Ondartet lungesyke

av veterinær Jessie Kristoffersen, Ø-Vet

De mest alminnelige typene i Danmark er Ap2 og Ap6, mens Ap6 og Ap8 er hyppigst forekommende i Norge.

Smittes mellom griser
Bakterien bæres i mandlene og de øvre luftveiene, og smitten skjer primært direkte mellom griser. Vindbåren smitte mellom besetninger er også observert. I tillegg kan bakterien overleve i fuktig miljø utenfor grisen i opptil to måneder.

Ved nysmitte kan den ramme alle aldersgrupper, mens det i kronisk smittete besetninger særlig sees sykdom fra cirka 30 kilo til slakt. Bakterien er toksinproduserende, og toksinene kan forårsake ganske alvorlige skader på lungevevet, noe som gir vevsdød. Infeksjonen går også over til selve lungehinna, slik at lungene heftes fast til brystkassa og gir brysthinnebetennelse.

Kan dø raskt
Når store deler av lungevevet angripes vil grisen dø i løpet av få timer. Hvis infeksjonen innkapsles og lungevevet repareres, vil en kunne se nedsatt tilvekst og utrivelighet som følge av nedsatt lungefunksjon. 

I tilfelle et akutt utbrudd oppdager en ikke nødvendigvis at det er noe galt før grisene begynner å dø. Ved nærmere ettersyn vil en se at grisene ligger ganske stille, og har «pumpende» pusting hvor de bruker magemusklene i stedet for brystmuskler og mellomgulv. De har høy feber, og en kan observere blåfarge av tryne, ører og ekstremiteter som følge av nedsatt sirkulasjon. I slike tilfeller må en sette av mange arbeidstimer til å gå grundig igjennom avdelingene og behandle dyra enkeltvis med antibiotika. For å begrense dødeligheten, må dette gjøres minst to ganger om dagen. I tillegg må en huske at smertestillende/feberdempende medisin skal være en del av behandlingen. Det er ingen tvil om at infeksjon av en aggressiv type gjør vondt, og hvis en kan dempe smertene, lette pustingen og bedre opptaket av oksygen i blodet,  så skal det gjøres. I kronisk infiserte besetninger sees det som regel bare utbrudd hvis grisene er svekket av andre årsaker.

Hvordan unngå utbrudd?
Så hvordan unngår vi utbrudd? Hvis besetningen er fri for Ap skal god ekstern smittebeskyttelse hindre nysmitte. Hvis besetningen til gjengjeld allerede er smittet, så skal grisene beskyttes slik at de ikke svekkes og utsettes for Ap-utbrudd. 

Først og fremst handler det om å holde de øvrige luftveissykdommene under kontroll. Da tenker vi eksempelvis på influensa og PCV2. Det kan gjøres ved vaksinasjon mot PCV2, behandling, streng seksjonering og god driftsledelse, alt avhengig av hvilken sykdom det er snakk om.

Kontroller ventilasjonen
En viktig del når det gjelder å få kontroll over luftveissykdommer, herunder både Ap og de andre, handler om å ha kontroll med ventilasjonen. Gal innstilling av ventilasjonen er en av de viktigste utløsende faktorene som vi ser i hverdagen. Det skal ikke være mer enn tre-fire grader forskjell på dag- og nattetemperaturen. Xp-båndet skal være 2 grader C, det må ikke være for varmt, trekk må unngås, og noe av det viktigste; det må være tilstrekkelig luftutskifting. 

CO2-nivået i lufta, målt i grisens høyde, fungerer som et godt mål på luftutskiftingen. I klima- og slaktegrisavdelinger bør ikke CO2-nivået overstige 2000 ppm. Hvis luftutskiftningen ikke er god nok, vil luftveissmittestoffene konsentreres opp og sirkulere rundt i grisehuset og utfordre grisene.

Unngå overbelegg
I tillegg må en unngå overbelegg av dyr. Overbelegg er en stressfaktor i seg selv, men overbelegg øker også smittepresset mellom grisene. Av andre grunner som kan påvirke grisenes alminnelige sunnhetstilstand må vi også nevne fôrtoksiner. Toksiner vil uungåelig svekke grisenes immunforsvar, og gjøre dem mer mottakelige for infeksjoner. 

Samlet sett er det ganske mange faktorer hvor noen kan være lette å korrigere i én besetning, mens de volder større utfordringer i andre. Det finnes imidlertid vaksiner mot ondartet lungesyke som kan være et viktig hjelpemiddel i slike tilfeller. Eksempelvis finnes vaksinen Hyobac Multi, som beskytter mot typene 2, 5 og 6, samt reduserer symptomene på infeksjon med andre typer, herunder også 8. Vaksinene kan forhindre mange utbrudd, men det er viktig å merke seg at de ikke kan stå alene.

Sanering siste løsning
En siste løsning er å overveie sanering av besetningen hvis en har problemer med Ap-infeksjon, særlig hvis det i tillegg er andre sykdommer som kan saneres vekk. Men her må en selvfølgelig huske å rette blikket utenfor besetningen. Hvis det er andre smittede besetninger i nærheten, kan det være risiko for gjensmitte. Det kan være et dyrt om omfattende prosjekt, men resultatet er en sunnere og mer produktiv besetning med bedre dyrevelferd og lavere behandlingsbehov. 

Riktig måte å håndtere ondartet lungesyke på bør diskuteres med dyrlegen, for valgene handler om så mange andre forhold i den enkelte besetning også.