Ny teknologi øker spermienes levetid

Ny teknologi øker spermienes levetid

En sprø idé har resultert i helt ny og revolusjonerende teknologi når det gjelder å forlenge spermienes levetid. Geno, Norsvin og et Sintef-selskap i Trondheim har nå søkt patentering av teknologien.

– Dette har vært gøy å jobbe med. Det dreier seg kort og godt om å gjøre det enklere å få kyr og purker drektige, sier forskningssjef Elisabeth Kommisrud i Geno og reproduksjonsforsker Ann Helen Gaustad i Norsvin. Sammen med forsker Geir Klinkenberg i Sintef Materialer og kjemi ble det sendt søknad om patentering av den nye teknologien allerede den 4. juli 2006.

Vi har med andre ord med et langt løp å gjøre, og det omfattende prosjektet har pågått i det stille over mange år. Men nå begynner ting å materialisere seg, selv om oppdragsgiverne fortsatt er tilbakeholdne med å detaljere teknologibeskrivelsen. Vi vet at også andre seminselskaper i verden jobber med å forlenge holdbarheten av sæddosene, men som regel er da fortynningsvæsken det jobbes med. I dette tilfellet er det snakk om å ta i bruk en helt ny og revolusjonerende teknologi. Poenget er å gjøre levetida til spermiene lenger enten før eller etter inseminasjonen, helst begge deler.

Prøving i større skala

– Hittil har den nye sædkonserveringsteknikken vært utprøvd i mindre skala. Men resultatene har vært så lovende, både for storfe og gris, at vi nå tar prosjektet et skritt videre. I høst er målet å avle fram 1100 grisekull og gjennomføre cirka 1000 inseminasjoner på storfe. Vi jobber nå med å finne besetninger som kan passe til denne utprøvningen, forteller Gaustad og Kommisrud til Svin.

Etter uttestingen blir det så opp til Norsvin og Geno å bestemme seg for om dette er en teknologi selskapene ønsker å bruke for å lage salgsprodukter til kundene sine. Innføring av den nye teknologien vil kreve en del tilpasninger. Kommersielle produkter av den nye teknologien kan neppe ventes på markedet før i siste del av 2009 eller senere.

Kan forenkle hverdagen

Allerede i 2003 innledet Norsvin og Geno prosjektet i samarbeid med SINTEF. Tilnærmingen har vært ny og revolusjonerende, og søkelyset har hele tiden vært rettet mot å kontrollere prosessene som skjer både før og etter inseminasjonen.

I dag stilles det store krav til svineprodusentene når det gjelder å finne riktig tidspunkt for inseminering og hyppig kontroll av dyra. Hvis teknologien slår til som en håper, vil gode resultater kunne oppnås i grisehuset og fjøset uten at tidsfaktoren er like kritisk som i dag. Det vil kunne spare bonden for kostnader, og kanskje også forenkle logistikken for seminselskapene.

Tung forskningsstøtte

Forskningsarbeidet har siden 2003 vært drevet i to treårs-perioder, tungt støttet av Norges Forskningsråd. Det er snakk om tosifrete millionbeløp som er brukt så langt. Vi snakker om et av de absolutt største samarbeidsprosjektene som Norsvin og Geno har engasjert seg i.

Det er forskjellige problemstillinger i prosjektet for henholdsvis Geno og Norsvin. For gris er teknologien først og fremst interessant for fersk sæd, mens Geno også er interessert i hvordan den kan brukes på frossen sæd.