Nybegynner som trives godt med grisen

Nybegynner som trives godt med grisen

Bernhard Honnstad Bøe angrer ikke på at han bygde for gris. Kua er trivelig, men han liker seg nok enda bedre i grisehuset. Nybegynneren ble nysgjerrig da han fikk høre om purkeringen lenger sør i fylket.

– Ja, jeg hadde egentlig grublet lenge på om jeg skulle begynne med gris. Da muligheten dukket opp syntes jeg det hørtes spennende ut. Etter å ha deltatt på et informasjonsmøte og en studietur til purkeringen i Skjåk, gikk det slag i slag. Da var jeg nok solgt, forteller Bernhard Honnstad Bøe i Surnadal.

Han var den første som fikk drektige purker fra navet i den nystartede purkeringen til Edvin Lindseth i Tresfjord, 16 mil lenger sør. Det skjedde 20. januar 2006. Da hadde bygging og planlegging blitt gjennomført i rekordtempo siste halvdelen av fjoråret. Det var bare så vidt at første avdeling var klar til å ta i mot til grising.

Garden til Honnstad Bøe ligger fem-seks kilometer nord for sentrum i Surnadal. Her har det vært melkeproduksjon, som hos så mange andre i denne vakre og frodige jordbruksdalen. Fortsatt er det melkekyr i det gamle fjøset på gården, men planen er nok etter hvert å selge melkekvota og satse mer på gris.

Det startet altså etter førsteslåtten i fjor sommer. Da startet gravingen av huset, som har et innvendig areal på 485 kvadratmeter. Det er to helt like fødeavdelinger i huset, og de er atskilt med en vegg. Det er 21 fødebinger (FS) i hver avdeling, hver på 2,40 x 3,15. Sju av bingene ligger mot yttervegg. Bernhard ville ha gjennomgang med mulighet til å kunne gå en runde i avdelingen. Lufta kommer inn gjennom himlinga og siger ned gjennom de porøse takplatene. Normalt er ikke vinteren spesielt kald i Surnadal, men det hender at det kan være dager med temperaturer ned mot minus 20 og 25.

Hver åttende uke får Bernhard 20 drektige purker. Oppstarten har gått greit, og han er godt fornøyd med hvordan huset fungerer. Det kan bli tilløp til litt halebiting når grisungene går igjen i bingen.

Noen griser fôres fram i gamlefjøset, men ellers selger han smågrisene (28–30 kilo) til en slaktegrisprodusent i bygda, som henter dem sjøl. Bernhard har nå hatt tre puljer igjennom, og den fjerde er underveis. Resultatene varierer, men den første pulja gikk egentlig best. Da ble det 10,6 avvente, men resultatet sank i andre pulje. Den tredje pulja var omtrent som den første.

– Jeg har full løsdrift under hele grisinga. Grisene ligger i alle retninger, men heldigvis ikke mye på rista. De vil helst ligge på det faste gulvet. Jeg har tørrfôringsanlegg, og det var jeg bevisst på at jeg ville ha. Når jeg går over til Kvikk så vokser grisungene utrolig fort, sier Bernhard.

Han er som sagt ikke alene om å være svineprodusent i Surnadal. Det er 8–9 medlemmer i den lokale svineavlsforeningen, og de treffes og holder jevnlig kontakt. Nå ser de fram til nytt studiehefte og nye sammenkomster utover vinteren.