Publisert: 28.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Ola er på rett vei

Det går rette veien, men helt fornøyd er han ikke, Ola Sandvik. Sist vi besøkte smågrisprodusenten i Sør- Fron i Oppland ville han optimalisere drifta og skaffe seg bedre kontroll.


Ola er på rett vei

Det går rette veien, men helt fornøyd er han ikke, Ola Sandvik. Sist vi besøkte smågrisprodusenten i Sør- Fron i Oppland ville han optimalisere drifta og skaffe seg bedre kontroll.

 

Som vi skrev i forrige artikkel har Ola Sandvik gått i gang med registrering av tilvekst og fôrforbruk på smågrisen i In- Gris. Resultatene for første halvår i 2003 var han ikke fornøyd med. Tapet var svært høyt, tilveksten burde ha vært høyere, og fôrforbruket lavere. På bakgrunn av dette satte han i verk en del tiltak. Resultatene for siste halvår viser en forbedring, men helt fornøyd er han fortsatt ikke.

 

DØDELIGHETEN ER KRAFTIG REDUSERT

Det største problemet har vært at svært mange smågriser har dødd av ødemsyke i løpet av de første to ukene etter avvenning, sier Ola. I første halvår døde 9,6 % av grisene etter innsett i smågrisavdelingen. I håp om å redusere smittepresset blant smågrisene, og dermed få bukt med sjukdomsproblemene, er alle smågrisene behandlet med ”Colivet” etter avvenning. Denne behandlingen har vært gjennomført på fire puljer og har gitt bra resultater. Dødeligheten er nå redusert til henholdsvis 2,7 % i tredje kvartal og 4,3 % i siste kvartal av 2003.

Ola kan fortelle at smittepresset nå er redusert og at dødeligheten virkelig har gått ned den siste tida, i desember døde ikke mer enn 1%. Han forteller at det også har vært problemer med diaré ved tre ukers alder, derfor behandler de nå Ola er på rett vei Det går rette veien, men helt fornøyd er han ikke, Ola Sandvik. Sist vi besøkte smågrisprodusenten i Sør- Fron i Oppland ville han optimalisere drifta og skaffe seg bedre kontroll. Av Solvig Kongsrud NORSVINS FAGAVDELING GÅR BEDRE: Det har gått framover i grisehuset til Ola Sandvik.

– Jeg føler at jeg er på rett vei. Men jeg er fortsatt ikke helt fornøyd, sier Sandvik. (Foto: TM) alle spedgrisene med Baycox på 3-5 levedøgn. Dette ser ut til å ha redusert problemet med etternølere og utrivelige griser ved avvenning, slik at de klarer seg bedre når de kommer over i smågrisavdelingen.

 

LITT BEDRE TILVEKST

Den daglige tilveksten i smågrisperioden var på 474 gram de første tre månedene, men falt helt ned til 316 gram i det neste kvartalet. Ola var innstilt på å gjennomføre tiltak for å øke tilveksten. På sikt er målet å komme over 500 gram per dag. Resultatene for de to siste kvartalene i 2003 viser at tilveksten har økt til 398 og 411 gram per dag. Tilveksten er helt klart på rett vei, selv om det er noe igjen før han når målsetningen. Ola forteller at grisene går bedre nå, og at forbedringen har vært spesielt synlig i det siste. Vi har gått over til kullvis oppstalling i smågrisperioden i stedet for å blande kull, forteller Ola.

 

FØDEAVDELING TIL SMÅGRIS

For å få til dette har han valgt å bruke den ene fødeavdelingen til avvent smågris. Tidligere slet han litt med ujevnt belegg og variabel temperatur i smågrisavdelingen. Ola forteller at han nå har vært mye mer påpasselig med temperatur og klima hos smågrisene, og spesielt den første tida etter innsetting. Da vi var på besøk i høst var han heller ikke helt fornøyd med avvenningsvekta på grisungene, den var 9,8 kg i første halvår. I dieperioden fikk purkene kun tørt fôr i troa, som heller ikke har drikke-nippel.

Ved å forsøke å gi purkene vann i troa håpet han å øke fôrinntaket og melkeproduksjonen hos purkene i dietida. Ola opplevde imidlertid at det motsatte skjedde. Når de fikk 6-7 liter vann i troa etter fôring stoppet de helt opp i etinga slik at dette har han sluttet med igjen. Vekta på spedgrisen ved avvenning har ikke gått opp i siste halvår slik han hadde ønsket seg, og er 9,3 og 9,6 kilo i de to periodene som nå er beregnet. Tunge griser ved avvenning er svært viktige for å få smågrisene godt i gang og oppnå god tilvekst i smågrisperioden.

 

LAVT FÔRFORBRUK

Fôrforbruket første halvåret var 2,03 FEg per kilo tilvekst. I perioden med den dårligste tilveksten var fôrforbruket oppe på 2,1 FEg per kilo tilvekst. Målet var å komme under 1,9 FEg per kilo tilvekst. Resultatene som er beregnet for siste halvdelen av 2003 viser en skikkelig framgang, og ender på 1,79 FEg per kilo tilvekst i smågrisperioden. Dette er bra.

I høst fortalte Ola at pelletskvaliteten på Kvikk’n ikke hadde vært tilfredsstillende. Det var mye finstoff som gjorde at grisen ikke spiste godt nok, det ble fôrspill og han brukte tid på rensing av troer. For å unngå dette problemet gikk Ola over til å bruke avvenningsfôr i hele smågrisperioden. Han forteller at fôret er dyrere, men at pelletsen er bedre og at grisene har større fôrinntak. Når pelletskvaliteten på Kvikk er endret, vil han vurdere å skifte tilbake til dette som smågrisfôr.

 

BEDRE STYR PÅ UNGPURKENE NÅ

I høst var det en del problemer med å få ungpurkene i brunst til rett tid og få dem inn i puljene sammen med de eldre purkene. Dette har ordnet seg nå. Jeg har blitt mer nøye med stimuleringen, kanskje fått litt mer is i magen ved inseminasjon og gir både tilskuddsfôr og sildemjøl før bedekning, kan Ola fortelle. Nå har jeg fått jevne og fulle puljer, og det er heller ikke så vanlig at ungpurkene kommer med svært små kull. Etter at vi ble ferdige med all ombyggingen i grisehuset, har jeg også blitt flinkere til å gjøre tingene til rett tid, sier Ola.

 

SLIPPER Å SYNSE

I første omgang vil Ola fortsette slik han gjør nå. Det er satt i verk en del tiltak som begynner å gi effekt.

– Jeg føler vi er på rett vei, sier Ola. I siste pulje døde ikke mer enn 1 av 150 smågriser. Det er viktig å ikke forandre på ting som fungerer. Han fremhever at det er viktig å ha en god dialog både med den lokale dyrlegen og Helsetjenesten for Svin når det oppstår sjukdomsproblemer. Det er helt avgjørende å få løst problemene når de dukker opp. Jeg er glad jeg har gjort registreringer, og slipper å synse om tilvekst og andre smågrisresultater, sier Ola. Det er greit å få vite konkret om det går framover eller ei. Ola er opptatt av at tiltak må gi bedre resultater og ved å måle resultatene, slik han gjør nå, slipper han å gjøre ting som ikke har effekt.