”Og vinneren er; svin/korn”

”Og vinneren er; svin/korn”

I gjentatte driftsgranskinger har vi fått beskjed om at kombinasjonen svin/korn kommer best ut økonomisk. Virkeligheten er ikke så enkel.  

I en situasjon hvor hele det norske landbruk skriker etter økt budsjettstøtte og samholdet mellom produksjoner settes på prøve, hvor realistisk er det da at ”vinneren” får økt støtte?Norsvin får hele tiden tilbakemeldinger fra svinebønder som ikke kjenner seg igjen i tallene som stammer fra driftsgranskingene og Budsjettnemda. Er dette kun teoretiske modeller? Er bøndene som leverer inn sine time- og driftsregnskap til NILF representatative? Disse tallene og beregningene er imidlertid i dag den eneste omforente måten vi har for å måle den økonomiske utviklingen i landbruket.

Fanger ikke opp kostnadseksplosjon

I forberedelsene til årets jordbuksforhandlinger møter Norsvin igjen ”dokumentasjon” som forteller om en svært positiv utvikling for svinenæringa fram til 2010. Se figuren nedenfor, som viser utviklingen til de ulike produksjonene sammenlignet med lønnsmottagere. Og landbrukets vinner er; svin/korn.

Figur: Inntektsendringer 2006 – 2010 ulike produksjoner. Referansebruk. 

Slike beregninger tar utgangspunkt i driftsgranskingene, og framregning av hva man tror vil bli resultatet for bonden ut fra de siste jordbruksavtalene. Det faktum at kostnadene har eksplodert, og at svinebøndene ikke har fått nyte godt av målprisøkning, blir ikke synlig før driftsgranskingene har gått gjennom regnskapene. Siste etterkalkulering er for året 2008, – det året hvor kraftfôrprisen eksploderte. Full effekt vil vi derfor først se

etter datainnsamlingen for året 2009. Tross dette, driftsgranskingen for 2008 viste at bruk med korn og svin hadde en inntektsnedgang på 10 % fra 2007, mens bruk med ensidig kornproduksjon alene hadde en økning på 40 %. Dette tyder på at svin isolert sett, hadde gått sterkt tilbake, uten at det kommer helt fram.

Svikt på to kroner per kg

Omregner vi målprisen over på kalenderår vet vi at målprisen på svinekjøtt steg med kr 1,415 per kg kjøtt fra 2008 til 2009. Samtidig økte prisen på fôrkorn minus prisenedskrivningstilskudd med 12 øre per kg korn, noe som normalt skulle gitt kr. 0,52 i økte kostnader per kg kjøtt. Nettoeffekten for svinebonden skulle derfor vært en inntektsøkning tilsvarende 90 øre pr kg.

Virkeligheten viser at utbetalingsprisen til bonden var tilnærmet lik i 2008 og 2009, selv om målprisen økte med kr 1,415. Vi vet også at gjennomsnittlige kraftfôrprisen steg med 25 øre pr FEn (tilsvarenede 108 øre per kg kjøtt), selv om prisen på fôrkornet inn i blandingene kun steg med 12 øre. En forventet inntekstøkning på 90 øre per kg kjøtt viser seg altså å bli en inntektsreduksjon på 108 øre per kg, altså en inntektssvikt på ca to kroner per kg i forhold til hva modellen hadde forventet i 2009.

Den store utfordringen for Norsvin inn mot jordbruksforhandlingene er derfor å få forståelse for at virkeligheten er mye verre enn hva andre ”dokumenterer”. Når kostnadene eksploderer og andre forsyner seg før bonden, tar det dessverre altfor lang til før Budsjettnemda/NILF fanger opp utviklingen i lønnsomhet, mens svineprodusentene ser effekten umiddelbart på sine driftskreditter.

Formålet med driftsgranskingene er blant annet å vise den økonomiske utviklingen i landbruket generelt. Driftsgranskingene, som danner basis for referansebrukene og er en del av materialet til jordbruksforhandlingene, omfatter årlig nærmere 1000 regnskap fra yrkesmessig drevne bruk, valgt ut slik at de representerer ulike landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer. Bonden bak svin/korn-modellenLa oss se litt nærmere på de 38 brukene som befinner seg bak referansebruket ”korn og svinehold”. Gjennomsnittsbonden var i 2008 48 år gammel, hadde et jordbruksareal på 387 dekar (med stort sett korn), der 136 dekar var leid areal. Han hadde 46,5 avlsgriser med 99 kull som produserte 1058 salgbare smågriser. Bonden omsatte 638 slaktegriser. Gjennomsnittsprisen var 933 kroner for smågrisen, og 22,98 per kg slaktegris. Fôrkjøpet var i 2008 på 774.000 kroner. Bonden hadde 3,3 millioner i gjeld, og la ned 3102 timer i drifta. Denne bonden hadde i 2008 et driftsoverskudd på 539.400 kroner, eller vederlag til alt arbeid og egenkapital på 299.000 per årsverk. Et årsverk var da satt til 1845 timer.Hvor representativ er denne bonden? En bonde med 99 kull pr år har normalt ca 45 årspurker. Bonden ”svin/korn” hadde 10,7 salgbare smågris pr kull, noe over snittet i Ingris, som i 2008 hadde 10,6 avvente pr kull i snitt. Bruker bonden samme fôrforbruk som i Norsvins normalkalkyler, har den gjennomsnittlige fôrprisen vært på 2,88 kr/Fen – for alt fôr inkludert smågris- og diefôr. Norsvins tall hentet fra FK Agri viste kr 2,77 i snitt for rent slaktegrisfôr.Disse enkle vurderingene viser at produksjonsresultatet fra de 38 brukene ikke avviker svært mye fra snittet, verken i ytelse eller pris for produktet eller innsatsfaktorene i svineproduksjonen. Vi har imidlertid ikke noe grunnlag for å vurdere gjeldsnivå og arbeidsforbruk.

Denne kan være aktuell å ta med???????

Figur: Utvikling i kraftfôrpris pr måned 2007 – 2009 (Format Norm, FK Agri)