Omstridt og populær

Omstridt og populær

– Jeg har gjort feil, men feil har også andre dyrleger og til og med veterinærhøgskolen gjort, uten at det har avfødt reaksjoner. Kundene mine har ikke levert slakt med penicillin, og jeg har aldri skadet verken dyr eller mennesker.  

Freddie Helgesen (60) tar ansvar for det han har gjort og er dømt for. Men han mener at han har fått en straff som ikke står i forhold til skadene han skal ha gjort. – Jeg har ikke en gang fått en advarsel. I humanmedisinen opplever vi ganske ofte at leger som forvolder alvorlige skader, sogar selvmord og dødsfall, ikke får mer enn en advarsel. Er det så stor forskjell på Helsetilsynet og Mattilsynet? spør Helgesen retorisk.

Som leseren skjønner; tidligere veterinær Freddie Helgesen har slett ikke gravd seg ned i Jærens moldrike jord selv om han har mistet lisensen. Fortsatt er han daglig leder for Jæren Veterinærservice, med tre ansatte dyrleger rundt seg. Han driver Norges største husdyrpraksis, og har ikke mindre enn 15 prosent av alle norske purker i porteføljen sin. Helgesen gir fortsatt ansatte og kunder gode råd. Det har han selvfølgelig lov til. Han er stolt over at kundene hans i gjennomsnitt har hatt 24,8 avvente grisunger per årspurke. Det er tre over landsgjennomsnittet.

Men han er den første norske veterinær som i tingretten er fradømt retten til å drive praksis som dyrlege. Det er vanskelig å stille seg likegyldig til en slik mann.Det er det da heller ingen husdyrprodusenter på Jæren som gjør. Det står 340 Rogalandsbønder på kundelista til Helgesens selskap. Torsdag 11. februar fylte Freddie Helgesen 60 år. Dagen etter ble den omstridte og populære dyrlegen invitert av 240 husdyrprodusenter til bursdagesfest på Orre samfunnshus. Nest etter kona og døtrene, er dette det største som har skjedd Helgesen i følge ham selv. Invitasjonen kom altså til tross for at han mistet dyrlegelisensen i fjor, og tapte anken i tingretten i år. Dette forteller mye om Helgesens posisjon i husdyrmiljøet i Rogaland. ”Det er ikke bønder, men kolleger som har anmeldt meg”, sier Freddie Helgesen. Helgesen sender kundene sine trykte råd og vink gjennom den trykte utgaven av ”Veterinærposten” flere ganger i året, og han er tilgjengelig på mobiltelefonen 24 timer i døgnet året rundt. Han har også arrangert fagturer for grisebønder, blant annet tre turer til Kina. Freddie Helgesen har anket dommen i Jæren tingrett til lagmannsretten, og han er i dialog med Mattilsynet som har åpnet for at han kan søke om lisens på nytt. Han har sluttet å bruke de stoffene som ikke var tillatt å bruke. I mellomtiden går business as usual ved kontoret og laboratoriet i Hålandsvegen 17 på Bryne. Innledningsspørsmålet til Freddie Helgesen blir derfor heller ikke som vanlig. Det blir litt lengre. For hvem er egentlig denne mannen?

– Du driver landets største husdyrpraksis, har 15 prosent av alle purkene i landet i porteføljen din, 15 000 sauer og 5000 storfe. Du er Norges første veterinær som fratas lisensen på grunn av lovbrudd, du inviteres til ditt eget 60-årslag av 2-300 hundre fornøyde husdyrprodusenter, du synger opera både til begravelser og fest, du har fått Norsvin Rogalands hederspris for forebyggende helsearbeid på gris i 2002, for å nevne noe. Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg har vært velsignet med godt humør, god fysikk og god helse. Jeg tror jeg kan gi mye til andre mennesker, både faglig og menneskelig. Jeg har antakelig en form for ADHD, men jeg prøver å bruke aktivitetstrangen positivt. Det er sånn jeg er. Jeg er ganske lojal, og jeg er nok et typisk ja-menneske. Jeg har stilt meg til disposisjon for kundene 24 timer i døgnet. Jeg har jobbet som foreldrene mine, og vært mer opptatt av andre enn meg sjøl. Jeg har ikke blitt rik på dette, men jeg har blitt rik som menneske. Veterinærene som jobber hos meg får god lønn, og de må nå erstatte praksiskjøringen min. Dette koster naturligvis penger, men jeg klager ikke. Før jeg mistet lisensen kjørte jeg også sjøl 10-12 timer i døgnet i praksis. Medisinsalget har jeg tjent åtte prosent på, og i retten kom det fram at 10 prosent er et greit nivå. Jeg føler ikke at jeg har drevet med ågerpriser, noe regnskapene kan bekrefte.

– Har du mange misunnelig kolleger som føler at du har kapret kunder fra dem?

– Det må nesten kollegene mine svare på. Jeg har ikke drevet noen form for aktiv sanking av kunder. Jeg har fått kunder. De har vel sett at råd og dåd har gitt resultater.

– Hvor stort er nedslagsfeltet til Jæren Veterinærservice?

– Fra Heigre i Sandnes i nord til Brusand i Hå kommune i sør, og Gjesdal kommune i øst. – Og du har spesialisert deg på gris?

