Ny selenkilde, nye antioksydanter, mindre A-vitamin

– Det har skjedd en del med svinefôret fra Norgesfôr det siste året. Vi har for eksempel byttet kilde til organisk selen. Vi bruker nå organisk selen i form av selenomethionine. Vi har også byttet kilde til andre mikromineral for å sikre bedre opptak til rasktvoksende gris, forteller Kathrine Lunde i Norgesfôr. Samtidig er det redusert noe på innhold av vitamin A til slaktegris. 

– Høyt nivå av vitamin A reduserer opptak av vitamin E. Dette må derfor balanseres riktig. Det nyeste tiltaket Norgesfôr har gjort med kraftfôret er å tilsette noen nye antioksidanter for å supplere vitamin E og selen, avslører Lunde. Generelt mener hun det ikke er nødvendig å gi ekstra tilskudd av selen og vitamin E til grisen. Unntaket kan være for de som har gris med veldig høy tilvekst, eller/og hvis det kan være miljøutfordringer i besetningen. 

– Men gir du tilskudd i perioder bør du gjøre dette som en rutine, og minst hver andre dag for å ha optimal effekt, anbefaler Lunde. 

Protein, energi og fettkilde
Ellers handler fôring av slaktegris mye om å finne rett fôrslag og det å balansere protein og energi mest mulig. 

– Ved for lavt energiinnhold i forhold til protein brukes proteinet til energi og ikke tilvekst. Det gir høyt fôrforbruk, og er ikke gunstig hverken for lommebok eller miljø. Mens for mye energi i forhold til protein gir lav kjøttprosent. Ung slaktegris spiser et mindre volum og trenger derfor et fôr med et høyere innhold av protein, energi, mineraler og vitaminer enn eldre slaktegris. Samtidig forteller innhold av råprotein i fôret lite om hva grisen kan nyttiggjøre seg. Fordøyeligheten av proteinet er viktig, og viktigere jo yngre grisen er. Dessuten er det balansen mellom de ulike aminosyrene som gjelder. Vi kan redusere protein så mye som mulig hvis vi ikke passerer grensen for minimum for de enkelte aminosyrene, sier Lunde. I praksis for bonden betyr dette bruk av fasefôring, og å finne rett fôrslag. Og her kan griser være forskjellige. Det er genetikken som avgjør grisens potensial for maksimum muskelavleiring. 

Riktig fetttype og mer fytase
For ung slaktegris er det også viktig å bruke rett fettkilde. Fettkilde og mengde er viktig for fôropptaket, og unge dyr må ha et fôr som inneholder fett med høy fordøyelighet. En annen forandring i Norgesfôrs svinefôr de siste par årene er mer bruk av fytase i purke- og smågrisfôr (dobbel mengde). Det sparer bruk av fosfor og en del andre mineraler i fôret. 

– Vi har funnet dette økonomisk gunstig til purker og smågriser, men til slaktegriser er det per i dag ikke lønnsomt, sier Lunde. Mer bruk av fytase betyr mindre innhold av fosfor i gjødsla. Med ny gjødselforskrift kan mer fytase også være et aktuelt tiltak i slaktegrisfôr, og samtidig kan enda større bruk til purker og smågris bli aktuelt.

Vann og roesnitter
Grisen trives og vokser best i temperert sone. Om sommeren eller i varme perioder er fôropptaket størst om morgenen.

– Det kan derfor være gunstig å gi en større andel av fôrrasjonen da, anbefaler Elin Furrevik Gjestvang i Norgesfôr Strand Unikorn. Optimal fôring, fôropptak og fôrtildeling kan dermed variere noe fra vinter til sommer. Om sommeren er det også ekstra viktig å sjekke vann og vanntilgang. Vann er et rimelig fôrmiddel men blir ofte glemt. Ellers er fiber og roesnitter gunstig også til slaktegris. Roesnitter er fordøyelig fiber som gir energi i en lang periode, god metthetsfølelse, og kan virke positivt i forhold til halebiting.

Året 2018 viser oss dessuten at tilgang og priser på ulike råvarer kan komme til å svinge mer framover. I år er det for eksempel for lite havre. Det betyr endring i hva grisefôr inneholder. Samtidig kan forbrukertrender påvirke hva slags gris vi egentlig vil ha. Og grisen blir hva den spiser. 

– Dette gir både muligheter og utfordringer for fôrbransjen framover, avslutter Gjestvang.