Nytt avlsmål skal gi økt kjøttprosent, lavere fôrforbruk og flere og mer livskraftige smågriser

Nytt avlsmål skal gi økt kjøttprosent, lavere fôrforbruk og flere og mer livskraftige smågriser

Norsvins avlsmål for gris har hele tida vært i endring, men det har gått 15 år siden forandringen har vært så gjennomgripende som i vår. Det er bare et tidsspørsmål før flere bønder produserer LYD enn dagens Noroc.

– For å si det enkelt; ikke på 15 år har avlsmålet vårt vært nyere enn det er nå, sier Dan Olsen i Norsvins avlsavdeling. Det var nemlig for 15 år siden, i 1992, at en fullstendig økonomisk modell ble grunnlaget for vekting av egenskapene i avlsmålet for gris. Etter den tid har det vært et utall av større og mindre endringer i avlsmålet, men i fjor høst startet et omfattende reformarbeid.

Nye tall og nye egenskaper

– Alt sammen er gått grundig etter i sømmene. Vi har brukt reviderte modeller for økonomisk vekting, og alle avlsmessige parametre som f.eks arvegrader og korrelasjoner mellom egenskaper er gjennomgått og oppdatert. I tillegg er det innført flere nye egenskaper: helse hos både landsvin og duroc, intramuskulært fett,og individuell treukers vekt hos landsvin, samt kullstørrelse hos duroc. I sum vil dette representere en betydelig årlig verdiøkning for svinenæringen, sier Olsen. Mange i Norsvins avlsavdeling jobber med ulike sider av det nye avlsmålet, og vi har snakket med Dan Olsen og Ina Andersen- Ranberg som har daglig tilhold ved husdyrinstituttet på UMB, Ås. Andersen- Ranberg jobber blant annet med de nye helseegenskapene i avlsmålet. En utvider forsiktig med pungbrokk, navlebrokk, kryptorkisme og beinlidelser nå, og målet er å forbedre registreringer og utvikle modeller slik at man i framtiden også kan få avlsframgang for helseegenskapene, forteller Andersen-Ranberg.

Det begynner å bli mye å holde orden på for avlsavdelingen i Norsvin. I det nye avlsmålet er det ikke mindre enn 25 egenskaper med økonomisk vekting i avlsmålet for landsvin, hvilket er sju flere enn i det gamle. Tilsvarende er det nå 17 egenskaper i avlsmålet for duroc, mot tidligere 10. Satsingen preges mer og mer av at en betrakter norsk landsvin som en ren morlinje, og norsk duroc som en ren farlinje.

Vanskeligere og vanskeligere

Flere egenskaper i avlsmålet medfører at avlsarbeidet blir vanskeligere, men det gir et bedre sluttresultat. Vi har styring på alle egenskapene vi registrerer og kan beregne avlsmessig utvikling for disse. Avlsmål med få egenskaper uten å ta hensyn til sammenhenger med andre viktige egenskaper er som å kjøre bil med øynene lukket, sier Olsen.

Hvis vi har uønsket avlsmessig sammenheng mellom to egenskaper, vil framgang for den ene egenskapen medføre redusert framgang eller i verste fall tilbakegang for den andre egenskapen. For å ta et iøynefallende eksempel; vi får svært begrenset framgang for tilvekst hos landsvin når vi velger å satse på landsvin som morlinje. Dan Olsen sier det slik;

– Vi venter oss framgang for kjøttprosent, fôrforbruk og reproduksjons- og moregenskaper (kullstørrelse, kullvekt osv), men vi må regne med å stå på stedet hvil når det gjelder tilvekst. Dette er et eksempel på at en ikke får i pose og sekk i avlen. Dette kan være vanskelig å forklare. Folk venter framgang når det gjelder tilvekst, og samtidig fortsatt økning i kullstørrelse og kullvekt. Dette blir dessverre ønsketenkning. Hvis vi skulle satset på framgang for tilvekst hos landsvin, ville vi tapt altfor mye på de andre egenskapene.

– Mange produsenter vil si at det nå er viktigere å få flere grisunger til å overleve enn å få flere grisunger i kullet?

