Oppstart i Telemark

Oppstart i Telemark

En prototyp av en ny reaktor er på plass hos svineprodusentene Hilde og Sondre Skoglund. Oppstart av anlegget skjer så fort det blir varmere i været.

Det er tidlig april, men fortsatt vinterlig i Bjørkedal ved Porsgrunn. En musvåk har nettopp ankommet fra varmere breddegrader. Nå svever den over gården. Kanskje fanger dens skarpe blikk den sorte biogassreaktoren ved gjødselkummen. Den stod ikke der i fjor. Og dette er også noe helt nytt uten make i verden. Norge og Høgskolen i Telemark er trolig helt i front når det gjelder utvikling av småskala biogassanlegg. Prototypen av et nytt anlegg er på plass hos svineprodusentene Hilde Amlie og Sondre Skoglund.

– Jeg tror metoden er best egnet til svin. Svinegjødsel skiller seg, og det er en fordel, sier professor Rune Bakke. Egentlig er metoden en modifisert kopi av hva som brukes i treforedlingsindustrien. 

– Dette fungerer bra i treforedlingsindustrien. Og svinegjødsel ligner en del på trefibermasse. Men i landbruk er det ikke krav til at en må ha renseanlegg. Du bygger biogassanlegg hvis det er lønnsomt. Dermed blir dette en større utfordring. Jeg tror vi har funnet et konsept som kan lages for under en million. I så fall kan det være interessant for mange, tror Bakke.

Biogass på 4 timer – 24 timer

Mens vanlige biogassanlegg har flere tanker/kamre der oppholdstida for å produsere biogass er på cirka en måned, blir prosessen her mye mer effektiv.

– Det pumpes gjødsel inn i reaktoren nesten kontinuerlig fra eksisterende gjødselkum, og gjennomsnittlig oppholdstid blir ca ett døgn. På kalde dager eller når det ellers er behov for mye biogass kan oppholdstiden kjøres helt ned i fire timer for å maksimere produksjonen. Det vil si at prosessen kan skrus opp og ned. Det hele fungerer slik at gjødsel pumpes inn i bunnen av reaktoren. Så strømmer denne opp gjennom kulturen. Her lages metan av de organiske avfallsstoffene i gjødsla. Behandlet masse flyter opp og bioresten pumpes tilbake til gjødselkummen fra toppen. Vi bruker stort sett de samme mikroorganismene som andre biogassprosesser, men skiller oss ved at de vokser på en annen måte, i tette, ca 1 mm store, granulater. Det gir også rom for at flere typer bakterier trives og samarbeider om produksjonen. Og flere bakterier gjør prosessen mer robust slik at den bl.a. kan tåle større temperatursvingninger, forklarer professor Bakke.

Blir til vannbåren varme

Selve gassen skal i dette tilfellet brukes til varmeproduksjon.

– Vi har vannbåren varme og en fyrkjele der vi fyrer mest med tørrgran fra skogen, forklarer Skoglund. Nå skal dette bli supplert med varme fra biogassproduksjonen. Det meste av året vil trolig biogassproduksjonen gi stor nok varmeproduksjon. Skoglund har ca 1600 m2 grisehus, samt bolighus og høytørke der det fyres med bioenergi.

– Om dette blir en suksess finnes det enkle generatorer som kan produsere strøm sammen med varmeproduksjon. Kanskje kan gården bli tilnærmet selvforsynt med energi, smiler Skoglund.

Prosjekt i Kina og Nepal

Professor Bakke og høgskolen i Telemark er involvert i biogassprosjekt også i Kina, landet som er størst i verden på biogass. I tillegg er de med på prosjekter i Nepal og Sri Lanka. Samtidig er det veldig stor interesse fra Sverige i det som nå skjer i Telemark. 

– Det skjer mye i flere land når det gjelder biogass. Å få dette lønnsomt på småskalanivå tilpasset gårdsbruk er veldig spennende.  Teknologien vi bruker er kjent, men modifisert. Vi har ikke tatt patent på noe, og har så langt heller ikke planer om å gjøre det. Selve prototypen av reaktoren er produsert hos det lokale firmaet ØPD Group i Grenland.  De mener tilsvarende reaktorer masseprodusert kan lages til under en million. Neste steg nå er å få prosessen til å fungere i storskala hos Skoglund, sier Rune Bakke.