Omdømmet går i negativ retning

Svin nr. 9 – 2022. Bildet: Samfunnsanalytiker Anne Cecilie Zondag i MatPrat sier det er tydelig at holdninger til norsk svinehold og svinevelferd blir mer negative. Hun holdt foredrag på Gris i ´22.

MatPrat sjekker årlig holdninger til dyrevelferd og husdyrhold i den norske befolkningen. Og det gjøres gjennom flere undersøkelser. Det er ifølge samfunnsanalytiker Anne Cecilie Zondag i MatPrat tydelig at holdninger til norsk svinehold sakte har utviklet seg i negativ retning.

– Vi gjort målinger blant befolkningen både før og etter varslede mediesaker og dokumentarer.
Vi ser markante bevegelser rett etterpå i retning av negative assosiasjoner rundt dyrehold, og da spesielt i temaer om gris. Vi ser også at de tradisjonelle landbruksmediene nå er mer kritiske enn tidligere, sier Zondag.

Folk glemmer, men ikke helt
– Folk har en tendens til å glemme, og etter store alvorlige oppslag følger rolige perioder der skepsisen faller. Allikevel virker det som at negativ mediedekning setter spor og tærer på omdømmet, sier Zondag.

I perioden før dokumentarene om norsk svineproduksjon var det få forbrukere som hadde sterke meninger om svineproduksjon. Fra å være et slags «ingenmannsland» der befolkningen generelt sett har hatt liten kunnskap, har de nå fått tydelige knagger å henge temaet på gjennom mediedekningen fra de siste årene.

– Før var det kylling og oppdrettsfisk som lå høyest i folks bevissthet. Opplagte temaer for folk var at kyllingen hadde det trangt, at de vokste fort og at fisken fikk mye antibiotika. Nå er også velferden for gris langt fremme i folks bevissthet, sier Zondag.

Hva kan bransjen gjøre for å møte dette?
– Vi mener det er viktig å være aktiv og lydhør. Behovet for mer bakgrunnsinformasjon og åpenhet i produksjonen av matvarer har økt de siste årene. Ikke minst der dyr involveres. Slik vil næringen kontinuerlig få oppmerksomhet fra den kritiske opinionen. 

Parallelt er forsnking omkring dyrs evner og emosjoner i rask utvikling. 

– En utvikling vi som kjøttprodusenter må følge med på og relatere seg til da den påvirker den etiske diskursen knyttet til dyrehold. På den andre siden: Er det bra ting som foregår i norsk svinehold? Fortell om det, men på en slik måte at folk forstår det. Det kan ikke bare være tekniske forklaringer rundt avlsarbeid og fôrutnyttelse, men noe folk forstår og som vitner om at velferdsutfordringer eksponert i mediene tas tak i, mener Zondag.

Trygg forbrukeren
Samfunnsanalytikeren mener det må være enkel kommunikasjon som trygger forbruker rundt at bransjen jobber på og tar ansvar.  

– Teknisk språkbruk og henvisning til økonomi kan ofte virke mot sin hensikt med tanke på å berolige bekymrede forbrukere.  Å blankt avskrive bekymringer dokumentarene har skapt ved å omtale forbrukere som naive og emosjonelle er nok heller ikke videre smart. Det er viktig å huske på at dyrevelferd er et samfunnsgode. Dyrevelferd i Norge ligger på et høyt nivå, og generelt sett har folk tillit til husdyrproduksjonen som foregår. Det er dette det må bygges videre på. Ta tak i det folk er opptatt av, sier hun.

Definisjonsmakt
Zondag mener at kampen om hvem som skal definere hva som er bra dyrevelferd er åpnet opp. 

– Dyrevelferd er et tverrfaglig område der flere fagfelt er med på å definere. Naturvitenskapelige fag som biologi, etologi og veterinærmedisin bidrar med kunnskap om hvordan dyr påvirkes av omgivelsene og opplever sin situasjon. Fagområder som etikk, psykologi, samfunnsfag, økonomi og jus beskriver og regulerer forholdet mellom menneske og dyr i samfunnet, og vil dermed også påvirke diskusjonene og debatten om dyrevelferd.

Vil ha norsk mat
Oppi det hele ser analytikeren en mer bevisst befolkning. Folk vil gjerne spise norsk, flertallet støtter opp om norsk landbruk, men er opptatt av at dyrene skal ha det så bra som mulig. – Og det er et kjempebra utgangspunkt, mener Zondag.

Analysene MatPrat gjør avdekker blant annet forventninger hos forbruker, oppfatninger om nivåer på dyrevelferd i Norge, generelle holdninger til dyrevelferd, tillit til informasjon og handlemønster i butikk. 

Forholdet til dyr er i endring
33 prosent mener grisen er det produksjonsdyret som flest vurderer på linje med oss mennesker når det handler om evner og emosjoner. 

– Grisen blir slik sett i større grad betraktet som sansende individer med behov for naturlig utfoldelse. Disse behovene bør være oppfylt for at man skal kunne si at velferden er god. Ny kunnskap gjennom dokumentarer og ny forskning utvider den bevisste forbrukers forståelse av husdyrene, sier Zondag.

Økte forventinger
I materialet som er samlet inn, avdekkes det at forventingene til husdyrproduksjon øker i befolkningen. I Norge har vi hatt loven om dyrevelferd fra 2009, som skal sikre kravene til norsk dyrevelferd. Men ikke alle synes disse kravene går langt nok.

– 51 % av norske forbrukere svarer at de er mer opptatt av dyrevelferd nå enn tidligere og 66 % mener det bør være strengere regler for hvordan dyr skal ha det. 66 % mener dyrene bør ha et liv som samsvarer med deres naturlige behov og 77 % kobler god dyrevelferd til at produksjonsdyr får gå mest mulig ute. Det er verdiorienteringer husdyrprodusenter må forholde seg til og spille på lag med, mener Zondag.

Savner informasjon
Forbrukerne savner informasjon og tydeligere merking. Zondag mener at dette kanskje er lettere å gjøre noe med for bransjen og et skritt i retning av å møte forbrukere.

– 63 % av norske forbrukere legger vekt på god dyrevelferd når de handler landbruksprodukter. 37 % synes de får tilstrekkelig med informasjon om hvor kjøttet de kjøper kommer fra og hvordan dyrene har hatt det. 61 % mener det er umulig å vite noe om hvordan velferden til dyrene har vært for det kjøttet man kjøper i butikken. Og til slutt, 51 % savner en merkeordning som gjør det enklere for dem å velge produkter med ekstra god dyrevelferd.

Hvem lytter folk til?
På spørsmål om hvem folk lytter til og stoler på når det gjelder informasjon om matproduksjon og dyrevelferd, kommer Mattilsynet og dyrevern­organisasjoner høyest opp på tillitsskalaen. Det gjelder også for folks opplevelse av hvem som er mest aktive i å jobbe for å bedre dyrevelferden i Norge.

– Det er ikke overraskende at Mattilsynet scorer høyt. Når det gjelder kategorien dyrevernorganisasjoner, tror jeg at vi skal skille mellom dem som jobber for forbedret dyrevelferd og dem som jobber for å avskaffe industrielt husdyrhold. Sistnevnte standpunkt er ikke utbredt i følge våre analyser, og vi antar at det først og fremst er organisasjoner som jobber med forbedret dyrevelferd det siktes til når forbruker oppgir organisasjoner som viktige med tanke på å løfte nivået i Norge, sier Zondag.