Ny skuldersårsmanual fra Danmark

Ny skuldersårsmanual fra Danmark

Skuldersår er og blir et problem så vel i norsk som dansk svineproduksjon. Hvis du ser at purkene begynner å bli røde og irriterte på skuldrene, bør behandlingen starte. Rask innsats er viktig.

 I 2003 vedtok matvaremyndighetene i Danmark at alvorlige skuldersår (grad 4) regnes som brudd på dyrevernsloven, og at svineprodusenten skulle anmeldes til politiet hvis de leverte inn slakt med slike sår. Vi har ikke kommet til slike tilstander i Norge, men skuldersår kan være et stort problem i enkelte besetninger også her.

Utvikling av skuldersår

Danskene mener at skuldersår kan på mange måter sammenlignes med trykksår hos mennesker. De oppstår som følge av et langvarig trykk på vevet. Områder hvor knokler ligger like under huden, er spesielt utsatt. Fra mennesker kjenner man til mange faktorer som forårsaker trykksår. De viktigste er dårlig ernæringstilstand, feil og energifattig kost, nedsatt bevegelighet, høy alder, sykdom, væskemangel og forhøyet temperatur. Danskene tror at mange av disse faktorene disponerer for skuldersår også hos purker. Hos purker oppstår de fleste skuldersår i løpet av dieperioden. Når purka ligger i sideleie ved diegivning, oppstår et vedvarende trykk på vevet mellom skulderkammen og gulvet. Trykket på vevet nedsetter blodsirkulasjonen i området, og skuldersår utvikles. I verste fall medfører det at vevet over skulderkammen dør. Utviklingen av skuldersår avhenger av trykkets størrelse og varighet. For å få et ordentlig bilde av hvor alvorlig et skuldersår er, skal man både se og føle på såret. I Norge og Danmark graderes skuldersår etter følgende skala:

Grad 0 = Ingen skader eller ferske skader forårsaket av slagsmål

Grad 1 = Sår bart i huden

Grad 2 = Sår gjennom huden

Grad 3 = Dype sår ned i underhudsvev

Grad 4 = Åpent sår inn til knokkel

Forebygging av skuldersår

Allerede ved innsett i grisingsavdelingen mener danskene at man kan utpeke de purkene som er disponert for skuldersår. Slike risikopurker er kjennetegnet ved dårlig hold, høy alder, dårlige bein, sykdom eller har tidligere hatt skuldersår. Danskene foreslår derfor følgende forebyggende plan, hvor punkt 1 og 2 skal vektlegges høyt.

1. Holdvurdering og individuell fôring av purker i hele syklusen: Forebyggingen starter før purkene kommer i grisingsavdeling. Holdvurdering kan ikke kun gjøres med øynene, en må gå systematisk til verk med hjelp av hender og merkespray. Mange drektige purker ser ut til å være i bedre hold enn det de egentlig er hvis en kjenner etter. Knokkelpartiene skal ikke vises, men kjennes ved et lett trykk over knoklene.

2. Sikre godt fôropptak i dieperioden: Dårlig fôropptak fører til høye vekttap og det kan skape problemer for videre reproduksjon for purka. Det er viktig å ta hensyn til en del individuelle forhold som har innflytelse på purkas fôropptak i løpet av dieperioden:

• Feite purker spiser mindre enn purker i riktig hold

• Ungpurker trenger fôr også til egen vekst

• Store purker har større vedlikeholdsbehov

• Smaklighet på fôret eller fôrskifte kan redusere det daglige fôropptaket

• Mangelfull vanntilgang reduserer purkenes fôropptak

• Fôropptaket synker når temperaturen stiger

3. Risikopurker får en gummimatte lagt inn i bingen og ettersees daglig for å se om det utvikler seg skuldersår på begge sider

Kjente risikofaktorer er:

• Purker i dårlig hold

• Purker som tidligere har hatt skuldersår

• Purker som er syke eller har dårlig bevegelighet

• Eldre purker (6 – 7. kull og eldre)

• Purker som har grisingsfeber/MMA

4. Sørge for jevne, sklisikre fastgulv i fødebingen

5. Passe på at purkene reiser seg jevnlig

Behandling av skuldersår

Hurtig og riktig innsats er avgjørende for å hindre utviklingen av skuldersår. Når en begynner å se at purkene er røde og irriterte på skuldrene, bør en starte med behandling. Danskene anser trykkavlastning som den primære behandlingsformen. Tidlig behandling kan medføre:

• At purkene har bedre velferd

• At det forekommer færre milde grader av skuldersår

• At alvorlige grader av skuldersår unngås

• At færre purker avlives på grunn av skuldersår

Følgende tre trinn mener danskene bør følges:

Trinn 1: En matte legges inn i bingen straks en ser antydning til irritasjon eller begynnende sår på skuldrene til purka. Det anbefales også å smøre det røde hudpartiet med en salve som beskytter huden mot fukt og ytterlige skader.

Trinn 2: Forverres tilstanden slik at det blir hull på huden går man i gang med å vaske det betente såret forsiktig med lunkent vann. Ved betennelse legger det seg en hinne av bakterier og avfallsprodukter over såret. Det ønsker man å fjerne ved vaskingen. For å ikke skade nye hudceller, er det viktig at vaskingen gjøres forsiktig. Til slutt anbefaler danskene å påføre såret antibiotikaspray, men slikt bør konsulteres med veterinær først. Etter eventuell antibiotikabehandling kan man smøre sårkanten med salve. Den vil beskytte den friske huden omkring såret mot ytterligere fukt og skade.

Trinn 3: I de tilfeller hvor såret forverres mot grad 3, bør en hvis mulig avvenne purka, og la henne få tilgang på mykt og tørt underlag. Sårbehandlingen skal fortsette til såret er dekket av en fin, tørr sårskorpe. Formålet med å avvenne purka er å få henne tilbake i god fysisk form så raskt som mulig. Sår leges hurtigere når kroppen er velernært, i positiv energibalanse og smertefri. Danskene mener at purker med alvorlige skuldersår ikke bør inngå i produksjonen. De skal plasseres i sykebinger og behandles. Skuldersår kan ramme alle purker under gitte omstendigheter. Det er derfor nødvendig med en langsiktig forebyggende innsats, som er tilpasset hver enkelt besetning. I Norge vil mange med løsdrift kanskje få litt andre erfaringer. Noen vil antakelig oppleve at det kan være vanskelig å få gummimatter til å ligge i fred for andre purker. Bruk av mye strø, eller halmseng, er et moment som også har vært poengtert her hjemme.

For å lese hele skuldersårsmanualen fra Dansk svineproduktion gå inn på www.dansksvineproduktion.dk, faglige publikasjoner (forfattere: marianne kaiser, lisbeth brogaard petersen, poul bækbo, kaj vestergaard og heine kristensen)