Oppdrett av ungpurker

Oppdrett av ungpurker

Purkenes produktivitet øker stadig, og målet er holdbare purker som sikrer flere kull per purke. Sammenlignet med den gamle LY – purka, skal vi få en mere robust LZ – purke.

Margareth Fosseng fagsjef Felleskjøpet Agri Den skal gi flere levendefødte grisunger, jevnere smågris i kullet, og vi forventer en stigning i antall avvente. Samtidig med dette skal den nye LZ – purka ha god fôreffektivitet. God genetikk alene er ikke nok. For å få holdbare purker som gir de resultatene vi ønsker, er riktig fôring i oppdrettet avgjørende. Fôres det korrekt i oppdrettet, kan vi unngå vanlige utrangeringsårsaker som bein – og reproduksjonsproblemer. Lykkes vi med dette vil vi få mere lønnsomme purker, ved at vi får flere kull per purke.

Grunnlaget for alt

For at ungpurkene skal bli de gode holdbare purkene vi ønsker, er det viktig at de er optimalt utviklet ved første grising. For å få en god reproduksjon på purkene anbefales en tilvekst på 600 – 700 g/ dag fra fødsel til første inseminering. Ved første inseminering bør purkene ha en vekt på omtrent 140 – 150 kg, og være mellom 230 og 260 dager gamle. Inseminering før 230 dagers alder gir lavere produktivitet, mens inseminering etter 260 dagers alder kan gi lettere smågris (˂ 1400 g). Spekklaget bør være mellom 11 – 14 mm (maks 15 – 18 mm). Det har blitt mer og mer tydelig at forholdet mellom spekktykkelse og livstidsproduksjon ikke er så viktig som man tidligere har trodd. Nye forsøk har ikke vist korrelasjon mellom spekktykkelse og reproduksjon. Andre forsøk har også funnet at hos moderne purker er krav til spekktykkelsen mindre relevant, mengde kroppsprotein ser ut til å ha større betydning for reproduksjon.

Ungpurker er ikke slaktegris

Det er viktig at man ikke fôrer ungpurka som om det skulle være en slaktegris. Purker med for høy tilvekst i oppdrettet, vil kunne få en uheldig utvikling av skjelettet. Høy tilvekst og appetittfôring har vist seg å gi utsatt første brunst, og medfører at ungpurkene er for store ved første inseminering. Svært lav tilvekst gir på sin side dårligere produksjonsresultater på grunn av utsatt pubertet. Gjennomsnittlig tilvekst under 550 g/dag fra fødsel til inseminering, og under 600 g/dag i oppdrettet gir høyere risiko for reproduksjonsproblemer. Ungpurker har ikke bare et annet krav til energi i fôret, men også til aminosyrer, vitaminer og mineraler enn det slaktegris har. Dette for at beinmineraliseringen skal bli optimal. Videre anbefales en tilvekst på 300 til 500 g/ dag i første drektighet, slik at purka veier 180 – 190 kg etter første grising. Studier har vist at store førstekullspurker (193 kg) som taper lite hold har bedre produksjonsresultater i laktasjonen og større follikler ved avvenning, enn mindre førstekullspurker (165 kg).