– Det er forståelig. Det vi ønsker oss er jo en økning i antall avvente. Det er ikke nok at smågrisene blir født, de skal overleve også. Så langt har vi klart å få en betydelig framgang for kullstørrelse, men vi har ikke klart å gjøre noe særlig med dødelighet. Årsaken er at dødelighet, blant annet på grunn av litt unøyaktig registrering, har vist seg å være lite arvelig. Ved nå å inkludere individuelle treukersvekter, oppnår vi indirekte å forbedre livskraften. Vi jobber imidlertid også for å få med dødeligheten direkte. Kanskje greier vi det til neste endring av avlsmålet.

– Det er en vanskelig balansegang dette?

– Ja, vi balanserer på en knivsegg. Drar vi for mye i én retning, så blir det helt galt i en annen. Men dette viser bare hvor viktig det er med allsidige registreringer slik at vi kan følge utviklingen i foredlingsbesetningene. De gjør en helt uvurderlig jobb for oss, sier Olsen.

Kullstørrelse for duroc

For duroc er kanskje den største nyheten at kullstørrelse nå tas inn i avlsmålet. Siden dette er en farrase, kan dette virke ulogisk. Men begrunnelsen er at det er en sterk uheldig sammenheng mellom kullstørrelse og andre egenskaper. F vi har og forventer sterk framgang for duroc, så ser vi at vi får en tilbakegang når det gjelder kullstørrelsen. Dette reduserer mulighetene for seleksjon. Poenget med å ta denne egenskapen inn i durocavlsmålet er ikke å øke kullstørrelsen, men å begrense tilbakegangen. Det er med andre ord ikke snakk om egentlig framgang i kullstørrelsen for duroc.

Bedre slaktegris

Slaktegrisprodusentene vil framover kunne glede seg over en mer effektiv gris som følge av den nye avlsprofilen. Det har vært klaget over manglende framgang for slaktegristilvekst, mens alder ved 25 kilo har vist framgang til glede for smågrisprodusentene. Vi har nå valgt å splitte opp tilvekst i smågris- og slaktegristil- vekst. Dette vil ha positiv effekt på utviklingen i slaktegristilveksten for begge raser.

Både nasjonalt og internasjonalt er kjøttkvalitetsegenskapene veldig viktige. Det blir derfor avgjørende å følge utviklingen av eksempelvis intramuskulært fett. Som leserne av Svin vil vite, fra artikler i det siste, så er flere forskningsprosjekter om kjøttkvaliteten på svinekjøtt i gang. Norsvin venter altså at farten i framgangen for slaktegrisegenskaper vil øke. På sikt vil antakelig duroc kunne bli mer konkurransedyktig enn dagens LD som far til slaktegrisen, og flere produsenter vil ventelig se det som mer attraktivt å produsere LYD i stedet for Noroc. 

Nytt avlsmål Hva kan vi vente?

Forventete resultater: betydelig økt årlig merverdi per slaktegris • Årlig økning for kjøttprosent både for landsvin og duroc. • Årlig reduksjon av fôrforbruket i slaktegrisperioden (Prognose: –1,40 kg og –4,32 kg for henholdsvis landsvin og duroc) • Årlig økning i antall levende fødte smågriser hos landsvin (Prognose: I gjennomsnitt i kullnummer én til tre ventes + 0,2 levendefødte per kull) • Individuell vekt ved tre ukers alder inn i landsvinets avlsmål som mål på smågrisens vitalitet. (Prognose: liten årlig økning i vekt ved tre uker) • Purkas morsevne, målt som samlet kullvekt i kullnummer én til tre bedres (Prognose: over 0,5 kg økning per år) • Mindre tilbakegang for intramuskulært fett og pH både for landsvin og duroc. • De nye helseegenskapene, pungbrokk, navlebrokk, kryptorkisme og benlidelser, inkluderes med lav vekt i avlsmålet til landsvin og duroc. Det forventes at vi får avlsmessig kontroll på disse egenskapene, spesielt hvis registreringer og datakvaliteten bedres.

Figur 1 og 2 viser hvilke egenskaper og vekting på de ulike egenskapene i avlsmålet for landsvin og duroc. Vektinga blir ikke akkurat det samme som forventa framgang. Årsaken til dette er at framgangen er også avhengig av blant annet avlsmessige sammenhenger mellom egenskapene, hvilke dyr som har opplysninger og datakvalitet.