Økonomisk og bærekraftig slaktegrisproduksjon

Kari Ljøkjel og Anne Stine Ekker, Felleskjøpet Fôrutvikling

Dersom bare enhetsfôring er mulig, vil det beste økonomiske resultatet komme ved å bruke Vekst 120.

I Format-fjøset i Rogaland gjøres kontinuerlige forsøk for å avklare det genetiske potensialet for tilvekst og fôr­utnytting hos den mest vanlige slaktegrisen i Norge. Som regel brukes krysningen TN70 x duroc (ZLDD) krysning. I løpet av det siste året har vi ­testet flere ulike kombinasjoner av fôr for å se hva som gir best resultat i hele og i deler av innsettet.

Tabell 1: Effekt av fôrvalg på tilvekst og fôrutnytting tidlig og seint i slaktegrisperioden.
Basert på fôringsforsøk med TN70*duroc i 2020.

I mange år var Vekst 110 den slaktegrisblandinga som ga best lønnsomhet, selv om Vekst 120 ofte ga bedre produksjonsresultat. I 2018 og 2019 ble det derimot mer og mer tydelig at grisen hadde utviklet seg såpass mye at Vekst 120 både gav de beste produksjonsresultatene og den beste produsentøkonomien. 

Nå ser vi at bruk av enda sterkere fôr gir god respons tidlig i slaktegrisperioden (Tabell 1), og bruk av Vekst 130 som fase 1-fôr vil kunne forsvares økonomisk i mange besetninger. Denne blandinga vil utnytte potensialet for tilvekst og fôrutnytting som dagens slaktegris har i denne fasen. Dersom Vekst 130 kombineres med Vekst 105 oppnår man en gunstig fôrkombinasjon som løfter produksjonsresultatene, gir sparte fôrkostnader totalt, og som også sparer miljøet gjennom mindre bruk av protein per kg produsert slakt (Figur 1). Bruk av svakere fôr i fase 2 gir mulighet for større andel norsk korn i totalrasjonen, og ser heller ikke ut til å gå utover kjøttprosenten. Dette vil med dagens genetikk derfor både være den mest økonomiske og mest bærekraftige måten å fôre slaktegrisen på. 

Å bruke Vekst 130 som enhetsfôr i hele slaktegrisperioden er derimot ikke lønnsomt, og ved bruk av bare ett fôr i hele innsettet anbefales fortsatt Vekst 120.