Nye varmeelementer – er de noe verdt da?

Nye varmeelementer - er de noe verdt da?

Lagringstemperaturen for fersk rånesæd kan spille en stor rolle for sædcellenes overlevelse og befruktningsevne.

Blir temperaturen for høy, begynner sædcellene å aktiviseres og bruker dermed opp mye av energien sin før dosen er på plass i purka. Ved for lave temperaturer blir det skader i cellemembranen som kan medføre lekkasje av viktige stoffer.

En undersøkelse av sæd lagret under forskjellige temperaturer ble utført av Heiko Paulenz og medarbeidere for noen år siden. Den viste at særlig ved temperaturer under ca. 15 grader skjedde alvorlige skader på membranen, men det er stor forskjell mellom sæd fra enkeltråner på dette punktet. Dette medfører at blandingssæd (smågris- og edel-) i gjennomsnitt er mer robust enn en dose avlssæd fra en tilfeldig råne.

UTSATT

På denne tiden av året er transportetappen fra Norsvin ut til sluttbruker en utsatt fase. Mange kan ha opplevd at dosene kjennes kalde ut ved ankomst. Men 15 grader kjennes også ganske kaldt ut, og spørsmålet er hvor lenge dosene eventuelt har hatt det for kaldt. Vi har av og til tatt stikkprøver ved hjelp av små dataloggere som er lagt ned i pakkene og som registrerer temperaturen hvert 5. minutt. Slik er det enkelt å følge pakkenes bevegelse fra tog til fly og videre til bil eller buss, og vi får et bilde av faremomentene.

STABILISERER

Gjennom mange år er det ved Norsvin produsert egne varmeelementer som er blitt lagt i pakkene om vinteren, litt avhengig av utetemperaturen fra sted til sted. Elementene har bestått av en plastboks fylt med en saltblanding som er flytende ved 27 grader og som størkner og dermed gir fra seg varme når temperaturen omkring er lavere enn dette.

Tillagingen av elementene har vært tidkrevende og til dels kostbar. Vi har derfor hatt returordning på disse for å få flest mulig tilbake for ny bruk. Etter vask, desinfeksjon og ”lading”, det vil si ny smelting i varmeskap, har de blitt sendt ut igjen. Elementene har utvilsomt bidratt til å stabilisere fruktbarheten hos gris i Norge om vinteren.

TESTET NY TYPE

Nylig har vi blitt klar over en annen elementtype som er på markedet. Det finnes flere varianter av produktet, beregnet på forskjellige temperaturområder. Disse elementene har blant annet vært brukt til medisinske formål som temperaturstabilisering under transport av donororganer (høy temperatur), kjøling ved transport av vaksiner (lav temperatur). De består også av en saltblanding pakket i flate plastposer, og fungerer på tilsvarende måte som de elementene som har vært lagd på Norsvin. Produsenten er i Sverige, i nærheten av Hudaryd der Avelspoolen har sin rånestasjon. Avelspoolen har også begynt å bruke disse elementene.

Det er nå gjennomført en omfattende serie med tester på den nye typen varmeelementer for å sammenligne dem med de som er blitt brukt til nå. Det er undersøkt ved fire forskjellige omgivelsestemperaturer, og med forskjellig antall sæddoser i pakkene. Ei pakke uten noe element, ei med gammel type og ei med to nye poser ble undersøkt samtidig for hver testrunde. Det som ble undersøkt, var hvor lang tid det gikk før temperaturen inne i pakken sank under 15 °C, samt den faktiske temperaturen inne i pakka etter 4 timers belastning.

Gjennomsnittlig

tid før °C (timer:min)

Gjennomsnittlig

temperatur etter 4 timer (°C)

Temperatur

Uten

Gammel

Ny

Uten

Gammel

Ny

5 °C

03:14

11:10

11:38

13,8

16,4

19,7

0 °C

02:13

05:30

07:49

11,2

15,9

16,5

-5 °C

01:55

03:44

04:57

10,5

14,8

18,4

-25 °C

00:52

01:17

02:20

1,2

10,2

11,9

SÅRBART UTEN ELEMENT

Testene er gjort ved temperaturene +5 °C, 0 °C, -5 °C og -25 °C (dypfryser).

