Økt bevissthet om fôr etter svenske salmonellautbrudd

Økt bevissthet om fôr etter svenske salmonellautbrudd

To ganger har svenske svineprodusenter blitt rammet av salmonella med stort oppbud av veterinærer, tusentalls prøver, båndlegginger og sanitetsslakting.

– Vi har lært oss at et nøkkelspørsmål for å holde besetninger fri for salmonella er at fôret er salmonellafritt. Er det ikke det får vi en rask og stor geografisk spredning, sier direktøren for Svenska djurhälsovården, Jan Åke Robertsson.

I Sverige startet den organiserte bekjempelsen av salmonella for over femti år siden etter et stort og alvorlig utbrudd der Salmonella typhimurium spredde seg med mjølk og fløyte, og der rundt 100 mennesker døde som en følge av smitten. Med Sveriges medlemskap i EU fra 1995 kom dagens overvåkningsprogram, der Sverige sammen med Finland fikk sine tilleggsgarantier på grunn av landenes unike salmonellasituasjon.

Nullvisjon

– Vi har fortsatt en nullvisjon for salmonella, sier Jan Åke Robertsson, direktør for Svenska djurhälsovården.

– Denne anbefalingen kommer til å fortsette fordi dette er sterkt forankret politisk og hos forbrukerne. I næringa kan vi ikke slippe taket i dette spørsmålet.

Tallet på svineproduksjonsbesetninger som er testet positivt for salmonella i Sverige har ligget på tre til fem per år de siste 15 årene. Til sammenligning har antallet besetninger i Norge med positiv salmonellatesting vært fra null til fire besetninger i året. Unntaket var i slutten av 2004, da det ble påvist salmonella i en formeringsbesetning i forbindelse med testing av dyr for eksport. Besetningen, sammen med rundt 30 kontaktbesetninger som hadde kjøpt avlsdyr eller smågris fra formeringsbesetningen i løpet av de siste tre månedene, ble midlertidig båndlagt av Mattilsynet. Men bakterien ble ikke funnet i noen av kontaktbesetningene, og smitten i avlsbesetningen forsvant raskt.

Smitte gjennom fôr

Svenskene har hatt to utbrudd med salmonellasmitte i svineproduksjonen, der et stort antall besetninger har vært berørt. Felles for dem begge er at besetningene ble smittet gjennom fôr fra to av de svenske felleskjøpenes fôrfabrikker. I begge tilfellene kom smitten fra importert proteinråvare.

Sommeren 2003 ble det først oppdaget salmonella i prøver fra en besetning i Östergötland (midtre østlige delene av Sverige) som var tilsluttet et frivillig kvalitetssystem i regi av næringen. Etter hvert kom det til å dreie seg om rundt 80 besetninger, som alle hadde fått fôr fra Lantmännens fôrfabrikk i Norrköping.

Gårdene ble båndlagt av Jordbruksverket, som er svenskenes mattilsyn, og dermed begynte et gedigent utredningsog saneringsprogram der Svenska djurhälsovården fikk en sentral rolle. En stor stab med djurhälsoveterinærer fra hele landet ble kalt inn for å bistå produsenter, slakterier og myndighetene. Dette resulterte i 42 000 prøver hvorav det ble funnet salmonella i knapt 400.

– Forferdelig beskjed

En av de som ble berørt av utbruddet i 2003 var Catrin Siverskog som driver en kombinert besetning i Söderköping 20 mil sør for Stockholm. Siverskog fikk melding om at en annen gård med samme fôrleverandør hadde testet positivt for salmonella, og fikk beskjed om å ta salmonellaprøver.

Mistanken om at de hadde blitt smitta var en forferdelig beskjed å få forteller Catrin Siverskog.

– Det var ikke moro. Vi gikk på møter og det var mange som tok til tårene. Verst var det for de som måtte slakte smågriser, sier hun.

Selv fikk de negative prøvesvar både i fjøset og i fôringssystemet. Grisene kunne de sende til sanitetsslakting.

– Vi var ikke av de som ble verst ramma. Det var mange som tok dette veldig hardt, og på mange gårder endte det tragisk. Det var de som sluttet med svin etter dette. Det var dråpen, forteller Siverskog.

God kriseadministrasjon

Erfaringene fra utbruddet i Östergötland gjorde at svenskene var bedre rustet da det skjedde igjen i 2006 i sør-Sverige.

– Vi hadde kjørt prosjekter og utdanning om krisehåndtering, så da utbruddet kom i Skåne visste myndighetene hvordan de skulle forholde seg, sier Jan Åke Robertsson.

I Skåne kom det salmonellasmitta fôret fra Lantmännens fôrfabrikk i Åhus. Fabrikken hadde tidligere funnet salmonella i et importert parti rapsmjøl fra Polen. Etter en karanteneperiode med syrebehandling og påfølgende prøver og frigivning, ble rapsmjølet brukt som komponent i svinefôr seint høsten 2005.

Ifølge fylkesveterinær Lennart Sjöland i Skåne ble det i løpet av vinteren og våren 2006 tatt prøver av gjødsel og i fôringsanlegget på 230 gårder i sør- Sverige. Det ble funnet salmonella på knapt 30 av gårdene, men bare fire av gårdene hadde gjødselprøver som var positive for salmonella.

