Publisert: 10.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Nytt tilfelle av PMWS i Norge

Den 15. mars ble det bekreftet at en stor besetning i Hedmark var smittet med PMWS (Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome), som fører til sjukdom og store dødsfall på gris i alderen 5 – 16 uker.


Nytt tilfelle av PMWS i Norge

Den 15. mars ble det bekreftet at en stor besetning i Hedmark var smittet med PMWS (Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome), som fører til sjukdom og store dødsfall på gris i alderen 5 – 16 uker.

 

Forrige gang sjukdommen ble påvist her i landet var i 2003. For å beskytte den norske svinepopulasjonen for flere sjukdomsutbrudd ble begge besetningene slaktet.

 

Årsak til PMWS

Ingen vet med sikkerhet eksakt hva som skjer når en besetning får et utbrudd av PMWS, og det forskes intenst rundt om i verden for å fastslå årsaken. Det man vet, er at et virus kalt PCV2 er sterkt medvirkende. Ved obduksjon av sjuke griser finner man rikelig med virus i flere indre organer. Problemet er at PCV2-virus finnes allerede i tilnærmet alle besetninger verden over, og har gjort det i mange år.

Så hva skjer egentlig? Foreløpig har vi bare teorier.

En er at PCV2-viruset forandrer karakter og begynner å bli skadelig. Det kan muligens skyldes indre forhold i grisene selv, eller i besetningen. Det kan også muligens skyldes et annet ukjent virus, som også kan smitte mellom besetninger, og at dette trigger PCV2-viruset til å replikere og bli sjukdomsfremkallende. En tredje teori er at det er en sintere variant av PVC2 i de besetningene som rammes enn man finner i besetninger som går fri.

Men en faktor som uansett teori spiller en rolle er drifts- og miljøforhold. Man vet at flyttinger, fôrskifter, stor dyretetthet, kontinuerlig drift og annet som kan føre til stress er viktige risikofaktorer, fordi de svekker grisenes immunsystem. Forekomst av andre sjukdommer i besetningene spiller også en vesentlig rolle. I tillegg ser det ut til at store besetninger er mer utsatt for sjukdom enn mindre, og at kombinertbesetninger er mer utsatt enn rene smågrisleverandører.

Dette betyr imidlertid ikke at det bare er besetninger med et stort forbedringspotensiale innen helse og miljø som er utsatt. Selv små besetninger med høy helse og gode driftforhold kan rammes. Men da ofte med et mildere og mer kortvaring forløp.

 

Smitteveier

I og med at virus er vidt utbredt i alle besetninger, også her i Norge, og man ikke kjenner til om det er noe smittsomt inne i bildet, er det så å si umulig å si noe om hvordan sjukdommen smitter. Siden PMWS dukket opp i Sverige for fire år siden har den Svenska Djurhälsovården gjort en heroisk innsats for å forsøke å begrense enhver smittespredning, uten at sjukdomsutbredelsen har latt seg stoppe. Selv om vi vet at kronisk infiserte dyr skiller ut store mengder virus i urin, gjødsel, utåndingsluft og sæd, så synes så langt ikke smittespredningen i Sverige å være relatert til luftsmitte, transport av dyr, semin, persontrafikk, fôr- eller andre transportmidler. I en og samme purkering kan noen satellitter ha PMWS, andre ikke. En livdyrproduserende besetning som får konstatert PMWS kan tilsynelatende spre sjukdommen til noen besetninger, mens andre går fri.

 

Hva kan man gjøre?

Ut fra det vi har beskrevet så langt kan det virke nesten håpløst å forsøke å begrense utbrudd av PMWS når det først har etablert seg i en region. Ikke desto mindre må man sette alle kluter til for å forsøke å unngå sjukdom, og her er stikkordene best mulig smittebeskyttelse og driftsrutiner:

• Smittebeskyttelse: Gjennomfør streng smittebeskyttelse både ved innslusing og utlasting. Ikke slurv med smittebeskyttelse for deres egen del. Bare én gangs slurv kan være fatalt! • Legg om drifta til puljedrift, og til alt inn – alt ut produksjon. • Høy hygiene: Vask, desinfeksjon og god opptørking mellom innsett. • Unngå kullutjevning mer enn høyst nødvendig, og helst ikke etter 24 timer. • Sørg for at alle grisungene får råmelk, og ikke avvenn før fem ukers alder. • Kullvis avvenning, minst mulig flytting. • Unngå storbinger. • Unngå overbelegning, og sørg for at det er troplass til alle. • Ikke omsett griser under 25 kg. • Sørg for at det er tørt og trekkfritt, og et generelt godt klima. Temperaturen skal være tilpasset grisenes alder. Vær særlig obs på temperatur og miljø for de avvente smågrisene. • Kontroller jevnlig ventilasjon, vannsystem og andre installasjoner som kan svikte og føre til brå endringer i grisenes miljø. • Skånsom fôring. Unngå brå fôrskifter. • Isolere og behandle sjuke griser. Håpløse tilfeller skal avlives. • Bekjempe andre sjukdommer, og forebygg sjukdom så mye som mulig.

 

Vær observant!

Sjukdommen kan ramme alle slags besetninger, hvor som helst i landet. Derfor oppfordres alle til å holde utkikk etter mistenkelige symptomer hos grisene hele tida. De kan være svært vage og udefinerbare i en startfase. Diagnosen bare kan stilles etter obduksjon og laboratorieundersøkelser, slik at hvis det foreligger mistanke bør tre til fem griser avlives og sendes til obduksjon/undersøkelse med tanke på PMWS. Inntil videre vil obduksjon og laboratorieundersøkelser dekkes av Helsetjenesten for svin. Det forutsetter at det er tatt kontakt med oss på forhånd.

Følgende tegn bør man se etter hos griser i alderen 5 – 16 uker: • Økt dødelighet i forhold til hva som er vanlig • Pustebesvær og hoste • Diaré • Økende forekomst av generelt utrivelige griser • Nedstemte og raskt avmagrende griser • Griser med ovenfor nevnte symptomer, hvor antibiotika ikke lenger har effekt.

Den erfarne svineprodusent vil fort se at symptomene på PMWS kan likne på svært mange andre infeksjoner. Det er derfor helt avgjørende å få inn griser til obduksjon for å avgjøre diagnose og riktig behandlingsstrategi. Hvis du er i tvil, ta kontakt med veterinæren din eller Helsetjenesten for svin lokalt eller sentralt for å avtale innsendelse. Følg også med på våre nettsider www.animalia.no, hvor vi kommer til å legge ut mer relevant informasjon etter hvert.