Nytt grisehus på Ås

Nytt grisehus på Ås

På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har de første grisene nettopp flyttet inn i nybygget. Det siste året har det reist seg et nytt arkitekttegnet fjøssenter til både ku, gris, sau og geit. 

Det er lunsjpause i administrasjonsbygget ved de nye husdyrfjøsene på NMBU Ås. Utenfor er det fortsatt full byggeaktivitet. Men i uke 19 kom statsråd Sylvi Listhaug på besøk, en måned tidligere enn planlagt. Hun åpnet formelt fjøsene. Avdelingsdirektør i Senter for husdyrfag Ingvar Selmer-Olsen tar ordet:

– Vi stiller i finstasen under åpningen. Planen er å spise ute på et langbord utenfor fjøset. Vi skal ha en halvtimes omvisning- Jeg har prøvegått løypa. En halvtime går fort og vi konsentrerer oss om kufjøset, med en kort sving innom de andre husdyrslagene, opplyser Selmer-Olsen. Ministeren skal iallfall få et inntrykk av fjøsene kledd med royalimpregnert furu.

Arkitekttegna fjøs

NMBU Ås har framfor alt fått et moderne fjøssenter der både ku, gris, sau og geit samlet på et sted. I det gamle grisehuset blir det nå fisk. Det nye prosjektet er arkitekttegnet og henger fint sammen. Budsjettet for det hele er 320 millioner.

– Da har trolig tomta og grunnarbeider blitt litt dyrere enn budsjettert. Dette var ei svært kupert og vanskelig tomt. Vi har sprengt mye fjell, opplyser Selmer- Olsen. Men han håper totalbudsjettet holder. Da har de bygd for 130 melkekyr, 80 geiter, 150 søyer og 60 purker i tillegg til forsøksfasiliteter og nytt administrasjonsbygg.

– Mye av gevinsten blir at alt er samlet og tilpasset samarbeid mellom dyreslag. Anlegget betyr også en forbedring i forhold til det gamle når det gjelder forsøk og undervisning. Og så er det framfor alt moderne, sier Selmer Olsen. Siden staten bygger, er det Statsbygg som har vært byggherre, men med underleverandører som Gråkjær, Felleskjøpet og Fjøssystemer.

UMB-bingen og sju ukers puljedrift

 Selve grisehuset har kostet minst det doble av et vanlig grisehus. Da er det tatt i ekstra med plass til gangarealer/personalrom. Det er egne rom for veterinærer og behandling av dyr, samt stort servicerom med fire innendørs kraftfôrsiloer pluss tre siloer utendørs.

UMB-bingen uten smågrishjørnet er sentralt i grisefjøset. Bingen er modifisert og måler 3,20 x 240 cm. Hvilearealet har gummimatter, liggeplater og gulvvarme, blant annet en sløyfe der smågrisen skal ligge. Det finnes ikke lenger en terskel mellom arealene. Bingen har tørrforing, drikkenipler samt forhekk for grovfôr. Det er to avdelinger med 20 slike binger.

– Vi skal ha sju ukers puljedrift som før, men nå med 20 i pulja forteller forsker Nils Petter Kjos. Flere dyr i pulja blir en fordel for forsøkene, samtidig som det gjenspeiler en normal besetning bedre, sier han.

Gjeldpurker på flis/halmstrø

Gjeldpurkene går på flis/halmstrø og har 70 cm breie insemineringsbåser. Totalt er det fire slike binger. Men rekrutteringspurkene går i tradisjonelle binger med plass til seks.

– Tanken er å ha ei pulje med reine landsvinpurker og to med kryningsdyr. Det er for å kunne kjøre forsøk både med ren landsvin og krysningsdyr, pluss at det gir mulighet for egenrekruttering, forklarer Kjos. I tillegg er det en noe spesiell smågrisavdeling og slaktegrisavdeling tilpasset forsøk. Smågrisbingene er for eksempel mindre enn vanlige binger og har plass til fire-fem smågriser. 

Slaktegris fôres individuelt

Slaktegrisbingene er også annerledes. Her er plass til seks dyr i bingen, men alle kan fôres individuelt.

– Vi har spesiallagde fikseringsbåser for individuell fôring. Det betyr at hver gris må lære seg å finne riktig bås for å få mat, men det lærer de fort. Vi hadde omtrent samme type binge i gamlefjøset. Det er mulighet for å kunne fôre med seks ulike fôrslag, og det i samme binge, opplyser Kjos. Dermed får en eliminert bingeeffekten i fôringsforsøk. Totalt er det 14 slike binger, forteller NMBU- forskeren. Han er ekspert på nettopp husdyrfôring.

Vannmålere og mulighet for biogass

 Av andre løsninger finnes ventilasjon fra Bruvik med takventiler, hydrauliske gjødseltrekk i fødeavdeling, vakuum i smågris og slaktegrisavdeling, betongspalter, glassfiberinnredning, Det er også vannmålere i hver binge, og en kan få vannforbruket rett inn på datamaskinen. Tidligere ble slike registeringer gjort manuelt. Ute er det to store gjødselkummer og en mindre fôrtank. Det hele er bygd med tanke på mulighet for et biogassanlegg.

– Dette fjøset har vært et artig byggeprosjekt å være med på. Det er jo et spesielt fjøs, men med mange fine løsninger, sier Harald Bore i Fjøssystemer.

Forsøk i november

Den første pulja purker har nettopp ankommet UMB-bingen. Første grising skjer i mai.

– Men vi venter et halvt år før vi starter forsøk. Vi må få kjørt inn fjøs- og fjøsrutiner først. Vi har også et halvt års garanti på å finne ut av eventuelle feil, forklarer Kjos. Første forsøk er imidlertid bestemt.

– Vi skal undersøke hvordan landsvinpurker tåler fiberrikt fôr, opplyser Kjos.