Nye Nortura øker kapasiteten

Svin nr. 8 – 2022

Bildet: Tore Dale viser fram kjølelageret der grisen nå blir automatisk sortert. På hver enkelt rekke henger gris med samme kjøttprosent

Nortura Tønsberg så dagens lys i 1985. Samme år ble Tore Dale, nå avdelingsleder for slakting, ansatt. 

– Jeg har gått gradene og vært med på mange omstillinger, forteller Dale. Slakteriet ble bygd for å slakte både ku, gris og sau. Men først forsvant sauen. For noen år siden forsvant også storfe.
Det som har skjedd i år er likevel den aller største forandringen som har skjedd på Nortura Tønsberg, forteller Tore og viser oss rundt i slakteriet. 

Mye er forandret
Det er veldig mye som er forandret helt fra grisen avlives. Nå steames grisen i stedet for å over­spyles med varmt vann. Dermed reduseres vannforbruket. Dette gir samtidig bedre kvalitet i slaktet, og spesielt i biprodukter. En annen viktig forandring er at på gamle Nortura Tønsberg hang slakteskrotten i to kroker, en i hvert bein. Det er vanlig på norske slakterier. 

I dag henger hver gris i én krok. Denne kroken har en databrikke. I brikken samles all informasjon om grisen, d.v.s leverandør, dato, vekt, kjøtt- og fettprosent og anmerkninger. Dette gir en stor gevinst, og gir fordeler langs hele slaktelinja helt fram til kjølelager. Der kan grisen sorteres automatisk etter blant annet kjøttprosent. 

– Dette betyr at de som skjærer gris enkelt kan velge ut akkurat den grisen som passer best til den skjæreoppgaven de har. Det igjen gjør at vi faktisk utnytter flere gram av hver gris, forteller Dale. Og utnyttes 50 gram mer per gris i Tønsberg blir det til en hel gris mer pr dag som kan selges. 

– Med volum kan små marginer gi store utslag, sier Dale. 

Tore Dale viser fram den nye istertrekkeren som trekker ut fett. Flere tunge jobber er nå overtatt av maskiner. Farten på slaktelinja øker, og de ansatte trives bedre, sier Tore Dale, avdelingsleder slakting i Nortura Tønsberg.

Roboter og ramper
Nytt er det også at en robot skjærer opp magen. 

– Dette er en tung arbeidsoppgave. Vi sparer halvannen mann, og det er mye HMS i å gjøre denne jobben med robot. Skjæreutstyret vaskes og steriliseres automatisk mellom hver gris. Nortura Tønsberg er et av få slakterier i Norge med slik robot, og det eneste som har siste generasjon av denne roboten. Litt lenger bort på linja er det en istertrekker som tar ut fettet. Dermed har nok en tung arbeidsoppgave blitt enklere. Dessuten blir det mer kjøtt igjen på grisen. Videre på linja blir grisen delt med en egen klyverobot. Igjen spares en mann. I sum gir robotene og de automatiserte oppgavene også større fart på slaktelinja. Det hentes både ­hygienegevinster og HMS-gevinster. 

De som jobber på slaktelinja får også nye arbeidsplattformer. Før kunne plattformene bare reguleres i høyden, men nå kan de også reguleres fram og tilbake. Dermed blir det enklere å finne den beste arbeidsstillingen.

– Gamle Nortura Tønsberg var bygd for å slakte 120 griser i timen, men nå har vi klart å komme opp mot 180 gris i timen på det meste. Det nye slakteri er bygd for 240 griser per time. Etter kun to måneders drift slaktes det nå 240 griser i timen, sier Dale. All gris fra Rudshøgda slaktes nå i Tønsberg.

Kjøttprosent, sjokk-kjøling og vakuum
Nortura Tønsberg er det andre svineslakteri i Norge hvor det er automatisk avlesning av kjøtt- og fettprosent på slaktelinja. Furuseth har også dette. Dermed forsvinner mannen med GP7-apparatet fra linja. Men noen få griser fungerer ikke i automatikken, og da må en fortsatt bruke GP7. 

Nytt i Tønsberg er det også at det går ei vakuumrenne omtrent som i et slaktegrishus under slaktelinja. Det meste av blodet og slakteavfallet samles i vakuumrenna. Det er dermed minimalt som forsvinner i vann og avløp. 

– Dette gir en stor miljøgevinst, opplyser Dale. Slakteavfallet går inn i biogassproduksjon til Greve Biogass ei mil lenger sør. Mer nytt i Tønsberg er også ny sjokk-kjøling. Den er viktig, ikke minst for muligheten til å ta vare på biprodukter. Biprodukter må kjøles ned raskere og til en lavere temperatur enn det som er nødvendig for selve griseslaktet. Det får de til nå.

Mucosa og pølsetarmer
Med større volumer blir det også mer lønnsomt å ta vare på biprodukter. I kjelleren på Nortura Tønsberg er det bygd en stor ny avdeling for dette. Svinetarmer og Mucosa er to nye biprodukter fra anlegget som tidligere var avfall. Mucosa tas fra tynntarmen, og er viktig for sykehus til bruk i operasjoner. Nå lages dette i Norge. Fra det nye slakteriet kan en faktisk lage Mucosa for flere millioner kroner. Og svinetarmene vaskes nå grundig, pakkes i store poser og legges i tønner. Tønnene sendes med bil Nederland for spesial­behandling, før de går inn i pølseproduksjon. 

Med ny slaktelinje og sjokk-kjøling blir samtidig kvaliteten på alle biprodukter bedre. Det betyr igjen bedre råmaterialer til for eksempel pølseproduksjon. Nortura Tønsberg er nå  Norges største pølseprodusent. Og levera som dels måtte kastes tidligere, kan nå utnyttes 100 prosent til leverpostei og andre produkter.  

– Vi har investert mye for å utnytte biprodukter bedre. Dette er tunge investeringer, men de blir lønnsomme med det store volumet vi har fått på svineslakting, avslutter Tore Dale.