Publisert: 11.10.2022 Oppdatert: 11.10.2022

Stikkord:

Kraftig økning i energikostnader

Ønsker permanent strømstøtteordning

Fredag 16. september ble det kjent at regjeringen styrker strøm­støtten for landbruket fra dagens øvre grense på 20.000 kWt per måned til 60.000 kWt fram til nyttår. 


Hovedbilde: Foto Shutterstock.com

 

 

Men melke- og grisebonde Bjørn Ståle sier det ikke holder med en midlertidig støtteordning.

Bekkeheien sier at det er vanlig med et forbruk i størrelsesorden 50.000 kWt på kufjøs, grisefjøs og bolighus til sammen i årets kaldeste måneder.

– Det er bra at støtten økes. Men det er ikke nok at den gjelder ut året slik det framgår av regjeringens vedtak. Det må blir en permanent ordning inntil situasjonen eventuelt normaliserer seg. Det ser jo ut til at vi vil måtte leve med mye høyere energipriser enn vi har hatt, sier Bekkeheien.

Et kjempeproblem
Bekkeheien er klar på at en ikke trenger å være matematiker eller økonom for å forstå at det kan bli et kjempeproblem når en ser et forbruk som i enkelte måneder i året overstiger grensen for støtte med 30.000 kWt eller mer dersom regjeringen går tilbake til den gamle støtteordningen.

– Det hadde vært overkommelig dersom prisen var en eller to kroner per kWt. Nå er det varslet priser på opp mot 20 kroner. Jeg ser på vegne av meg sjøl og andre i tilsvarende posisjon mørke skyer i horisonten. Per i dag har jeg et forbruk på ca. 320.000 kWt årlig, sier Bekkeheien.

Overstiger grensen
Dersom det blir en like kald vinter som i 2021, vil det raskt bety at Bekkeheien overstiger grensen for støtte betydelig dersom Regjeringen går tilbake til ordningen med støtte opp til 20.000 kWt. Han mener at noen snart må komme opp med en plan for hvordan dette skal løses på lang sikt.

– Jeg har snakket med flere, og de teller på knappene om de skal slakte ned smågrisbesetningene. Meg inkludert. Da vil jeg prioritere å holde liv i melkeproduksjonen. Smågrisproduksjon har kortere horisont enn melkeproduksjon. Det er lettere å bygge opp den raskt, og slikt sett lettere å legge den brakk for en periode. Vi må få en garanti. Vi må få anledning til å planlegge for framtida, sier Bekkeheien.

 

Vanskelige beslutninger står framfor Bjørn Ståle Bekkeheien. Skal det investeres i energi, eller skal det saneres?

 

Fallitterklæring
For Bjørn Ståle Bekkeheien vil det være en slags fallitterklæring, men uunngåelig, dersom beslutningstakerne ikke klarer å komme opp med en levelig og langsiktig plan for energikrevende dyreproduksjon. Den norske selvforsyningsgraden er relativt lav. For det er ifølge Bekkeheien en risikosport å dyrke mat i Norge. 

– Dårlig vær, tørke eller kulde kan gjøre store skader på avlingene, og derfor varierer den norske selvforsyningsgraden veldig mye fra år til år. I 2021 var selvforsyningsgraden på omtrent 50 prosent. Antakelig er den noe liknende nå. Det vil si at vi må importere halvparten av maten vi spiser, sier han.

Skammelige politikere
Bekkeheien mener det er skammelig at politikerne tillater dette. 

– Det er også tøffe tider totalt sett. Rentene går opp og prisene på både gjødsel og fôr har økt. Og det er varslet økte priser på kraftfôr på 12 – 13 øre per kilo. I mitt tilfelle betyr det økte fôrutgifter på 200.000 kroner, sier han. 

Byggekostnader og priser for vedlikehold har økt, og stiger fortsatt kraftig. I tillegg er all form for energi rådyrt, og styrt av internasjonale priser på gass.