– Den viktigste lærdommen var at det er viktig med en god kriseadministrasjon, sier Lennart Sjöland.

I Skåne gikk organiseringen av selve feltarbeidet med prøvetakingen effektivt og greit for seg ved hjelp av ekstra veterinærressurser fra svenske mattilsynet. Derimot kom fylkesmannen på etterskudd i den overgripende kriseadministrasjonen med beslutninger som skulle tas og informasjonsflyt.

Nye instruksjoner

Lennart Sjöland sier at siden utbruddet for ett år siden er det mange gårder som har rustet opp standarden på fôringsanleggene sine. Det som også har skjedd er at Statens veterinärmedicinska anstalt i samarbeide med mattilsynet har laget egne retningslinjer for sanering av fôringsanlegg enten det er tørrfôr- eller våtfôranlegg.

– Grunnproblemet var at det importerte rapsmjølet gikk uoppvarmet inn i fôret. Syrebehandling og oppfølgingsprøver var ikke nok, sier Sjöland.

En konsekvens av utbruddene er skjerpet kontroll hos fôrprodusentene. En fersk rapport fra svenske mattilsynet sier at alt fôr til griser skal varmebehandles. Selve oppvarmingen skal også forbedres. Fra tidligere å ha ligget på 75 grader, skal varmebehandlingen skje ved 82 grader.

  Økt fôrsikkerhet på gårdene

Gunnar Johansson, som jobber som svinehelseveterinær i det området av Sverige som ble rammet i 2003, sier at bevisstheten om salmonellasmitte har økt som en konsekvens av utbruddene.

– Det vi må fundere mer på er hvordan vi skal håndtere fôret på gården. Skal vi for eksempel ha en egen silo på gården der fôret kan stå i karantene der? Det er viktig å tenke igjennom hvordan vi skal håndtere dette med fôrsmitte og spredning av støv, påpeker han.

Johansson kaller dette et risikobasert kvalitetsarbeid. For å ha en egen fôrfabrikk på gården innebærer en stor økonomisk risiko. Gårder som ikke har noen varmebehandling av fôret er avstengt fra å motta den statlige erstatningen dersom de rammes av salmonella. Ifølge Jan Åke Robertsson er det ingen gårder i Sverige i dag med eget fôrkjøkken som varmebehandler fôret til grisene.

– I dag finnes ikke den teknikken, men den må komme. Gårdene blir større og større, og fôret utgjør en betydelig kostnad. Produsentene må være bevisst på dette med salmonella og være veldig nøye med den fôrråvaren de kjøper inn, påpeker Robertsson.

En annen konsekvens av salmonellautbruddene er at svenskene nå jobber mye mer bevisst med smittevern.

– Vi arbeider mer med dette nå, blant annet med det perspektivet at vi er svært redd for å få inn PRRS gjennom eventuelle importerer av smågris fra Danmark. Risikoen for det har økt, fordi vi lenge har hatt mangel på smågris i Sverige, sier Robertsson.

Tilfeldighetenes spill

At salmonellafrie Sverige to ganger er blitt ramma av salmonellasmitte via kraftfôr tror spesialveterinær Bjørn Lium ved Helsetjenesten for svin mest handler om uflaks.

– Mitt bilde er at kraftfôrindustrien har god kontroll på salmonella, og utbruddene i Sverige må betraktes som tilfeldigheter. Sverige jobber seriøst med dette, og har tradisjonelt vært et land som har satt sterk fokus på salmonella, sier Lium.

Norge, Sverige og Finland innførte overvåkningsprogrammer for salmonella omtrent samtidig. Programmene fikk likeartet utforming takket være et samarbeid mellom de tre landene.

I Norge har så langt ingen gris blitt sjuk av salmonella. Derimot er det år om annet funnet salmonellabakterier i noen norske besetninger.

– De besetningene som er testet positivt har raskt kvittet seg med infeksjonen etterpå, sier Lium.

De få besetningsfunnene som er gjort har i hovedsak vært Salmonella typhimurium, en type som smitter via småfugler. Besetninger er også testet positive for typer av salmonella som kan finnes i fôr (f. eks. S. agona, S. diarizona og S. infantis). Men det ikke dokumentet at funn i norske besetninger skyldes smitte via fôret.

Dette er salmonella:

– ca. 2500 ulike typer.– De fleste kan infisere både dyr og mennesker. – Noen blir syke av salmonella, mens andre er vert for bakterien og sprer den. videre.– Symptomene varierer avhengig av salmonellatype. Mennesker rammes av magesmerter, diareer, uvelhet og feber. – Griser som infiseres viser vanligvis ingen alvorlige symptomer. Infeksjon med salmonellatyper som er mest vanlig i fôrråvare gir ingen symptomer. Andre salmonellatyper kan gi symptomer som diareer og oppkast, og også alvorligere infeksjoner som feber og redusert allmenntilstand. Dødsfall kan forekomme, i første rekke hos smågriser. – De viktigste smitteveiene er via spytt eller avføring fra smittede dyr eller mennesker. Derfor er god hygiene viktig for å hindre smittespredning. Viktige forebyggende tiltak mot salmonella på gården er å unngå kontakt mellom gjødsel og fôr, og at personer som går mellom besetninger eller avdelinger er nøye med håndvask og skifte av sko og klær.