Økt oppslutning om Ingris i 2007

Økt oppslutning om Ingris i 2007

Årsstatistikken viser for første gang i historien økt oppslutningen om Ingris. Produksjonstallene viser nedgang i antall beregna avvente per årspurke, og slaktegrisresultatene vitner om tunge slakt og økt fôrforbruk.

Større oppslutning

God oppslutning og store datamengder er svært viktig for at vi fortsatt skal kunne ha et godt og konkurransedyktig dyremateriale, høy aktivitet innen forskning og utvikling, samt ha gode prognoser for svinekjøtt i årene som kommer. Oversikt over framtidig produksjon er svært viktig for markedsregulator, og derfor er økt oppslutning om Ingris et av ti punkter for å få bedre prognoser.

Høsten 2008 ble det aksjonert for økt innsending av data til Ingris, og flere medlemmer på Ingris web. Det er derfor svært gledelig å registrere at det er ca 40 flere medlemmer i Ingris ved utgangen av 2007 sammenlignet med året før. Det var 875 aktive Ingris-medlemmer som har sendt eller registrert data til Ingris-banken i løpet av 2007. Nye beregninger viser at ca 40 % av landets smågrisprodusenter og ca 75 % av landets avlspurker nå er medlemmer i Ingris. Det er 510 purkebesetninger med fullstendige resultater for hele 2007, noe som litt færre enn i 2006. Siden vi beregner resultater for hele år, vil økningen i antall medlemmer først gjøre seg skikkelig gjeldende i beregningene for inneværende år. Antall besetninger som bidrar med resultater for smågris- og slaktegrisperioden er fortsatt lavt. Bare 80 besetninger har bidratt i årsresultatene for slaktegris sist år.

Færre beregna avvente per årspurke

Nøkkeltallet for totalresultatet på purkesiden «Antall beregna avvente griser per årspurke» er 22,4 for 2008. Etter en ganske jevn stigning i resultat er det for første gang i historien en nedgang på 0,3 griser per årspurke fra 2006 til 2007.

Når vi ser på de andre nøkkeltallene i purkeresultatene ser vi at både antall levendefødte og dødfødte per kull har steget med 0,1 til henholdsvis 12,5 og 1,2. Antall avvente per kull er stabilt på 10,6. Andelen av levendefødte grisunger som dør før avvenning har dermed steget med et halvt prosentpoeng til 14,9. Kull per årspurke har en liten nedgang og ender på 2,14 for 2007. Tomdager per kull har steget med 0,7 sist år og ligger nå på 21. Omløpsprosenten har steget til 8,4. Regner vi med både purker som er bedekt på nytt, og som er slaktet på grunn av omløp eller fordi de ikke har vært drektige, blir det 13,4 prosent omløp. Dårligere tilslag på bedekningene gir seg også utslag i redusert grisingsprosent. Grisingsprosenten har gått ned med et halvt prosentpoeng i løpet av 2007 og ligger på 78,2. Regner vi med at alle purker som selges drektige kommer til å grise, er grisingsprosenten inkludert de solgt drektige på 79,4. Nedgangen i antall beregna griser per årspurke skyldes ikke redusert kullstørrelse, men færre kull per årspurke samt endringer i statusverdier.

Stor variasjon mellom besetningene

Når besetningene deles inn i tredjedeler etter avtall beregna avvente per årspurke er det et stor variasjon i resultatene mellom besetningene. Ser vi på antall beregna avvente grise per årspurke skiller det hele 5,9 grisunger mellom den beste og dårligste tredjedelen av besetningen. Den beste tredjedel produserer hele 24,9 griser per årspurke, mens den dårligste tredjedelen bare har 19,0. Den beste 25 % av besetningen produserer 25,6 griser per årspurke. Typisk ser vi at de beste besetningen har både større kull ved avvenning og flere kull per årspurke i gjennomsnitt.

Tyngre gris og høyere fôrforbruk hos slaktegris

Gjennomsnittlig slaktevekt i 2007 var 77,9 kg, noe som er vel 3 kilo høyere enn i 2006. Den daglige tilveksten har steget med 27 gram til 955 gram. Fôrforbruket har økt med 0,08 og ligger nå på 2,74 FE per kilo tilvekst. Vi ser også at kjøttprosenten har falt til 56,5. Det er sammenheng mellom disse nøkkeltallene. En slaktegris har større daglig tilvekst på slutten enn begynnelsen av framforingsperioden. Når perioden med relativ høy tilvekst blir lengre øker også den samlede daglige tilveksten. På samme måte har en stor gris større behov for vedlikeholdsfôr enn en liten gris. En stor gris har også lettere for å produsere fett enn en mindre gris. Produksjon av fett krever mer energi enn produksjon av kjøtt. I likhet med purkebesetningene er det store forskjeller i resultatene hos forskjellige besetninger. Ser vi på fôrforbruk bruker de beste 25 % av besetningene 2,5 FE per kilo tilvekst. Helt i toppen finner vi enkeltbesetninger som kun bruker 2,3 FE per kilo tilvekst fra avvenning til slakting.

Andelen slaktegris som dør underveis eller blir kassert på slakteriet viser en gledelig utvikling. I 2007 døde 1,3 % av slaktegrisene, og 0,5 % av de leverte ble kassert. Tapsprosenten har vist en jevn og fin nedgang helt fra 2004.

Det er 80 besetninger som har registrert tilstrekkelige opplysninger til å bli med i årsstatistikken for slaktegrisdelen 2007, og 60 av disse hadde registreringer av fôrforbruk. Det er tatt med data fra besetninger som har data for minst ett helt innsett. Dette er dessverre altfor få besetninger, og tallene blir dermed mer usikre i sammenligning fra år til år. Spesielt fôrforbruket er et svært viktig nøkkeltall i slaktegrisproduksjon. Selv små forandringer i fôrforbruket per kilo tilvekst gir store økonomiske utslag over tid. Ingris web har automatisk nedlasting av smågriskjøp og slakteopplysninger. Fôrforbruket kan dessuten svært enkelt leses av i et våtfôringsanlegg om du har dette. Slaktegrisprodusenter har sannsynligvis svært godt betalt for å bruke litt tid på å registrere tilvekst og fôrforbruk.