Ny teknikk åpner nye dører

Embryokoden i svineavlen er i ferd med å bli knekt. Norsvinforskere i det forskningsrådsfinansierte prosjektet Embryotech har jobbet med å utvikle teknikker som kan komme til å revolusjonere særlig svineavlen.

Ved seksjon for småfeforskning og dyrehelse på Search-instituttet i Sandnes, som eies og driftes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), utvikler forskere i Norsvin i samarbeid med NMBU-miljøets ansatte i Sandnes teknikker som skal gjøre det mulig å anvende embryoteknologi innenfor en praktisk og økonomisk anvendbar ramme. Norsvin samarbeider også med NTNU Gjøvik, Stavanger Universitetssykehus og oljemiljøet i jakten på å finne praktiske løsninger.

Embryoteknologi anvendes i dag på andre dyreslag som storfe, hest og hund, men på gris har det i mange år over hele verden vært jobbet for å få dette til uten at koden har blitt knekt. Purkenes anatomi er en av grunnene til at ingen har greid dette før. Men intenst arbeid ved instituttlaboratoriet i Sandnes bærer frukter, og en nærmer seg gode løsninger.

Lang livmorhals
Så hvor langt har man egentlig kommet?

– Vi har jobbet mye, og da mener jeg mye, med kateteret som skal passere livmorhalsen. Nå er vi godt på vei med å få til det. Vi får kateteret dit vi skal skylle ut embryoer. Men fortsatt er det mye som skal trimmes, for eksempel modifisering av spissen. Vi har hatt mange opp- og nedturer, men det tverrfaglige samarbeidet som vi har greid å utvikle med NTNU, sykehusmiljøet og annen kompetanse i oljebransjen har gitt oss god hjelp. Tverrfaglighet må til om en skal lykkes, sier Gulbrandsen, som siden januar 2019 har jobbet for Norsvin med utviklingen av kateter og teknikker for embryoskylling på gris.

Fem purker
Det sto fem purker på Search-klinikken da Svin var på besøk. De fikk godt stell av de NMBU-ansatte som jobber her til daglig. Dyra er TN 70-purker, både 1. og 2. kullspurker. De hentes fra lokale SPF-produsenter.

– Det er stor forskjell på reproduksjonsorganene til de forskjellige rasene. De purkene vi bruker er romslige purker. Purkene trenes opp til det som skal skje, og de Search-ansatte har fått god drill på hvordan dette skal gjøres. SPF og embryo er framtida både for norsk og internasjonal svineavl, tror Bjørn Gulbrandsen.

Forsøkene blir selvfølgelig dokumentert, og de er godkjent av Mattilsynet.

Hva er embryoteknologi?

Embryo er en betegnelse for fosteret i den tidlige delen av svangerskapet, altså et befruktet egg.

Et embryo multipliserer arveegenskapene til mordyra.

I starten er embryoet en klump med celler. Det gjennomgår en lang fase i utviklingen. Et embryo kan overføres til andre dyr, og det er dette som er målet. For å få til det kreves det teknikker som gjør slik overføring praktisk mulig. En må nå fram til embryoet og utvikle en teknikk og ei utstyrspakke som gjør det mulig å skylle embryoet ut, slik at det kan overføres til andre mordyr. En av Norsvins reproduksjonsforskere som jobber med dette, veterinær Bjørn Guldbrandsen, forklarer det slik;

– Vi leter etter en metode som fungerer rent teknisk/praktisk, men som også må kunne brukes innenfor svineproduksjonens økonomiske rammer. Målet er at en praktisk veterinær med interesse for faget skal kunne greie dette uten altfor store økonomiske og praktiske problemer, sier Guldbrandsen.

Hvis en lykkes med å implementere ny embryoteknologi i svineavlen åpnes det mange nye dører. Klimaavtrykket vil kunne reduseres ytterligere på grunn av bedre avlsprogrammer og mindre transport av levende dyr, noe som på sin side også vil bedre dyrevelferden. Hvis en også greier å utvikle fryseteknikker, kjønnsbestemmelse og ny genteknologi vil svineavlen revolusjoneres i forhold til dagens praksis. Biosikkerheten vil bli styrket, og svineavlen vil kunne utvikle nye og enda mer konkurransedyktige produkter.