– I tillegg til dette har også omsetningsavgiften økt. Vi må permanent bli kompensert for de enorme ekstrakostnadene og for det vi reelt bruker av energi. Vi bruker ikke strøm fordi det er kult å bruke strøm. Slik det er har vært har vi blitt nærmest straffet for å produsere mat. Er det slik vi vil ha det framover?

Energieffektiv
Han er klar på at han har brukt energien med omhu. Og slik han mener det er riktig. 

– Vi har kuttet mye innendørs privat i huset. Ingen varmekabler på, og vi sparer på lys og maskinvask. Jeg har prioritert dyrene. Det er viktig for dyrevelferden, og ikke minst for fôrforbruket, som jo utgjør ca. 70 prosent av de variable kostnadene i svineproduksjon. Det er viktig å holde innetemperaturen riktig, sier Bekkeheien.

For å være på den sikre siden vurderer de nå ulike alternative fyringsmetoder. Dette inkluderer blant annet naturgass, ren strøm, solcelle, flis-
eller halmfyring.

– Vi fyrer grisehuset stort sett med strøm. Vi har luft til vann-varmepumpe til gulv- og veggvarme, og vi har elektriske ribberør på veggene, sier han.

Solceller?
Bekkeheien mener at solcelleanlegg er vel og greit i sommerhalvåret, men er usikker på om det er greia på vinteren.

– Når man virkelig trenger varmen om vinteren, holder ikke solcelleanlegget mer enn til en vifte­-
ovn på kontoret  om jeg skal være litt retorisk. Naturgass kuttet vi ut. Det går infrastruktur for den rett utenfor her, men nå er natur­gassen altfor dyr, dyrere enn strøm. Halm- og flisfyring er ikke et alternativ her i området.

Ulike tiltak
Han vurderer ulike tiltak. Blant annet byggtørker med termostater som går på diesel for å ta toppene, og for å varme opp igjen bygget når det står tomt. I tillegg må det tettes småhustak. Og han vurderer et vindmølleanlegg. Om han ikke har konkludert, så er det slik at et vindmølleanlegg kan være mest bærekraftig på sikt.

– Det er en forholdsvis kostbar investering. Anslagsvis på 1,5 millioner kroner eksklusive ekstra infrastruktur inne i husene. Men den produserer i underkant av halvparten av det årlige energibehovet, altså 140.000 kWt årlig, sier Bekkeheien. 

Blåser mye på Jæren
Det geniale med vindmøller i Rogaland er at det blåser mye om høsten og vinteren da det er kaldest. 

– Det er i denne perioden vi trenger mest energi. Og det er billigere å finansiere såkalte grønn energi. Men det er viktig å vise til et stort forbruk av strøm. Dersom en investerer i en vindmølle for å bli kraftprodusent, vil det sannsynligvis ikke bli godkjent av kommunen. I mitt tilfelle vil strømmen som blir produsert med god margin gå til eget forbruk, sier Bekkeheien.

Må ha garantier
Denne vinteren står Bekkeheien overfor en del viktige valg. Skal han sanere og legge om til SPF? Eller skal han sette det på vent siden produksjonen er så bra og investere i vindmølle eller annen energi? Eller er det denne vinteren han skal tømme grisehuset og sette produksjonen på vent for å spare kostnader og håpe på bedre tider? En ting er han imidlertid helt sikker på; regjeringen må gi garantier for at strømstøtteordningen de nå har innført blir et tiltak som er varig.

– Dere får ikke et konkret svar fra meg nå om det blir det ene eller det andre. Men det er en ting som er sikkert. Vi kan ikke drive butikk for moro skyld. Og vi kan ikke betale for å være matprodusenter. Det går ikke det. Dessverre er det ingen signaler om at myndighetene ser alvoret i dette siden den nye ordningen ikke er permanent, avslutter Bekkeheien.