Publisert: 26.11.2009 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Ny vår for Audun

Ikke alle som flytter til Oslo er tapt for bygdelivet. Etter ti år i «utlendighet» har Audun Flåtten kjøpt og overtatt gården etter onkelen sin, og nå er det gris for veldig mange av penga.


Ny vår for Audun

Ikke alle som flytter til Oslo er tapt for bygdelivet. Etter ti år i «utlendighet» har Audun Flåtten kjøpt og overtatt gården etter onkelen sin, og nå er det gris for veldig mange av penga.

– Ja, det er vel det, men jeg synes ikke jeg har kommet så aller verst fra det, sier Flåtten.

Med stor egeninnsats og hjelp av faren har han helrestaurert det gamle kombinertgrisehuset til et moderne slaktegrishus, samt bygd en ny og svært romslig gjødselkum. På den måten har han tatt høyde for at det kan bli mulig å intensivere produksjonen på et senere tidspunkt. Egeninnsatsen har vært stor.

Audun pigget sjøl ut 150 tonn med gammel betong, og mesteparten er kjørt ut for hånd i trillebår. Han leide en liten gravemaskin med pigger når han skulle pigge ned gjødselrennene. Det sparte nok armene en del støt og risting, men det gikk vesentlig saktere. Innredning og vannopplegg har de også montert sjøl.

Har prøvd seg før

– Det er krevende å drive godt med slaktegris, men jeg må innrømme at det kanskje hadde vært enda mer utfordrende å ha purker og smågrisproduksjon. Vi får se hva tida bringer, sier Flåtten.

Tidligere jobbet han mye på gården som han kjøpte etter onkelen sin. I 1997 ble onkelen utsatt for en ulykke som sendte ham til Sunnås for opptrening. På den tida drev Audun grisehuset hans på timelønnsbasis. Det var kombinert produksjon i grisehuset den gangen.

Så ble det fem år på landbrukshøgskolen på Ås for Audun, og deretter fem år i Animalia med ansvar for tidsskriftet Go’mørning, årsmeldinger, faktaark og annet. Når han nå har kjøpt en gård på 270 dekar og satset på slaktegrisproduksjon og planteproduksjon, så er planen å utnytte stillere perioder på vinteren med oppdrag for Animalia og kanskje andre.

En ny vår

Men nå er det vår, og Audun koser seg når vi rusler rundt på det vestvendte tunet i det nye kongeriket hans. Sola varmer litt, og du kan høre fuglekvitringen og kjenne den friske, varme vårlufta som stryker over gamle trekroner og forbi hushjørnet. Høsthveta og graset blir grønnere for hver dag som går. En ny vår har begynt, også i Auduns liv.

– Du ville ikke restaurere det gamle kombinerthuset til fortsatt kombinert produksjon?

– Jo, egentlig hadde jeg lyst til det. Det er spennende med purker og smågrisproduksjon. Men det var vanskelig å få til gode innredningsløsninger i gamlebygningen, og produksjonen ville blitt ganske liten. Jeg valgte derfor å bygge en større slaktegrisavdeling der i stedet. Det er tomteplass til å bygge på for purker og smågriser senere hvis jeg skulle få lyst til det. Den nye gjødselkummen har kapasitet til 1630 kubikkmeter, så det skulle være litt å gå på, sier Flåtten.

Han har investert for om lag halvannen million kroner i ombyggingen. Da er kostnader til gjødselkummen på anslagsvis 400 000 kroner inkludert.

Moderne slaktegrishus

Slaktegrishuset har 398 slaktegrisplasser hvis en regner en kvadratmeter per gris. I april ble det satt inn 390 griser fra ulike leverandører. De kom til et moderne slaktegrishus med tverrstilte, djupe og romslige binger, god ventilasjon, ny Egebjerginnredning og nytt tørrfôringssystem med doble automater. Det er tre drikkenipler per automat, og disse kan stenges hvis behov. I tillegg er det vanlig drikkekar med vannspeil. Audun håper det kan øke vannopptaket. Bingene er 2,35 x 6,5 meter store.

– De er kanskje litt djupere enn optimalt, men jeg måtte naturligvis tilpasse løsningen til det huset jeg har. Det hender at det er tendenser til urenslighet under overdekningen i noen av bingene, men stort sett fungerer de greit. Bingene er tørre og fine. Det er tørrfôring etter appetittmetoden her. Nederst i automatene er det en metallring som grisene kan skubbe trynet sitt på. Da drysser fôret ned, og mengden kan reguleres. I starten trodde jeg at det riktige ville være å justere disse automatene slik at de ga lite når grisene var små, og så øke utslippene etter hvert. I praksis er det egentlig helt omvendt. Dyra lærer seg fort teknikken, så nå innstiller jeg åpningen så det drysser ut mest i starten slik at de får det de skal. Etter hvert som de skjønner poenget så får de ut mer, og da kan nedslippsmengden strupes litt inn, sier Flåtten.

Kan puste ut litt

– Det blir et helt nytt liv for deg dette. Er det mange aktive produsenter i nærmiljøet rundt deg?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Det er mange flinke og aktive produsenter i dette området, og det er jeg glad for. Foreløpig har jeg ikke hatt tid til å være så aktiv i svinemiljøet sjøl, men det har jeg lyst til å rette på. Det er fortsatt ting igjen å gjøre i og rundt grisehuset, men nå kan jeg puste litt ut siden grisene er i gang inne. Det går an å drive slaktegrisproduksjon på flere måter, men målet mitt er å ha trivelige griser, god dyrevelferd og helse. Så får vi håpe at økonomien følger etter. Jeg merker at jeg var mer opptatt av kalkyler og markedsinformasjon før jeg bestemte meg for å bygge. Når prosessen først var i gang så fikk jeg så mye annet å tenke på og henge fingrene i at markedsutviklingen kom litt i bakgrunnen. Men den interessen kommer nok fort tilbake, tror Audun Flåtten.