Økt holdbarhet på sæddosene gir ikke negative utslag

Økt holdbarhet på sæddosene gir ikke negative utslag

Det går ikke ut over grisingsprosent eller kullstørrelse at en nå har gått over til sæddoser med lengre holdbarhet. Det viser forsøk.

Som kjent skiftet Norsvin i desember fortynningsvæske for sæden, noe som medførte en økning i holdbarheten med to døgn. Før og rundt skiftet ble den nye væska (X-cell) utprøvd i et todelt forsøk med inseminasjon i en del forsøksbesetninger. Ved statistisk behandling av resultatene kunne vi verken i fase 1 eller i fase 2 påvise noen negative effekter på grisingsprosent eller kullstørrelse ved å bruke den nye fortynningsvæska.

I undersøkelsen var det med to purkeringsnav i tillegg til en del vanlige smågrisprodusenter over flere områder av landet. Besetningene deltok frivillig, og var plukket ut på grunn av at de hadde puljedrift med de aller fleste av purkene inseminert på mandag og tirsdag. I fase 1 ble sæddoser fortynnet med ny væske laget til på fredag, mens kontrolldoser (med «gammeldags» fortynningsvæske) ble lagd på søndag. I fase 2 lagde vi alle doser på søndag. Det ble bare brukt LDsæd av praktiske hensyn. De samme 12 rånene skiftet på å bli brukt til kontrolleller forsøksdoser i fase 1, og 8 nye forsøksråner ble brukt i fase 2.

Hver besetning fikk for hver pulje tilsendt halvparten av dosene av hvert slag (med ulik fortynningsvæske og lagringstid), men slik at purkene skulle dobbeltinsemineres med samme slag mandag og tirsdag. Noen få purker ble bare inseminert mandag på grunn av kort brunst. Tubene var merket med kode slik at den som inseminerte ikke visste hva slags doser purkene fikk. Fram til forsendelse fra Norsvin ble dosene oppbevart i klimaskap. Alle besetningene brukte også klimaskap ved lagring fram til tirsdag. Dette anså vi som svært viktig, spesielt i fase 1 da vi prøvde ut sæd etter relativt lang lagringstid (kode 4 og 5).

Fase 1 sammenlignet «X-cell-sæd» brukt på kode 4 og 5 med kontrollsæd brukt på kode 2 og 3. Disse inseminasjonene pågikk fra august 2003 til mars 2004. Kullene ble født fram til tidlig på høsten 2004 og statistikken oppgjort utover høsten når alle data kom inn til Norsvin (via In-Gris). Ettersom resultatene med kode 4 og 5-sæd så svært lovende ut i april 2004, ble neste fase med inseminasjoner kjørt fra mai til november 2004. Her ble da «X-cell-sæd» med kode 2 og 3 sammenlignet med kontrollsæd av samme alder, og kullene ble født fram til mars 2005. Resultatene etter fase 2 ble statistisk behandlet tidlig på sommeren.

Til sammen veit vi nå hvordan det gikk med 747 doble «X-cell-inseminasjoner» på kode 4 og 5, sammenlignet med 713 kontrollinseminasjoner på kode 2 og 3 i de samme puljene i de samme besetningene. I tillegg har vi 505 dobbeltinseminasjoner med «X-cell-sæd» og 496 med kontrollsæd på kode 2 og 3, fra fase 2.

Statistiske analyser viste for fase 1 ingen forskjeller mellom resultatene for sæddoser fortynnet i X-cell og brukt på 4. og 5. dag, og sæddoser fortynnet med BTS (kontroll) og brukt på 2. og 3. dag. Dette gjaldt uavhengig både av hvilke råner som var brukt og hvor mange kull purkene hadde hatt fra før. Fase 2 oppsummeres på følgende måte: Ved dobbeltinseminering på lagringsdagene 2 og 3 var det ingen forskjeller i fruktbarhetsresultatene mellom fortynnerne X-cell og BTS.

Resultatene skal nå publiseres i et internasjonalt tidsskrift, og Tommy Haugan, som var stipendiat i Team Semin under forsøksperioden, har stått for statistikken og det meste av artikkelskrivinga. Peer Ola Hofmo har også vært medspiller både under forsøk og skriving.