagrådgivning skjer ut fra brukets økonomiske resultat. Selve DB-sjekken er ikke annet enn et detaljert dekningsbidrag sammenholdt med produksjonsresultatene. På landsplan bygger resultatene på 50.000 purker og 300.000 slaktegris. Nøkkeltall fra selve svineproduksjonen settes sammen med økonomiske tall, som i neste omgang sammenlignes med liknende bruk. Sammenlikningene viser svært store forskjeller mellom de ulike nøkkeltall og resultater. Selv besetninger med svært god lønnsomhet vil her finne nye utfordringer.

IKKE BARE YTELSE!

I Norge har vi mye fokus på antall avvente pr årspurke. I følge Knutsen utgjorde dette kun 1/3-part av dekningsbidraget i dansk smågrisproduksjon. 1/3-part avhenger av fôrforbruk og fôrpris, mens resten henger sammen med forskjell i utbetalingspriser, avl, dyrlege, medisin med mer. For slaktegrisprodusentene er selvsagt fôrkostnader og tilvekst viktig, men også arbeidet rundt innmelding av gris kan føre til økte inntekter. Knutsen mener at produsentene ville tjene 5– 600 kroner per time ved å veie slaktegrisen.

FOKUSOMRÅDER

Økt lønnsomhet krever at du først finner ut hvor det er potensiale for å bli bedre. Her er DB-sjekk nødvendig. Det neste punktet er å bestemme seg for konkrete fokusområder og tiltak. Parallelt med dette er det viktig med kontinuerlig måling av resultatene for å se om tiltakene virker. Resultatene må tas ut for hver pulje og sammenlignes med hva en ønsker å oppnå.

NOE Å LÆRE FOR OSS?

Norsk svineproduksjon lever i tilsvarende kostnadsklemme, der de dyktigste vil tjene penger. I Norge er vi etter mitt syn feil organisert når det gjelder samkjøring av data, og lite av rådgivningen skjer i samhandling med regnskapskontorene. Bøndene bør i sterkere grad danne økonomiringer der de kan utveksle sine tall. Bøndene med de beste økonomiske resultatene vil bli hørt på av de andre. Selv om vi fortsatt skal ha fokus på ytelse i besetningene, bør mye av konsentrasjonen for framtida rettes mot fôrkostnadene og tilvekst.