Vi ville først vise forskjellen på å oppbevare pakkene ved lave temperaturer med og uten element. Dernest var det viktig å finne ut om den nye elementtypen var dårligere enn den gamle.

Det ble raskt demonstrert hvor sårbare pakkene er uten element. I 87 % av testene der det ikke var element i pakken og de ble oppbevart ved de nevnte temperaturene, ble det målt temperaturer under 15 °C etter 4 timer. Med element var det derimot bare 29 % av målingene som var på under 15 °C etter 4 timer. Risikoen for lav temperatur inne i pakka etter 4 timer var, naturlig nok, størst ved de laveste omgivelsestemperaturene. Et lavt antall doser i pakka ga også økt risiko for at temperaturen i pakka skulle være under 15 °C etter 4 timer. Konklusjonen på den første delen av undersøkelsen var at bruk av element av enten gammel eller ny type gir en effektiv beskyttelse mot kuldesjokk hvis ei sædpakke blir stående i kalde omgivelser. Figur 1 og 2 viser eksempler fra temperaturmålingene.

DET HJELPER MYE

Ved hjelp av statistiske beregninger var det mulig å anslå hvor mye risikoen endret seg, under forskjellige betingelser, for at temperaturen var under 15 °C etter 4 timer. Ved gitt omgivelsestemperatur vil risikoen kunne synke med snaut 10 % dersom en legger i en dose ekstra i pakka. Ved gitt doseantall anslår de statistiske beregningene at risikoen synker med ca. 14 % hvis omgivelsestemperaturen stiger med 1 °C (i det intervallet vi har arbeidet i). Derimot: Ved gitt omgivelsestemperatur og doseantall, vil risikoen synke med hele 98 % hvis en legger i varmeelement.

Neste trinn var å sammenligne de nye og de gamle elementene. De forskjellige målemetodene ga alle som svar at nye elementer var like gode som, eller bedre enn, de gamle. I tabell 1 vises gjennomsnittstallene for alle pakkestørrelsene under de forskjellige betingelsene.

De nye elementene er i mange sammenhenger bedre enn de gamle. Imidlertid er forskjellen minst ved de høyeste temperaturene som ble brukt. Forskjellen i temperatur etter 4 timer i forhold til pakke uten element, er forventet å være i gjennomsnitt ca. 5 °C. Forskjellen vil være enda større ved lave temperaturer.

Også mellom gammel og ny type forventes en forskjell på vel 2 °C i gjennomsnitt, med høyest temperatur ved bruk av ny type. Imidlertid vil en forvente at begge typer elementer holder pakketemperaturen over 15 °C hvis det ikke er ekstremt kaldt i omgivelsene, slik at risikoen for kritisk lave temperaturer ikke er signifikant forskjellig mellom elementtypene etter 4 timers oppbevaring ved lav temperatur.

Det forventes også å ta lenger tid før pakketemperaturen synker under 15 °C ved bruk av ny i forhold til gammel elementtype. I figur 3 illustreres hvor mye lenger tid forventer at en har å gå på i forhold til pakker uten element oppbevart ved ca. -25 °C. Risikoen for lav pakketemperatur (under 15 °C) etter 4 timer er imidlertid ikke forskjellig, siden begge elementtyper holder temperaturen over dette kritiske nivået.

Det må tilføyes at pakkene ved disse testene har stått helt i ro, først en time i romtemperatur før de ble satt kaldt og målingene ble igangsatt, og så i hele måleperioden. I virkeligheten vil pakker under transport kunne bli utsatt for ekstra varmetap på grunn av bevegelser og vindpåvirkning. Likevel er det liten grunn til å tro at konklusjonen ville blitt en annen om vi fysisk hadde sendt pakkene med dette måleutstyret i bruk.

Som følge av testene har vi nå så smått begynt å sende med nye elementer i pakkene. Vi bruker 2 nye elementer i pakkene. Disse elementene vil som oftest være størknet og helt stive når de kommer fram. Da har de gjort jobben sin, nemlig gitt fra seg varme som har kommet sæddosene til gode. Videre undersøkelser går ut på å fintilpasse antallet elementer til pakkestørrelse og omgivelsestemperatur.