Økonomi ved ulike rekrutteringsformer

Økonomi ved ulike rekrutteringsformer

Norsvin har en egen regnemodell der man kommer fram til kostnadene ved ulike rekrutteringsformer. Den viser noe bedre lønnsomhet ved innkjøp av småpurker sammenliknet med rotasjonskrysning, men forholdene varierer i besetningene.

Målfrid Narum fag- og seminsjef Norsvin SA Alternativene vi ser på er innkjøp av småpurker, innkjøp av bedekningsklare purker, innkjøp av drektige purker og egenrekruttering ved rotasjonskrysning (sikk-sakk). I modellen inngår ulike forutsetninger som påvirker forskjeller i lønnsomhet ved ulike rekrutteringsmåter. Arbeidskostnaden har vi valgt å ikke ta med i beregningene, men dette er en viktig faktor når du skal vurdere de ulike alternativene opp i mot hverandre. Alle økonomiske effekter er beregnet «per grisingsklar purke». Regnestykkene blir selvsagt ikke noe bedre enn forutsetningene som legges til grunn. Det er rimelig enkelt med prisene på livdyr av ulik alder, fôrpris, inseminasjonskostnad, svinekjøttpris med mer. Kostnaden per smågris som selekteres som ei mulig rekrutteringspurke kan diskuteres. I Norsvins beregning er ei egenrekruttert purke (12 uker gammel) verdsatt ut i fra smågrispris. Noe mer komplisert er også vurderingene når man skal se på f..eks. arealkostnad, behov for «overbooking», antall rekrutterte livdyr per kull, og sist men ikke minst vurdere hva som tapes i redusert krysningsfrodighet og avlsmessig etterslep ved rotasjonskrysning.

Ulike forutsetninger

Ulike besetninger vil ha ulike forutsetninger. I sammenligning av lønnsomhet ved egenrekruttering og innkjøpsrekruttering vil det dessuten være avgjørende hvilken kvalitet det er på mulige livdyr som du har tilgang til. Hvor dyktig er formeringsbesetningen? Med bakgrunn i Norsvins egne beregninger og erfaringer fra andre land antar vi i modellen at man vil ha to års genetisk etterslep på purkene ved rotasjonskryssing sammenlignet med innkjøpte purker fra en middels formeringsbesetning. Dette er beregnet til en kostnad på kr 20 kr per produsert slaktegris i sikk-sakk-besetningen. Dette er effekter på både purke-, smågris og slaktegrisegenskaper som er beregnet pr produsert gris i besetningen. Ved 33 produserte griser per purke gir dette 660 kr per purke. I tillegg kommer tapt krysningsfrodighet (heterosis), beregnet til kr. 500 pr purke (0,2 smågris per kull * 3 kull per purke). Erfaringer fra andre land viser at man ved bruk av kjernestyring, dvs bruk av avlsverdier ved seleksjon av purker i sikk-sakk-besetninger, kan klare å redusere det genetiske etterslepet til ca. ett år.

Småpurkekjøp gunstig

Tabellen viser at innkjøp av småpurker kommer gunstig ut sammenlignet med innkjøp av 22 uker gamle purker og bedekte purker. Dette forutsetter selvsagt at du lykkes med å få purkene brunstige og bedekt til riktig tid. Modellen beregner som nevnt ikke arbeidskostnader. Det økte arbeidet du har med småpurker bør tas med i vurderingen for den enkelte. I modellen «overbookes» det 25 prosent ved innkjøp av småpurker. Mange kan erfare at dette er for lavt. Innkjøp av småpurker gir mulighet for karantene og samtidig tid til immunisering i besetningen. Denne verdien er ikke beregnet.

Noe bedre lønnsomhet

Norsvins beregning viser noe bedre lønnsomhet ved innkjøp av småpurker sammenlignet med rotasjonskrysning. Men her er det mange forhold som er viktig å vurdere i den enkelte besetning, som for eksempel kvalitet og sikkerhet for tilgang på livdyr ved innkjøpsrekruttering, kunnskap og evne til å selektere egne livdyr, arbeidskostnad og verdi av lukket besetning (redusert risiko, mer stabil bakterieflora). Rotasjonskrysning kan gi økt variasjon mellom gris i f..eks. tilvekst og kjøttprosent. Dette tar ikke modellen hensyn til.

Tabell 1: “pris” på purker ved grising ved ulike rekrutteringsstrategier.