Nye svineprodusenter med topp resultater

Nr. 2 – 2020

Bildet: Satsing på gris gjør at Marius kan være fulltidsbonde, mens Gry-Heidi jobber deltid utenfor gården.

100 meter nedenfor tunet på gården Wethal Søndre er det reist et 1300 m² nytt grisehus.

– Vi tok over gården for seks år siden, og ville ha husdyr på gården. Men vi brukte et par år på å finne ut om vi ønsket å satse på ammeku, sau eller gris, forteller Gry-Heidi Ruud-Wethal. Det er hun som er fra gården. Det har ikke vært husdyr på Wethal Søndre siden besteforeldrene sluttet med gris på 90-tallet. Etter flere runder og mange regnestykker valgte de å satse på gris igjen. Det passet best sammen med kornproduksjon, og korntørke hadde de allerede bygd.

Det krevdes geotekniske undersøkelser til en kostnad av en kvart million før Ruud-Wethal fikk bygd dette nye grisehuset. Slike krav gjør det dyrt å bygge i dag i forhold til for få år siden.

Satellitt
Ruud-Wethal satser som satellitt i purkering, og får 53 griseklare purker hver åttende uke fra Ro purkering i Øyer. I februar 2018 flyttet de første grisene inn i nytt grisehus, og allerede dette året endte Ruud-Wethal på 10 på topp-lista over norske satellittbesetninger.

– Vi leste oss opp på gris gjennom fagbladet Svin, studieringer, lærte av venner og leste rapporter fra Danmark, pluss at vi gikk Norsvinskolen. Vi har også fått mange nyttige tips fra purkeringen, forteller Gry-Heidi og Marius. Nå er det Marius som er blitt fulltidsbonde. Han var tidligere anleggsgartner. Gry-Heidi har fram til nå jobbet som rådgiver i bondelagets regnskaps- og juridiske avdeling. Det betyr også at hun har god oversikt over tall. På «Gris i ‘19» holdt de ­felles foredrag om satsingen på gris.

Mange avvente
De ferske grisebøndene i Ullensaker klarte i 2019 hele 14,3 avvente smågriser. I 2018 hadde de 13,7 avvente, og ble da nummer ni blant satellittene, en sterk prestasjon til nye svineprodusenter å være. Når det er grising er det fullt fokus i fjøset på Wethal. De mest hektiske dagene er de 20 timer på vakt i ­døgnet. Den helga det er grising flytter hele familien gjerne inn i grisehuset. Barna Håkon (8) og Eivind (6) er også med.

– Vi har stort kontor med køyesenger og prøver gjøre det hyggelig der, forteller Gry-Heidi. Ellers stiller de alltid godt forberedt til grising. Alt er klargjort på forhånd, og selv er de godt uthvilte. I fjøset er tempera­turen stilt på 16 grader, den senkes et par grader etter avsluttet grising.

– Vi har sterkt fokus på at alle smågrisene må få råmelk. Vi har splittamming, og merker de førstefødte grisungene, forteller Gry-Heidi. Når grisinga er over tar de purka med på en luftetur. På bingene har de også et merkesystem med ­klyper for å følge med og huske alt. Rød og svart klype betyr sjuk smågris/purke. Gul klype betyr saltbalanse til smågrisen. Grønn betyr melkeerstatning, og blå betyr ekstra fokus på små smågriser.

Sparer på smågrisfôret
Fram til og med fødsel får purkene mat to ganger om dagen. Halve rasjonen er Format Fødsel. Etter grising er det fire fôringer med Laktasjon som gjelder. Smågrisen får Start 170 fra dag tre i smågrishjørnet, men ikke torv. I stedet får de jerninjeksjon to ganger i dieperioden. Fra rett etter avvenning går Wethal over til Kvikk 160. Det gis fram til smågrisene er ca. 9,5 uker gamle. Da skifter de til slaktegrisfôr, og dette fungerer fint.

– Vi har regnet ut at vi vil spare en halv million kr. på 15 år, eller 33000 kroner i året, på å gå over til slaktegrisfôr etter 9,5 uker, Vi fører InGris for hver pulje, og har ikke sett stor nedgang i tilvekst ved å bytte fôr, forteller Gry-Heidi. Det vanlige for satellitter er trolig kjøre smågrisfôr helt fram til salg.

Ekstraregning for ­geoteknikk
Grisehuset på Wethal kom på ca. 10,5 mill kroner pluss egeninnsats. Egen­innsatsen er grunnarbeid, pluss innredningsmontering og snekkerarbeider av servicerom, kontor og innslusing. ­Fjøssystemer har levert innredningen, og Odland i Rogaland sto for betong­arbeid og vegger. Ringalm leverte treoverbygget. Det er brukt lokal snekker, elektriker og rørlegger. Grisehuset har fødebinger på 3,2 x 2,5 meter, glass­fiberinnredning. Det er tørrfôring, plast­rister, vakuumutgjødsling og ventilasjon med takventiler. Hver avdeling har en ekstrabinge for smågriser, pluss to sjukebinger. Ellers har huset også en liten bufferavdeling med fire smågrisbinger. Den er grei å ha når antall avvente er over 14.

Spesielt og fordyrende ved byggingen var krav om geoteknisk godkjenning av tomta.

– Ingen på gårdene rundt her har fått slike krav tidligere, og selve gårdstunet ligger på fjell. Dette gav oss en ­ekstraregning på en kvart million.

Hele reservepotten i byggeprosjektet gikk til geotekniske undersøkelser, forteller Marius. For at investeringen på 10,5 millioner skal gå i pluss har Gry-Heidi regnet ut at de trenger minst 12 avvente. Med 14 avvente går det riktig bra.

Flisfyring og ­klimaregnskap
Ruud-Wethal gir seg ikke med å bygge grisehus og korntørke. I høst og vinter har de også satt opp nytt redskapshus med flisfyring. Den skal varme opp grisehus, tre bolighus, korntørke pluss verksted. Og i år skal Wethal-gården være pilotgård for klimaregnskap og klimatiltak. Foreløpig vet de ikke veldig mye om hva det vil innebære, men de har så langt levert inn gjødselplan og gårdregnskap til en klimarådgiver.