Ødemsyke er mer utbredt enn vi tror

Bildet: Figur 1 viser utviklingen av forløpet fra bakterien tas opp.

Anne Mette Strunz, veterinær i Hipra Nordic

E. colibakterier kan nemlig, utover å produsere toksiner som gir diaré, også skille ut verotoksin. Verotoksin gir liknende symptomer som ved hjernebetennelse, streptokokker og transportsyke. Derfor er det ytterst viktig også å ha ødemsyke i tankene når vi observerer symptomer på hjernebetennelse, streptokokker og transportsyke etter avvenning. Problemene kan bare løses om man stiller rett diagnose! De vanligste serotypene som blir isolert fra griser med ødemsyke er O138, O139, O141 og O147, med adhesin F18. 

Veterinærinstituttet på Ås har funnet tilsammen minst 96 tilfeller av disse serotypene ved diagnostikk de siste fem årene (Kilde: ”Patologi og bakteriologi er viktige redskaper for veterinærer i grisepraksis” v/Valheim, Reiten og Bergsjø, presentert på Veterinærdagene 2022). Det tyder på at sykdommen fremdeles er der og spres i den norske svinepopulasjonen .

E. coli bakterier
Ødemsyke er forårsaket av VTEC. Det er en forkortelse for E.colibakterier som produserer verotoksin. Det finnes i tillegg to andre viktige grupper av E.coli som benevnes ETEC og EPEC. Det er E.coli bakterier som henholdsvis gir spegrisdiaré og avvenningsdiaré. For at en E.colibakterie skal kunne «sette seg fast» trenger de fimbrie adhesiner. Forskjellige E.coli-stammer kan produsere forskjellige toksiner, eller giftstoffer. Disse toksinene ødelegger tarmen og gir væske­utskillelse, og dermed diaré.

En hel verden av bakterier i grisen
Hver gris har sitt eget mikrobiom. Mikrobiomet er samfunnet av bakterier som finnes både inni og på utsiden av grisen. Også bakterier som lever i grisens mage-tarmkanal. Mikrobiomet kan endre seg og påvirkes over tid. For eksempel kan dominerende stammer av E. coli i tarmen variere fra den ene til den andre dagen. Den største spredningen og stammevariasjonen finner man i tynntarmen, mens antallet bakterier i endetarmen holder seg mer stabilt.

E. colibakterier som forårsaker ødemsyke, er i tynntarmen. Grisungens tarm utvikler reseptorer for F18 rundt 20. levedag. Når bakteriene koloniserer tynntarmen og binder seg til disse reseptorene, kan de begynne å utskille verotoksin. Det toksinet som dannes går over i blodbanen og sprer seg til målvevet. Her ødelegger toksinet veggene i blodkarene. Dette fører til væskeansamlinger, også kalt ødem. Væsken kan f.eks. trykke på hjernen og dermed gi samme symptomer som hjernebetennelse. Se figur 1.

Det er mengden bakterier, og hvor omfattende de fester seg, som bestemmer utviklingen av sykdommen. Alvorlighetsgraden av symptomene som ses, er derfor avhengig av graden av bakteriekolonisering, samt kapasiteten til å produsere verotoksin. Det er derfor ikke en «alt eller intet»-­situasjon. Det kan være ulike mengder toksin i ulike individer. I noen dyr vil det dannes mye toksin, og de vil ha mange symptomer, mens det i andre dyr dannes lite toksin.

Dette er det viktig å huske på, spesielt når det gjelder slaktegrisperioden. Slaktegrisens vekstfase kan være påvirket av verotoksin, selv om klassiske symptomer ikke vises. Her kan det observeres nedsatt tilvekst. Det må forventes at selv en lav grad av verotoksin i blod og vev kan gjøre skade og påvirke tilveksten negativt.

Risikofaktorer for utvikling av ­ødemsyke
Selv om verotoksin er den direkte årsaken til ødemsyke, er det viktig å ha fokus på risikofaktorer som kan danne verotoksin når vi går gjennom risikofaktorer i produksjonen. Risikofaktorene er mange. Siden sykdommen er direkte knyttet til de samme E.colibakteriene som fører til avvenningsdiaré, kan vi oppnå mye med tradisjonelle tiltak for å unngå avvenningsdiaré. Stress som følger med avvenning, hygiene, fôrsammensetning, fôrkvalitet og mengde er bare noen av risiko­faktorene.

Hva ses i grisehuset?
Alvorlighetsgraden av symptomene som ses, er avhengig av graden av toksinproduksjon. 

Symptomene deles inn i 3 kategorier. 

• Akutte symptomer ses typisk i de første ukene etter avvenning, eller ved skifte av fôr. Disse er nedsatt appetitt, hevelse ved øyelokk og panne, hvinende klagelyd, åndedrettsproblemer samt brå død. Men det er ingen feber eller diaré.

• Den neste kategorien er dyr som overlever den akutte fasen. De er skadet og det ses kroniske symptomer som manglende koordineringsevne, skjev kroppsholdning og nedsatt trivsel. 

• Den tredje kategorien av symptomer ses hos de grisene der mengden av toksin ikke har vært så høy. Her har toksinet i noen grad gjort skade på blodkar i tarmen som kan føre til redusert tilvekst.

Disse symptomene likner altså svært mye på det vi ser ved hjernebetennelse, streptokokker og transportsyke. Det er derfor ytterst viktig å ha ødemsyke i tankene, når det observeres slike symptomer. Kun med rett diagnose kan problemene løses. Snakk med din dyrlege om ødemsyke. Sykdommen kan føre til betydelig tap. Og den må identifiseres, for å kunne ta hånd om dette i produksjonen.