Økologisk svineproduksjon – kun for de få?

Økologisk svineproduksjon – kun for de få?

Det treårige prosjektet «Økologisk svin – fra jord til bord» er nå avsluttet. Hovedkonklusjonen er at produksjonen blir så kostbar at kun et lite antall forbrukere er villig til å betale merprisen.

Prosjektet, som har vært et samarbeid mellom Høyskolen i Hedmark, Kunnskapsparken i Hedmark, Gilde og Jønsberg landbruksskole, har vært tredelt. Prosjektet har omfattet hele verdikjeden, fra økologisk kornproduksjon til markedsføring og omsetning av større mengder økologisk svinekjøtt i butikker med «betalingsvillige» kunder. Svin har tidligere hatt reportasjer om prosjektet. Prosjektet har vært vellykket og har gitt svar på en rekke av de spørsmålene som ble stilt.

1> Økologisk produksjon av fôrkorn til gris

Prosjektet har vært konsentrert rundt storskala vekstskifteforsøk for gårder med økologisk svin og regulering av rotugras. Det er gjort forsøk på forskjellige felt på Jønsberg landbruksskole over en periode fra 2000 til 2004. Feltet er hele perioden blitt gjødslet med bløtgjødsling fra konvensjonell besetning. Driften har gått parallelt med jordet rundt feltet, og det er brukt vanlig traktor og redskap. Resultatmessig er feltet sammenlignet med husdyrløs økologisk drift og vanlig konvensjonell drift.

Hovedkonklusjonen er at dyrking av økologisk korn på gårder med økologisk svineproduksjon fungerer bra. Tradisjonelle vekstskifter med relativt mye grovfôr fungerer selvsagt best i forhold til bekjempelse av rotugras, men prosjektet har vist at gårdene kan ha inntil 80 % korn i vekstskiftene. Betingelsen er at dyrkingen skjer i landets beste kornområder, og at det benyttes moderne økologiske ugrasbekjempelsesmåter. Økologisk kornproduksjon er langt sikrere sammen med økologisk svineproduksjon enn i husdyrløs økologisk kornproduksjon.

Forsøket viser at 1 årspurke i kombinert produksjon krever minst 15,4 daa totalareal dersom garden skal være selvforsynt med økologisk fôrkorn. En gard med 20 årspurker må derfor ha tilgang til minst 308 daa. Det er her forutsatt et vekstskifte med 4 år korn og 1 år kløvereng, 400 kg per daa i kornårene og bruk av 75 % av eget korn i kraftfôret. Det kan tyde på at det kan være fornuftig å selge kornet for så å kjøpe kraftfôr tilbake fra kraftfôrprodusent. Dette har sammenheng med at svineproduksjonen har strenge krav til optimal kvalitet for å lykkes.

Kravene til økologisk svinehold gjør det vanskelig å samle opp mer enn 50 % av gjødsla som bløtgjødsling. Forsøket viser at bløtgjødsling sammen med halmtalle vil gi en gjødseleffekt på høyde med bare bløtgjødsel.

2> Økologisk svineproduksjon

Forsøket startet våren 2002 og har inkludert tre produsenter; Anne Skyberg med slaktegrisproduksjon, Morten Jauert med kombinertproduksjon i utedrift etter dansk modell, og Jønsberg landbruksskole med kombinertproduksjon. De forskjellige driftsformer og slakteresultat er registrert gjennom fire år. De første økologiske grisene ble levert til slakting i september 2002. Til sammen er det levert 1805 økologiske slaktegris i prosjektperioden.

MERPRIS

Produsentene har gjennom hele prosjektet fått en merpris på kr 10,00 per kg slaktegris. Dette er gjennomført ved at Gilde har betalt kr 6,00 ekstra per kg og Statens landbruksforvaltning gjennom prosjektet har gitt kr 4,00 per kg.

UTEDRIFT VANSKELIG

Produksjonen av utegris har vært den mest utfordrende, og har vist mye større fôrforbruk og langt lavere ytelse per purke. Det er grunn til å anta at denne form for økologisk produksjon vil kreve en merpris på mellom 20 og 40 kr per kg produsert kjøtt, dersom vi antar at dette resultatet er normalt for denne type produksjon. Utedrift er derfor bare aktuelt dersom man kan selge kjøttet via spesialkanaler.

PRODUKSJONSRESULTATER

Produsentene som fylte Debios minstekrav med innedrift med tilgang til uteareal for gjeldpurker og slaktegriser, oppnådde gode resultater både i smågrisproduksjonen og i slaktegrisperioden (Jønsbergmodellen). Prosjektet har vist at tilveksten, fôrutnyttelsen og helsesituasjonen hos økologisk slaktegris er like god som i konvensjonell produksjon, forutsatt riktig kraftfôrkvalitet og et rasjonelt driftsopplegg med gode innendørs arealer og tilgang til uteareal for slaktegris og gjeldpurker.

