Nye og bedre avlsverdier i Norsvin

Nye og bedre avlsverdier i Norsvin

Ny og bedre programvare for beregning av avlsverdier hos gris skal gi sikrere og mer presise avlsverdier. Flere opplysninger om dyra vil også forsterke avlsframgangen, mener Norsvin.

Første uka i august tok Norsvin i bruk nye og bedre avlsverdier i seleksjon på landsvin og duroc. Avlsframgangen vil nå øke ytterligere. I halvannet år har Norsvins FoU-personale i datterselskapet Geninova jobbet med dette store prosjektet.

Vi har nå gått over til å bruke en ny programvare som heter DMU når vi beregner avlsverdiene. Programmet er utviklet i husdyrforskningsmiljøet i Danmark. DMU ble valgt fordi det ligger helt i front når det gjelder beregningshastighet, mulighet for bruk av mer avanserte statistiske modeller, og fordi det er et dynamisk program i kontinuerlig utvikling. Lisensavtalen gir oss meget god tilgang på support.

Men det er ikke bare software som er nytt. Over 20 statistiske modeller, en for hver egenskap, er forbedret. Her ligger det mye utprøvingsarbeid bak. Dette arbeidet har økt presisjonen i avlsverdiberegningene, og vil gi dermed gi større avlsframgang.

I mars i år ble en av Norsvins avlsforskere, Bjarne Holm, ferdig med sin doktorgrad på mors- og reproduksjonsegenskaper. Der konkluderte han med at tilvekst viste en ugunstig sammenheng (korrelasjon) med kullstørrelse. Denne korrelasjonen har det ikke blitt tatt hensyn til i tidligere avlsverdiberegninger. Dette har vi forbedret nå ved at avlsverdi for kullstørelse og tilvekst beregnes sammen i en fleregenskapsmodell.

Vi har også funnet ut at tilvekst tidlig i grisens liv (alder ved 25 kg) genetisk er ganske forskjellig fra seinere tilvekst (dager fra 25 til 100 kg). Likevel har den tidlige tilveksten veldig stor arvbarhet og betydning for den totale tilveksten fra fødsel ti 100 kg. Vi har derfor inkludert den informasjonen i avlsverdiberegningene.

Når vi har utviklet nye modeller har vi også beregnet nye arvbarheter og genetiske sammenhenger mellom egenskaper. Feilberegna arvbarheter gir redusert avlsframgang. Fordi seleksjon endrer frekvensene av gode og dårlige gen i populasjonen, vil også seleksjon føre til at arvbarheter og korrelasjoner mellom egenskaper endrer seg over tid. Det er derfor vi med jevne mellomrom må beregne disse verdiene på nytt og ta dem i bruk, slik at avlsverdiene blir så korrekte som mulig.

Denne implementeringa er en viktig milepæl for Norsvin. Samtidig regner vi at denne utviklingsprosessen aldri blir ferdig. Arbeidet har gitt oss en rekke nye idéer til ytterligere forbedringer. Samtidig vil kontinuerlig forskning gjøre det mulig å ta i bruk stadig bedre modeller og metoder i avlsverdiberegninger. Vi har et mål om at Norsvins avlsmateriale skal være i verdenstoppen, og at dette FoU-arbeidet kan være med på å sikre økonomien i norsk svinenæring i framtida.