Ønsker økonomisk forutsigbarhet

Svin nr. 4 – 2023

Det kommer fram i Norsvins innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger, som SVIN har fått tilgang til.

Organisasjonssjef Gyda Gaarder Tøraasen i Norsvin SA sier at den generelle usikkerheten i landbruket også har preget svineprodusentene. 

– Vi merker en avventende holdning på en del områder. På tross av at markedsregulator har løftet prisen på svinekjøttet til bonden, og store deler av kostnadsveksten er dekket, er fremtidstroen og viljen til å fornye produksjonsapparatet liten. Det er derfor helt avgjørende at ny jordbruksavtale legger til rette for en økonomisk forutsigbarhet og signaliserer til svineprodusentene at det er riktig å investere i svineproduksjon, sier Gaarder Tøraasen. Hun leder Norsvins arbeid med innspill til årets oppgjør. 

Gyda Gaarder Tøraasen er organisasjonssjef i Norsvin SA. Foto: Morten Knudsen

I innspillet til bondeorganisasjonene, som på vegne av Norsvin fører forhandlingene med Staten, heter det at markedsbalanse er det viktigste for å opprettholde en forutsigbar økonomi i norsk svineproduksjon. 

– Svinenæringen tåler ikke over­produksjon, men kan heller ikke ha underdekning. Det kan gi varige konsekvenser, bl.a. økt import av svinekjøtt som er produsert med helt andre dyrevelferdskrav enn de norske. Norsvin har siden 2019 uttalt at det ikke vil være overproduksjon i mange år fremover. Det gjelder fortsatt, skriver organisasjonen.

Dette er i korte trekk Norsvins krav:
– Norsvin krever full dekning av eventuell økt kornpris gjennom økt prisnedskrivingstilskudd. Dette er et viktig virkemiddel for at kornbonden skal få avsetning for kornet sitt, og gjør det norske kornet til en attraktiv vare for kraftfôrindustrien. Videre er prisnedskrivingstilskudd viktig for å opprettholde den høye andelen norsk karbohydratråvare i kraftfôret til svin, viktig for å opprettholde norsk selvforsyning, og et målrettet virkemiddel for opprettholdelse av den geografiske produksjons­fordelingen vi har i landbruket, skriver Norsvin.

– Norsvin krever at investeringsmidler til gris prioriteres i år. Svinenæringa står overfor store investeringsbehov for å kunne møte samfunnets krav til økt dyrevelferd og reduksjon av klimagassutslipp. Mange av drifts­bygningene er gamle. Det er 22 år siden kravet om løsdrift for purker kom, og dagens byggekostnader er svært høye. Langtidsprognosen for markedet viser en liten underdekning som følge bortfall av engangspurker, noe som tilsier at det er behov og rom for investeringer og utvidelse av smågris hos eksisterende svinebesetninger nå og i årene fremover, heter det i innspillet. Norsvin trekker frem investeringsmidler for konvertering til SPF som det viktigste klimatiltaket i svinenæringa.

– Velferdsordninger må prioriteres ekstra fra landbrukets side. Norsvin vil heve øvre grense for avløsertilskudd med 50 %, øke avløsersatsen per avlspurke med 50 %, øke dagsats for sykdom og fødsel, og ha teknisk justering av avløsertilskuddet i satellittbesetninger. Avløsertilskudd utbetales per purke. Satellittbesetninger får utbetalt avløsertilskudd for maksimalt 53 avlspurker, mens en ordinær smågrisbesetning får for 105. For at avløsertilskudd i de to besetningene skal gjenspeile arbeidsforbruket, og for at ordningen skal være rettferdig, bør derfor avløsertilskuddet i en satellittbesetning dobles, heter det i innspillet.

– Videre ønsker Norsvin å styrke fraktordningen for slakt, korn og kraftfôr, styrke tilskuddsordningen for utjevning av kostnader ved distribusjon av sæd, sikre rekrutterings- og kompetansemidler (RK) og regionale tilretteleggingsmidler (RT) og en omfordeling av trappetrinn på husdyrtilskudd i favør de minste besetningene.