Nye husdyrgjødselkrav på trappene i 2012

Nye husdyrgjødselkrav på trappene i 2012

I løpet av vinteren kommer det trolig forslag til nye husdyrgjødselforskrifter. Hvis myndighetene velger å skjele til de svenske arealkravene, kan skjerpede arealkrav bak hver gjødseldyrenhet komme på tale.

Og det kan bli dyrt for mange norske husdyrbønder. Landbruks- og matdepartementet (LMD) er nå i gang med å revidere de gamle forskriftene fra 2003. Dette skjer i samarbeid med miljø-, helse og omsorgsdepartementet. Hensikten er å redusere forurensningen fra husdyrgjødsel, og utnytte gjødselvarer av organisk opphav bedre. Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ i LMD sier til Svin at han håper departementet kan komme med et høringsutkast til nye forskrifter i løpet av vinteren. Men det er mange faglige skjær i sjøen.

4 dekar per gjødseldyrenhet

I dag er én gjødseldyrenhet (GDE) ei melkeku. Alle andre dyreslag er omregnet i forhold til dette (se egen sak om hvor mange griser det går per GDE). – Her er vi ved et av kjerneproblemene. Forskriftene er ikke revidert siden 2003, og vi vet at det har rent mye vann i havet siden den gang. Ei ku er ikke lenger det samme som ei ku var for mange år siden. Hvis vi ser på kurvene over produsert kjøttmengde (gjelder både storfe og svin. red. anm.) og sammenholder det med hvor mye fôr som er brukt for å produsere denne kjøttmengden, så ser vi at kurvene glir stadig lenger fra hverandre. Vi får altså mer kjøtt per kilo fôr vi bruker. Vi må derfor se på gjødseldyrenheten med nye øyne. Og hva er det reelle innholdet i gjødsla i dag? sier Lyssandtræ.

Stort statlig fagseminar

I september ble det i regi av Statens landbruksforvaltning holdt et stort seminar om problematikken. Her var fagfolk og forskere ved en rekke nasjonale institusjoner representert. Det har kommet mye ny kunnskap om husdyrgjødsel de siste åra. Blant annet ble det i sommer gjort konsekvensberegninger for Rogaland av eventuelle skjerpede gjødselkrav (se egen sak). Men forskriften omhandler også slam, kompost og diverse former for annen organisk gjødsel. Det er fortsatt mange uavklarte faglige spørsmål i forhold til endringer av forskriften. En har ikke gode nok tall for gjødselmengde ved forskjellige ytelsesnivåer, og hvordan fosforinnholdet i gjødsla påvirkes. Fosforinnholdet er blant annet styrende for hvor mye gjødsel som kan brukes. En savner også tallgrunnlag for å oppdatere gjødselnormene. Mange erkjenner at dagens normer er feil. Dette kan gå på både innhold og mengde, og dermed påvirke for eksempel gjødseldyrenhetsberegninger og styring av volumbehovet ved gjødsellagring.

Nye gjødselprodukter

Det kommer også stadig nye organiske gjødselprodukter, for eksempel rester fra biogassanlegg. – Der tar vi ut karbonet (CH4). Det betyr at tørrstoffinnholdet senkes uten at vi tar vekk eventuelt innhold av tungmetaller. Husdyrgjødsla kan med andre ord bli et farligere avfall. Et annet eksempel er aske fra biobrenselanlegg. Vi har flere områder som kan påvirker miljøet i positiv eller negativ retning. Forskriftene omhandler ikke bare husdyrgjødsel, men også andre former for organiske gjødselvarer, sier Lyssandtræ.

Nye forskrifter i 2012?

I løpet av vinteren håper han at departementet kan komme med forslag til nye forskrifter. Det er et mål at alle skal forstå hvorfor det er behov for endringer, og slike forslag må gis en faglig begrunnelse og forklaring før de kan sendes ut på høring. Prosessen kan derfor ende med at det kommer nye husdyrgjødselforskrifter i løpet av 2012. – I dag er kravet til husdyrgjødselspredning fire dekar jord bak hver gjødseldyrenhet. Er det aktuelt å skjerpe dette kravet? – Vi er nå inne i en prosess for å avklare dette. Målet er mest mulig miljøvennlig og ressursvennlig gjødselspredning. Men hvis kunnskapen tilsier et behov for tilstramning, så kan svaret bli ja. Norge har både nasjonale og internasjonale miljøforpliktelser, og vi må løse disse utfordringene. Miljøkravene må veies mot de belastninger de kan medføre. Innskjerping av krav kan utløse kostnader for næringa, og miljøkravene må veies opp mot dette. For eksempel vil endring av spredetidspunkter lett kunne gi økte kostnader til gjødsellagring og transport, sier Frode Lyssandtræ i landbruks- og miljøverndepartementet.