Publisert: 08.09.2021 Oppdatert: 08.09.2021

Stikkord:

Økte smågris- og slaktepriser gir løft

Økte priser på smågris og slakt gir et etterlengtet og nødvendig løft for svinenæringa. Det er særlig smågris- og kombinertprodusentene som ser en økning i 2. halvår 2021. Økte smågrispriser gir mindre økning i dekningsbidraget for slaktegrisprodusentene.


 

Målfrid Narum, fag- og seminsjef Norsvin

 

Overgang til ­volummodellen
Etter årets jordbruksoppgjør har vi gått fra målpris og over til volummodellen på gris. Det avtales altså ikke målpris for avtaleåret slik vi hadde tidligere, men Nortura har nå som markedsregulator ansvar for å fastsette “Planlagt Gjennomsnittlig Engrospris” (PGE) til riktig nivå i forhold til markedssituasjonen. Dette gjelder både for gris, lam, storfe og egg. Gris gikk over fra målpris til PGE 1. juli 2021. Konsernstyret i Nortura fastsetter engrosprisene hvert halvår. I tillegg utarbeider Nortura en prisløype gjennom året med ukentlig fastsatt pris som bidrar til å balansere markedet. Engrosprisen settes på bakgrunn av vurderinger knyttet til blant annet marked, produksjonskostnader og internasjonale forhold.

Priser på smågris og slakt
Den planlagte prisløypa for 2. halvår gir en gjennomsnittspris som er ca. 1,50 kr høyere per kg svinekjøtt sammenlignet med prisen i 1. halvår. Vi antar at gjennomsnittlig noteringspris på smågris i 2. halvår blir ca. 950 mot 875 kr i 1. halvår 2021. Dette gir i snitt 914 kr for hele 2021, mot snittpris 794 i 2020, altså en økning på 120 kr per gris. Ser vi tilbake til 2019 var noteringsprisen i snitt bare 716 kr, altså ca. 200 kr lavere enn i år.

Grisen som slaktes i 2. halvår 2021, antar vi er innkjøpt til snitt noteringspris ca. 930 kr. 

Usikkerhet om fôrpriser
I slaktegriskalkylen har vi fra 15. juli gått over til å benytte pris på Format Vekst 120 i stedet for Format Vekst 110. Vi er usikre på fôrprisene framover, men forventer økning som følge av økte kornpriser i årets jordbruksoppgjør. I tillegg vil ytterligere økning i internasjonale råvarepriser slå rett inn på kraftfôrprisen. Tollsatsene på samtlige proteinråvarer er på 0 kr. Fôr­prisene kan dermed øke mer enn forutsatt i vår kalkyle, slik at deknings­bidragene reduseres.

Andre kostnader
Vi har også justert på en del andre kostnadsposter i kalkylene. Noen poster har vi økt med 2,9 prosent, tilsvarende konsumprisindeksen siste år.  Vi har lagt inn en større økning i kostnader til strø i smågris- og kombinertproduksjon, med bakgrunn i tall fra en del produsenter vi har vært i kontakt med.

 Kvantumstillegg per smågris er økt fra 40 til 45 kr i vår kalkyle. Puljetillegg i slaktegrisproduksjon er økt fra 1,20 til 1,30 kr per kg.

Lønnsomhetsvekst i alle produksjoner
Økt målpris i 2020 (+1,46 kr/kg) og godt svinekjøttsalg bidro til en betydelig lønnsomhetsvekst fra juli 2020.  Vi ser fortsatt effektivitetsvekst, som sammen med økte priser på smågris og slakt også i år bidrar til bedre lønnsomhet. Dette er helt nødvendig for å gi rom for vedlikehold og investeringer. Mange har blant annet behov for mer smågrisplass for å ha plass til stadig flere avvente smågris per kull. Økte krav til dyrevelferdstiltak, som bl.a. økt bruk av strø og rotemateriale, gjør også at mange svineprodusenter nå ser behov for investeringer for å sikre framtidsrettede løsninger. 

Prognosen viser dekningsbidrag på snitt ca. 29000 kr per årspurke i kombinertproduksjon for 2021, ca. kr 15.000 per årspurke i smågrisproduksjon, kr 448 per gris i slaktegrisproduksjon, og kr 4767 per kull hos satellitter. Dette viser en betydelig lønnsomhetsvekst i alle produksjonene. Hvis vi sammenligner 2. halvår 2021 med 2. halvår 2020, er det størst økning i smågris- og kombinertproduksjon, men også slaktegrisprodusentene øker, fra 415 kr per gris i 2. halvår 2020, til 460 kr i 2. halvår 2021. I denne beregningen har vi i tillegg til smågris- og fôrkostnader regnet med kr 111 per gris til veterinær, medisin, strø, grovfôr, vann, dødelighet, forsikring, rente på variable kostnader og diverse. 

Lyse utsikter
Utsiktene framover er lysere enn på lenge, men vi ser også at de dekningsbidragene vi beregner nå er nødvendige dersom man skal dekke vederlag til arbeid og kapital, når vi nå ser en stor økning i byggekostnadene.

Kalkylene er i hovedsak basert på effektivitetstall fra Ingris, prisstatistikk fra Nortura på slakt, Norturas priser på smågris og livdyr, samt kraftfôrpriser fra FK Agri. Øvrige kostnader er skjønnsmessig satt blant annet med bakgrunn i informasjon fra regnskapsfirmaer, forsikringsselskaper og enkeltbesetninger. Vi mottar gjerne innspill på de ulike forutsetningene. Spesielt når det gjelder fôrforbruk på purker ønsker vi erfaringstall. 

En del forutsetninger, blant annet besetningsstørrelse og pristillegg, er angitt under den aktuelle kalkylen. ­Prisene er basert på sju ukers puljedrift med 40 purker i kombinert produksjon og 90 purker i smågrisproduksjon. I slaktegrisproduksjon regner vi med 1.500 gris per år, og vi forutsetter 35 kull per pulje hos satellittene. 

Størrelse og effektivitet avgjør
Regnearket for lønnsomhetsprognosen kan brukes som grunnlag for å sette opp og beregne dekningsbidrag i din besetning. Du kan f.eks. legge inn pris per kg kjøtt, fôrforbruk i din besetning etc., og dekningsbidraget beregnes basert på dette. Større besetninger kan oppnå høyere priser på smågris og slakt, og ikke minst er det mye å hente på å produsere flere smågris per purke og et lavere fôrforbruk per kg tilvekst enn gjennomsnittet som er brukt i våre kalkyler. Ingris viser at det er store forskjeller mellom besetninger. I forbindelse med investeringer og driftsplanlegging er det viktig å legge egne forutsetninger til grunn.