Nye tanker om et gammelt problem

Spedgristap er et økonomisk problem, ikke bare i norsk svineproduksjon men i alle land som driver med smågrisproduksjon. Temaet har blitt diskutert i mange år, men er fortsatt like høyaktuelt i dag.

Nye tanker om et gammelt problem

I Norge har spedgristapet ligget på rundt 15 % de siste årene, men vi vet at variasjonen er stor mellom besetninger. Så hva må til for å øke spedgrisoverlevelsen? Og kan man også i Norge sette seg mål om 35 avvente per årspurke?

Årsaker til spedgrisdødelighet

Ihjelligging blir ofte identifisert som den største hovedårsaken til spedgristap, men nyere studier viser at feildiagnoser er veldig vanlig når en skal fastsette dødsårsaken. Det kan være vanskelig å skille mellom dødfødsler, ihjelligging og andre årsaker. Ofte er det snakk om en årsakssammenheng. Grisunger som i utgangspunktet er svake er lettere utsatt for kuldestress og nedkjøling. Dette fører igjen til at det er vanskeligere for disse grisene å nå fram til juret og få i seg melk, noe som fører til sult.

Sultne smågriser tilbringer mer tid i umiddelbar nærhet av mor og er dermed mer utsatt for ihjelligging. Uavhengig av dødsårsak er spedgristap et økonomisk og velferdsmessig problem. Med den økende kullstørrelsen en har sett de siste årene blir det dermed enda viktigere at svineprodusenten er med og hjelper purka slik at hun klarer å ta vare på sine kull.

Samspillet mellom purka, smågrisen og produksjonsmiljøet

I Storbritannia ligger den totale spedgrisdødeligheten mellom 16 – 19 %, mens dødeligheten blant levendefødte ligger på rundt 12 %. En undersøkelse gjennomført i Skottland (Baxter m.fl. 2008), som tok for seg genetikkens og produksjonsmiljøets påvirkning på indikatorer for spedgrisdødelighet, konkluderte med følgende:

– Viktig å identifisere hovedårsaken til spedgrisdødelighet i den enkelte besetning, fordi ulike dødsårsaker har ulike risikofaktorer knyttet til seg.

– Risikofaktorene knyttet til dødfødsler er like, uavhengig av type produksjonssystem. Dødfødsler er relatert til smågrisens kroppsbygning, fødselsrekkefølge og lengden på fødselen. Faren for at grisungen dør av kvelning er større hvis den er født sent i fødselsrekkefølgen og fødselen tar lang tid.

– Risikofaktorer for dødelighet blant levende fødte smågris er ofte avhengig av hvilken type produksjonssystem man har. I denne undersøkelsen fant man at for innendørssystemer bør fokuset legges på smågrisens fødselsvekt, atferd og livskraft (merk at fiksering av diegivende purker er mest vanlig i UK, og at morsatferd dermed vil være viktig i løsdriftssystemer). I utendørssystemer er dødeligheten nært knyttet til purkas evner som mor.

– Purka, smågrisen og miljøet påvirker alle overlevelsen blant smågrisen, og den kortsiktige løsningen er å prøve å tilby det beste miljøet i det produksjonssystemet man har tilgjengelig. På lang sikt kan muligens biologiske forbedringer gjennom genetiske seleksjonsstrategier også gi resultater med tanke på lavere spedgrisdødelighet.

35 avvente per årspurke

Hvis vi da klarer å redusere spedgrisdødeligheten, hva kan så det realistiske målet være for smågrisproduksjonen? Danskene er kjent for å stadig strekke seg mot nye høyder innen svineproduksjonen, og ved Norsvins Cand Pig kurs i mars presenterte Flemming Thorup (dansk svineproduktion) og Helle Kjærsgaard (Nordvet svinerådgivning Aps) oss for tanken om å strekke purkas produksjonsmål enda lenger. De mener at det skal være mulig å produsere 35 avvente per årspurke, og selv om mange ikke vil nå målet med 35 avvente vil metodene som må til for å kunne avvenne et slikt antall smågris medføre bedre velferd og produksjon i besetningene (Thorup, 2009).

Helle Kjærsgaard kunne like til vise til resultater fra en besetning i Danmark som allerede produserte 35 avvente per årspurke (tabell 1). Men kravene er store for de som ønsker å spille i superligaen i svineproduksjon. Her er det snakk om full kontroll i alle deler av produksjonen, og en av hovedforutsetningene for å oppnå slike resultater er at man klarer å ta vare på de levendefødte grisungene.

I Norge må vi også ta hensyn til at vi har lengre dietid enn danskene, som har 21 dager som minimum sammenlignet med våre 28 dager. I tillegg er det liten mulighet for bruk av ammepurker i de norske systemene slik de er i dag. Bruk av ammepurker fungerer best hvis en har ukesdrift, eller to ukers drift. Så kan en spørre seg selv om 35 avvente per årspurke er mulig, eller for den saks skyld ønskelig, i norsk svineproduksjon slik den er i dag?

Referanser: Baxter m. flere (2008); The influence of genetics and environment on indicators of piglet pre-weaning survival. www.bsas.org.uk Thorup, F. (2009); 35 grise pr. årsso – hvor svært kan det være? DanAvl magasinet, nr 32. januar 2009. www.dansksvineproduktion.dk

Overlevelse inn i avlsmålet

– Norsvins avlsmål tar utgangspunkt i en strategi om å utvikle en sunn og frisk gris som skal gi norske svineprodusenter best mulig økonomisk resultat.

– Norsvins avlsmål er bredt og tar hensyn til mange egenskaper. Det betyr at fremgangen for hver enkelt egenskap blir mindre enn om vi bare hadde satset på en enkelt egenskap, men samtidig hever vi nivå på hele grisen i stedet for kun enkelte egenskaper ved grisen.

– Egenskapene som er knyttet til antall avvente per årspurke er viktig. Norsvin har allerede inkludert levendefødte, treukers vekter og spenetall i avlsmålet. Overlevelse blir implementert i løpet av 2009.

– Avlsarbeidet ved Norsvin er en kontinuerlig prosess, og for å sikre at avlsarbeidet drives mest mulig effektivt må avlsmålet kontinuerlig evalueres og eventuelt justeres.

– For at en egenskap skal være interessant å inkludere i avlsmålet, må følgende fire kriterier være oppfylt:

1) den må ha økonomisk betydning,

2) den må være praktisk og økonomisk mulig å registrere,

3) den må vise fenotypisk variasjon og

4) den må være arvelig.

Kilde: Norsvins studiehefte 2008, Delta for fremtida.

Tabell 1; Årsresultat for 2008 i utvalgt besetning:

Levendefødte 15,7

Dødfødte 1,5

Avvente per kull 14,5*

Omløpsprosent 3,3

Grisingsprosent 96,5

Kull per årspurke 2,37

Alder ved avvenning 30,5

*) Besetningen har rundt 15 % ammepurker