Omdisponerar kveite til fôr

Inneverande sesong vil gi eit overskott av matkveite klasse 5, og Norske Felleskjøp har invitert til tilbod om kompensasjon for å bruke delar av overskotet til fôr. Det skriv dei på heimesida si.

Norske Felleskjøp har i dag vurdert dei innkomne tilboda om priskompensasjon for omdisponering av matkveite klasse 5 etter sesongen 2020 til bruk i fôr. Det er sett ei ramme for kvantum som kan bli omdisponert på 15 000 tonn i denne omgangen. Det kom inn tilbod om omdisponering av 16 434 tonn matkveite. Oppdatering av prognosar for marknadsbalansen seinare i sesongen vil ligge til grunn for eventuelle nye runder med omdisponering.

Norske Felleskjøp er pålagde å gjennomføre reguleringa så rimeleg som mogleg. Normalt vil vi ha valet mellom omdisponering og overlagring. Sjølv om overlagring  truleg vil vere lite aktuelt for matkveite av klasse 5 etter denne sesongen, vil vi på noverande tidspunkt ikkje godkjenne tilbod med pristilbod som overstig det som vil bli sett som grense for eventuell seinare overlagring.

Fordelinga av omdisponert korn går fram av tabellen.

– Norske kornråvarer basis i svinefôret

Mye norsk mathvete i år gir mindre fôrhvete. På grunn av dette kan importen bli litt større, antar Felleskjøpet ­Rogaland Agder.

Odd Kåre Rugland  er en av de som kjøper inn råvarer i Felleskjøpet ­Rogaland Agder (FKRA). 

– Basisen i det svinefôret vi lager er norske kornråvarer, men vi må importere soya og raps. Soyaen importeres av Denofa, men vi importerer og litt  soyamelkonsentrater fra Danmark, sier Rugland.

Svin snakket med ham like før Norske Felleskjøp la fram sin siste prognose for årets norske kornhøst (se egen sak). Det knytter seg fortsatt litt spenning til andelen mathvete, men det som er sikkert er at det er tatt imot betydelig mer mathvete i år enn normalt. Det er også gode avlinger av bygg og andre kornslag.  

Stor soyaetterspørsel
– Dette kan bety at det blir litt mindre fôrhvete. På grunn av dette antar vi at importen kan bli litt større enn i et ­normalår. Det er også mer bygg og havre enn de siste årene, men når det gjelder havre så er grisen veldig følsom for mykotoksiner. Hvis ikke mat­industrien klarer å bruke all mathveten, så vil noe kunne bli nedskrevet til fôr, sier ­Rugland.

– Fra hvem kjøper FKRA korn?

– Dagen da vi produserer svinefôret på hundre prosent norske råvarer kan komme, men jeg tror det er et stykke fram dit, sier Odd Kåre Rugland i FKRA.

Vi kjøper norsk korn lokalt, men hovedsakelig gjennom Strand Unikorn og FK Agri. Importert soya handles direkte fra Denofa. I importerte bønner tas ­fettet ut, slik at det blir et mer konsentrert proteinprodukt. Opprinnelig var det soyaolje som skulle lages, og ­mjølet var et biprodukt. Men økt etterspørsel etter proteiner har også økt etterspørselen av soyamel.

– Hvordan er soyaprisene nå?

– Den norske krona har svekket seg, og soyamel har gått opp en del i pris de siste par månedene. Kina er en stor kjøper av soyabønner fra Brasil og USA. Kina bearbeider store mengder soya, mais og hveteprodukter. Prisene på verdensmarkedet er nå høyere enn før koronaen slo til i mars.

Prisen styrer tollkostnaden
– Hva tror du om tilgangen på norske proteinråvarer?

– Den kan sikkert økes, men det vil trolig ta litt tid. Vi prøver erter, åkerbønner, lupiner og andre ting, men det krever mer dyrkings- og fôringsforsøk. Når det gjelder raps så begrenses bruken på grunn av bittersmaken. Brukes det for mye, så reagerer grisen med lavere fôropptak.

– Hvordan påvirker toll på importerte fôrråvarer de norske fôrprisene?

– Vi har et system med referansepriser. Når det gjelder karbohydrater er det bygg som gir referanseprisen, og for proteinet er det soya som setter referanseprisen. Hvis importprisene til ­Stavanger er lavere enn referanseprisene blir differansen toll. Det betyr at det er vi eller bøndene som må betale merkostnaden. I lengre perioder har prisene vært høyere enn referanse­prisene, og da blir det ikke toll.

Vil bruke mest mulig norsk
– Hvilken innkjøpsstrategi følger FKRA i råvaremarkedet?

– Punkt én er at vi skal bruke opp det norske kornet. Videre må vi sørge for å ha tomme siloer før hver norske kornsesong, slik at vi har kapasitet til å ta imot mest mulig norsk korn under innhøstingen. Lagring ute på norsk kornbruk er en viktig del av markedsreguleringen. Norske Felleskjøp har ansvaret for å ta ut målprisene på korn, samt å lage en prisstige som er slik at bøndene leverer kornet på et ønsket tidspunkt. Referanseprisene på protein­råvarer er beregnet til et nivå slik at de ikke skal konkurrerer ut karbohydratene.

Kjøttbenmjøl
– Hvorfor brukes ikke norsk kjøttbenmjøl?

– EU arbeider med nye forskrifter der det blir mulig å kunne bruke kjøttbenmel fra fjørfe til gris og omvendt. Men bruk av norsk kjøttbenmel stiller større krav til fôrproduksjonsanleggene. De må ha separate produksjonslinjer for å holde orden på dette, og det er selvsagt både en praktisk og økonomisk utfordring. Fosforprisene har steget mye de siste årene, og kjøttbenmel er en brukbar fosforkilde, sier Rugland.

Fiskemel er dyrt
– Hva med fiskemel?

– Vi har en separat linje for bruk av ­fiskemel hos oss i FKRA. Det brukes til smågrisfôr og kyllingfôr. Men det er høye priser på fiskemjølet, for oppdrettsnæringen vil gjerne også ha dette i fôret. Vi bruker litt lakseensilasje, men bruken begrenses fordi den inneholder mye vann.

– Hva tenker FKRA om norsk fôrproduksjon framover?

– Den er avhengig av rammebetingelsene og hva som blir produsert av ­norske fôrråvarer, Men det skjer mye spennende i Foods of Norway-prosjektene hvor både tre, alger og innsekter står på agendaen. Det kan også skje mye spennende når det gjelder dyrking av norske erter, åkerbønner, lupiner og annet. Når det gjelder målet om å få hundre prosent norske råvarer i svinefôret, så tror jeg det er en stykke fram, men dagen kan komme. I dag ligger andel norske råvarer i svinefôret rundt 70 %. Det er imidlertid viktig at vi får til et riktig aminosyrenivå i fôrblandingene, sier Odd Kåre Rugland i FKRA.