– Ja, men vi er også tunge på storfe. 19 av mine kunder har bygd nytt kufjøs de to siste åra, og det er ganske imponerende. Vår oppgave er å backe dem opp med kunnskap og pågangsmot.- Hvordan opplevde du rettsaken?

– Det var egentlig ei veldig god uke i retten. Der møtte vi uhildete folk med både juridisk og veterinærfaglig kompetanse. Jeg opplevde at det kom fram mye nytt i rettssaken, ikke minst faglig. Blant annet fikk vi fram at våre bakterieprøver fra dyr behandlet med smalspektrete pennicilinpreparater (Penovet/Mazipen/Carepen) kan gi resistens mot mer bredspektrete preparater. Med andre ord; selv om det bare var brukt smalspektrete Penovet i nye besetninger vi kom inn i, fant vi resistens mot mer bredspektrete preparater. Dette var grunnen til at jeg følte at jeg måtte bruke noen bredspektrete preparater. Men alltid på grunnlag av bakteriologiske prøver. Vi tar prøver av alle mastitter på ku og en del gris, og får dem analysert i løpet av kort tid. Dette var etter min vurdering faglig forsvarlig, og ut fra terapianbefalingene fra Oslo. Der står det preparater anbefalt til MMA, for eksempel Tribrissen, men hvis prøvene viste at det ikke virket gikk vi til neste trinn på preparatstigen. Det er i tråd med anbefalingene, hvor det står at vi skal følge deres preparatvalg, eller behandle etter bakteriologiske prøver. Det siste kom ikke fram i retten. Jeg ble ofte frustrert over de resultatene som prøvene våre viste. Vi fant altså resistens i problembesetninger vi kom inn i mot for eksempel Terramycin eller sulfa (bredspektret), selv om de ikke var brukt i det hele tatt i besetningen. Det var bare brukt Penovet. Dette ble også bekreftet av professor Sørum, og det ble vist til en artikkel i tidsskriftet Science. Jeg tror dette vil tvinge fram at vi må ta prøver ved all antibiotikabehandling, for eksempel mot mastitt. Det tas altfor for lite prøver av besetninger i Norge i dag. Jeg er fornøyd med at våre erfaringer med Penovet er vitenskapelig bevist. De forklarer hvorfor vi har brukt mer bredspektret enn normalt, sier Helgesen.

– Du er fra Østfold. Hvordan hadde det seg at du ble landfast på Jæren?

– Det var vel litt tilfeldig, men det var sangen som brakte meg hit. Jeg er fra Fredrikstad, og jeg sang fra jeg var ni år gammel. Gjennom sangen møtte jeg Rolf Listrøm, en svensk sanger som opptrådte på telthusmøter i Østfolddistriktet, blant andre med John Olav Larsen, en emissær fra Rogaland. Jeg var innom Listrøms bokhandel i Fredrikstad, og han ba meg ta kontakt med veterinæren i Sarpsborg, Einar Kristiansen. Han mente at jeg burde reise til veterinær Ingolf Stokkeland på Ålgård i Rogaland for å lære. Stokkeland var en veldig anerkjent og flink veterinær. Han var baptist, og han var også glad i sang og musikk.

– Da snakker vi om 1977?

– Ja, det var i mars, akkurat i starten av lamminga. Jeg skulle være der i tre måneder. Men det ble 33 år. Jeg avsluttet veterinæreksamenen i Berlin, og kom tilbake til Ålgård. Det er nok den beste beslutningen jeg har tatt. Jeg opplevde en mer positiv holdning, større endringsvilje og pågangsmot enn jeg var vant til. Jæren er den beste plassen å være både i medgang og motgang.

– Og hvordan ble du møtt i lamminga?

– Jeg hadde ikke vært der mange dager før Stokkeland ba meg reise til en gardbruker med lammeproblemer. Jeg kom, med min tyskregistrert bil og snakket østlandsdialekt. Bonden møtte meg med følgende spørsmål; ”Har du sett en sau før?” Jeg følte meg ikke høy i hatten, og skjønte raskt at dette besøket kunne bli avgjørende for min karriere i Rogaland. Det dreide seg om den beste sauen han hadde. Jeg brukte litt tid, men fikk ut tre fine lam som levde. Etter hvert skjønte jeg hvor mye dette betydde for ham. Jærbonden lever av kua, men for sauen. – ”Nå må du komme inn og få et stekt egg”, sa bonden. Og da var det gjort. Rykter sprer seg raskt på Jæren også, sier Freddie Helgesen.

(sitater)

”Jeg gir ikke opp. Jeg vil ha lisensen tilbake”

”Jeg har ikke blitt rik på praksisen min, men rik som menneske”

”Jeg tar ikke kunder fra andre. Jeg får kunder”

”Uka i rettssalen var faktisk ganske bra”

”Jeg skulle være på Jæren i tre måneder. Det ble 33 år”

”Jeg likte endringsviljen i Rogaland. Vi er litt tregere i Østfold”

”Nå må du komme inn å få et speilegg”

”Det var faglig forsvarlig etter min vurdering, men rettslig feil”

”Jæren er den beste plassen å være både i medgang og motgang”

”Har du sett en sau før? spurte bonden”