Kjøttprosenten til slaktegrisene lå relativt lavt og beskriver noen av utfordringene rundt proteinkvalitet i økologisk kraftfôr. Andelen fiskeprotein i fôret må holdes nede for å unngå harskning av kjøttet, samtidig med at tilgangen til andre gode proteinkilder er begrenset. Dette synliggjør en av de største utfordringene i økologisk produksjon. Grisen er avhengig av riktig aminosyresammensetning i fôrproteinet, og vi har begrenset mulighet når det gjelder tillatte proteinkilder. Kravet om 100% økologiske ingredienser, som kommer i løpet av året, kan ikke innfris på svært lenge. Selv ved dagens krav er det problematisk, og det må rettes inn store forskningsressurser på dette området. Prosjektet dokumenterte store reduksjoner i kjøttprosent og økt fôrforbruk i en periode med feil proteinkvalitet i fôret.

Jønsbergmodellen eller tilsvarende er den eneste aktuelle for økologisk svinehold tilpasset omsetning i det ordinære matvaremarkedet i Norge. (Et eventuelt krav om uteliv for diende purker vil være problematisk for en slik produksjon). Prosjektet viser at vi under norske klimaforhold rent praktisk klarer å mestre produksjonen. Ekstreme kuldeperioder skaper imidlertid problemer når grisen skal ha mulighet til uteareal.

Prosjektet har vist at det er lite merarbeid med økologisk svineproduksjon, forutsatt innedrift med tilgang til uteareal for slaktegris og gjeldpurker (Jønsbergmodellen).

MERKOSTNADER

Ekstrakostnadene i forbindelse med ombygging til økologisk produksjon vil variere ut fra utgangspunktet. Kravet til økt areal i fødebingene gir 25 % større arealbruk. Med tilsvarende økt arealkrav for slaktegris, vil merkostnadene ved selve nybygget, med normal avskrivningstid og rentekrav, ligge et sted mellom kr 1,40–2,00 per kg produsert kjøtt ved nybygg.

Redusert ytelse grunnet krav om lengre dietid viser at purkene her får 0,2 færre kull i løpet av året. Tallene i prosjektet viser 2,25 færre smågris på årspurka. Med dagens marginalverdi for smågris tilsvarer dette ca. 66 øre per kg kjøtt i reduserte inntektsmuligheter.

Fôrkostnadene i prosjektet viste at kostnaden per Feg i snitt lå kr 1,61 over konvensjonelt fôr. Tatt i betraktning det totale fôrforbruk tilsvarer dette kr 7,38 i økte kostnader per kg kjøtt. Prisforskjellen mellom økologisk og konvensjonelt fôrkorn tilsvarer ca. 1 krone per kg. På sikt er det derfor mulig at forskjellen i pris på kraftfôr kan reduseres noe.

Summen av de tre punktene over viser merkostnader mellom kr 9,44 og 10,04 per kg kjøtt. Forutsetter man samme arbeidsmengde bak produksjonen, er det rimelig grunn til å anta at økologiske svineprodusenter er avhengig av en merpris på ca. kr 10 per kg for å dekke merkostnadene ved produksjonen (Jønsbergmodellen).

3> Produktutvikling, markedoppbygging og markedsføring

Målet med denne delen av prosjektet var bl.a. å avsjekke hvor mye kundene var villig til å betale i merpris, dersom butikkene hele tiden hadde økologiske svinekjøttprodukter tilgjengelig. Markedsføring og salg av produktene skjedde i enkelte butikker til butikkjedene Coop og Norgesgruppen i Oslo-området. Markedsføring overfor forbruker har vist seg best ved direkte kommunikasjon i butikkene. Gilde gjennomførte rundt 50 butikkdemonstrasjoner for økologisk kjøtt i prosjektperioden. Det ble også utarbeidet spesielt salgsmateriell til butikkene og egen emballasje for stykningsdeler og ferdigvaresortiment. Utfordringen har vært å få eksponeringsplass i butikkene og tilstrekkelig rullering av varene.

Identitetsbygging rundt økologisk svinekjøtt har vært viktig for prosjektet.

MERPRIS TIL BONDE

Gilde Norsk Kjøtt kom fram til at det ikke var vesentlige merkostnader ved slakting av økologisk gris. I prosjektet klarte ikke Gilde oppgaven med å omsette store mengder med økologisk produsert svinekjøtt. I 2004 ble det slaktet 70 tonn i prosjektet, mens kun 7,5 tonn av disse ble omsatt som foredlede produkter (11%). Pris inn til butikk var gjennomsnittlig kr 76,57 per kg, noe som var ca. kr 11,15 per kg mer enn for konvensjonelt kjøtt. Slik Gilde har gjennomført sin andel av prosjektet, ville de forsvare en merpris på kun 50 øre per kg til bonde, men antyder at man etter hvert vil kunne betale økobonden inntil kr 3,00 ekstra per kg svinekjøtt.

FOR LITE SELGES SOM ØKOLOGISK

85 % av slaktet kan i utgangspunktet gå til produkter hvor man har vurdert det som mulig å videreføre en økologisk varestrøm. Forsøket har imidlertid vist en begrenset betalingsvillighet blant forbrukerne. Statistikken fra Gilde viser at salget begrenset seg til seks produktvarianter, noe som utgjør ca. 50 % av slaktet. Økologisk slakt krever dessuten spesialbehandling i flere ledd. Dette tilfører merkostnader for slakteri med store varestrømmer.

Gilde konkluderer med at økologisk svinekjøtt har oppnådd forbrukeraksept hos en liten kundegruppe, og at dette segmentet ikke er stort nok til at det ligger til rette for en lønnsom ferskvaredistribusjon per i dag.